Sør-Trøndelag historielag

ET PAR DAGE PÅ ØRLANDET

På bar veg kørtes en fredag formiddag nedover Gauldalen, fra Haltdalen til Klett. Derfra vestover gennem tunellerne på rv 39 til Orkanger, og videre langs fjorden til Valset. Her ventet ferja med åpen bovport ( innkjøring ), – altså ingen ventetid. Ukjennt, og gennem et vegbygg-projekt, fannt een ved god skilting fram til den herskapelig utseende Hovde gård. Ble vist til Låven, som var ominnredet med flere rom oppe under taket. Rommene har navn etter kyr.

En times hvil oppå sengen vekte nye krefter, – til en tur ut å se på omgivelserne. Langs vegen lå fortsat en halv meter hard snøkant, men en flatklemt Hestehov varslen en ny vår. Tettbygde boligfelt med låge rekkehus dekket de tidligere jordbruk for næringstvekster til dyr og folk. Et skilt berettet om Ellinghaugen, – een av mange gravhauger langs hovedferdslsåren på fjorden til Trondheim. På en fjellknaus lengre sør var støypt et oppholdssted for en funksjon i besettelsesåra 1940-45. Mellem bilvegen og sjøen lå en 100m bred tørlagt fjære, hvor noen gjess gikk å plukket. På stubb-åkrene ovenfor vegen gikk en flokk langhalsede svaner. Også en liten flokk rådyr gikk der å søkte føde.

Tilbaketuren gikk ned og opp i et boligfelt mellem gården og stranden, sidevegene har navn etter båter og bruk på land: Naustbakken med Landfestet, Auskaret, Vabeinet, Nothenget, Midtrommet og Framskottet Vinkelbygget til låven var det tidligere fjøs, nå gjort om til restaurant med kjøkken. Borde og benke var plassert i kubåsene mellem forgange og gjødselsrenner. På tømmerveggene hang bilder av kyr og folk. Også taket var lagt med trebjelker og -bord. Fikk servert torskenakke med potetstabbe og stekt løk, dertil et glas øl. Det smakte og mettet.
Det lille rom med rent bad til een person ydet bekvemt opphold for natten.

NESTE DAG 25. MARS

I et skinnende rent høgloftet rom med store døre og vinduer sto borde med alskens morgenmat og drikke. I spisesalen med store vinduer ut mot hagen mot sør, sto fint dekkede borde med tekstilduk og spisebestik. Alt i stil med den tidligere husmorskole (1923-60). En porsjon gryn, et par brødskiver med the og en nystekt vaffel var en nytelse, og et solid grunnlag for dagen. I herlig sol og på nesten bilfri veg over land og langs Bjugnfjorden til Botngård, gikk det lett å finne fram de ca. 12 km til Mølnargården. Den var et solidt gammelt gards- og sjøbruk med flere bygninger ,- nå gennemrestaurert til museumsutstillinger og -virksomheter. Opp låvebrua med sving, og inn et stort rom med utstillinger av utstoppede fugle i glasskape langs kortvegg mot fjorden, gjenstande og geologisk utstilling på lagveggene. Her ble vi mottatt med påsmurt brød og kaffe. I naborommet med benke i trappetrinn oppover var plass til mange, og der ble årsmøtet avholdt den følgende time.

Gode forberedelser sikret glidende gennemføring. Forhold i Landslaget ble drøftet og kloge innlegg om bidrag til samarbeide framført. Etter en kort pause var der interessante orienteringer fra styre og laga.
Solid og velsmakende middag med sodd og grovt flatbrød bakt i gårdens egen steinovn, samt sviskegrøt og kaffe. Trivelig selskap blannt historiekyndige og arbejdsvillige folk, – flest i pensjonsalder.
Det faglige pogram startet med fortelling sildefangst, – beredning og handel med sild og salt. Oppbevaring av sild er avhengig av mye salt, som innførtes fra Tykland, -bergsalt, hvilket la grunnen for Hansa-kjøpmennene i sin tid. Så gikk vi på skarasnøen til baksteovnen og smia, begge oppbygd av naturstein og i funksjon. Videre ned skråninger til utløpet fra Kotengsvatnet ovenfor. Her var en kvernhus bygd opp med kvernkall og kvernsteiner, så vi fikk sett korn bli malt til mjøl. En kjempe-opplevelse. Nede ved fjorden var gjenreist to store naust som beskyttet flere robåter, en større motorbåt og alskens fiskeutstyr. Også her ble fortalt grundig om bruk,- krydret med historier. Interessant og imponerende for en innlands saubonde. I store rom under tidligere låve og stall er etablert rike utstillinger fra stenalder til notid,- bergkunst, prestekler, redskaper – – Hovedhuset er innredet originalt fra 1800-åra: kjøkken med open ildsted og det senere komfyr, større stuer – brukt som skole, og mindre rom. I andre etage er også flere rom til forskellig bruk, – eet er innredet til vevstue, hvor der fortsat arbejdes på mange små og store veve.

Av kl.17. Denne omvisning med kyndige og engagerte fortellere var mest overveldende, men viser hva interesse, kunnskaper, respekt for våre forgjengere og rimelig forståelse fra eiere og aktuelle styresmakter kan få til ved godt samarbeide.

På tilbaketuren til Brekstad var jeg oppeom travbanen på Klakken og innom
Bjugn kirkegård. Begge lå under 10-30 cm hard skarsnø. Godt å komme
til hvile i mit lille rom på Hovde med druer og pærer.

GRANDEFJÆRA, SØNDAG 26. MARS

En lokal medarbeider i historielagenes virksomheter hadde sagt sig villig til å vise og fortelle om ytre Ørlandet i dag. Vi kjørte SV fra Hovde i Brekstad til vegen nordover mellem fjorden og lufthavnen.
Det flate landskap utover mot fjorden ble inndemmet 1957-67 .

Området på 2,6 kvadrat-km. (vel 2 tus.da.) ble drenert med kanaler, som slepper vannet ut gennem sluser i demningen, 2,5 km. Disse lukker sig ved flo sjø i fjorden og åpner sig ved fjære sjø, så de stenger for sjøvatn og slepp ut vatn fra land. Tidligere gikk fjæra helt opp til fjøsmurene, – opp er kun noen få meter, hvorfor grøfting må gjøres ytterst nøjagtig for å få fall i rigtig retning. Også store og mindre stein, slik vi ser dem idag utenfor demningen, måtte fjernes for å skape marker til gras- og korndyrking i fruktbar jord. Flokke av svaner og gjess går å finner føde året runnt, men viperne er borte.

En enlig vindmølle står ved en gardsveg ut til demningen, men mange roterende vinger står nord- og
østover. Imidlertid skjules de på denne tur av en snøtet horisontt.

De høge dobbelte gjerder langs flyplassen virker skremmende , likeså de mange fraflyttede gardsbygninger. Men de er følgerne av notids forsvarstiltaka. Bunkere, skyte-stillinger og steder for krigsfangelejre minner om de utrolige mange tyske forsvarsanlegg 1940-45. Alt sammen i et fredelig jordbrukslandskap, hvor mange gravhauger minner om våre forgjengeres makt og slid.
Nær fjord og hav er og var fiskeri en tydelig virksomhet for mange. På Uthaug er firmaet Grøntved tilstede med store anlegg for mottak og behannling av sild og fisk. 300 tus. tønner med kryddersild ekspederes årlig til utland, og avskjer nyttes til andre næringsemner, – så intet går tapt. På Uthaug ligg også en fredet rekke gamle hus, Sjøgata, hvor noen av arbeiderne i fisketilvirkninen bodde.
Vi har kjørt nordom flystasjonen og videre SØ til Østrått, et stort gardsbruk, hvor de tidligere driftsbygninger nå brukes av historielaga til verksteder, magasiner og formidling. Passerte et område hvor mye torv har blitt tatt ut. Skog og boligfelter preger dette område ut mot Brekstadbukta. En golfbane ligg inntil et stort gult hus, som opprinnelig var bygd til tysk bruk. Et sted ligg et stort skipsanker med klør og stokk. Når ankeret sleppes på havbunden legger stokken sig langs bunden og en klo dras nedi og holder båten i ankerlina. Toppen av Austråttborgen vises over skogen, og vi passere
inngangen til de skrekkelig store kanoner.

Tilbake på Hovde nyter vi matje-sild, en spesiel marinert delikatesse. Mange nye opplevelser rikere, og taknemmelig for tilhørighet med historiebeviste mennesker.

Hjemturen over Bjugn – Rødsjø – Olsøya – Rørvik – Byneset – Støren gikk lett på fire hjul og tør vejbane, – i dagslys.

c.o.halvas-svendsen, Haltdalen, 27.3.2023