• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

mandag, 15 januar 2018 14:09

Samling på Gjøvik 27. januar 2018

Lørdag 27. januar inviterer Landslaget for lokalhistorie til samlingen på Strand hotell, Gjøvik.
 
Programmet begynner med lunsj kl. 13 og etter lunsj vil vi informere om de to store prosjektene vi har fått midler til.
Det første prosjektet, videreføring av Lokalhistorie i skolesekken, har fått tildelt over 3 millioner kroner. En god del av disse midlene skal tildeles historielagene på bakgrunn av innsendte søknader til prosjekter med barn og unge. Det andre prosjektet er et kartleggings- og digitaliseringsprosjekt hvor fokuset ligger på historielagenes årbøker, men også andre publikasjoner lagene gir ut.
 
Selv om programmet begynner lørdag er det mulig å komme allerede fredag, men vi har ikke noe formelt program da. På lørdag vil det være middag kl. 18.30, og dere er hjertelig velkommen til å være med på den.
Landslaget har dessverre ikke mulighet til å bære kostnader knyttet til deltakelse.
Dagpakke lørdag kommer på 550 kr og dette inkluderer lunsj.
Dagpakke samt middag lørdag kommer på 990 kroner.
Om dere blir med først etter lunsj koster dette 200 kroner.
I fall noen trenger overnatting fra fredag til lørdag er det bare å ta kontakt med sekretariatet.
 
På grunn av servering trenger vi tilbakemelding fra dere som kan delta. Frist for dette er onsdag 17. januar.
 
Velkommen til Gjøvik!
 
torsdag, 21 desember 2017 15:55

Store pengegaver og økning av driftsstøtten

Landslaget for lokalhistorie har fått 3,26 millioner kroner til videreføringen av prosjektet Lokalhistorie i skolesekken. En stor del av disse midlene vil bli delt ut videre til historielag som midler til prosjekter med barn og unge.
 
Vi arrangerer en samling på Gjøvik lørdag 27. januar hvor det blir informert om dette prosjektet og hvilke store muligheter dette gir lokale historielag.
 
I tillegg til denne store gaven har Landslaget også fått en økning i sin driftsstøtte på 200 000 kroner. Det gjør at vi nå får 868 000 kroner av Kulturrådet til organisasjonens drift.
 
Vi har også fått 145 000 kroner av Kulturrådet til et prosjekt som tar sikte på å digitalisere historielagenes publikasjoner.
 
Mer informasjon om alt dette kommer!
tirsdag, 19 desember 2017 16:22

Ny utgave av Lokalhistorisk magasin!

Lokalhistorisk magasin 4/17 har Skogen som tema og her gjengis redaktørens forord:

Där björkarna susa

I Norge er bare 3 % av arealet dyrka mark. Ikke akkurat voldsomme mengder, men så er jo også geografien her til lands prega av «høge fjell og djupe dalar». Og holmer, øyer og skjær. Og ikke minst skog. Hele 37 % av Norge er dekket av skog, og et overslag fra 2012 viste at vi hadde rundet 10 milliarder trær i Norge, en fordobling fra 1922. Av dette er det nesten fire milliarder bjørk, tre milliarder gran og nesten halvannen milliard furuer.

Skogen har hatt og har fremdeles stor næringsmessig betydning i landet vårt, og er også et viktig klimaverktøy, i og med at den binder og lagrer CO2. Lars Peder Brekk uttalte som landbruksminister i 2009 at det å plante og hugge skog var et viktig klimatiltak, og at den beste måten å bruke skogressursene som klimaredskap på, var å øke hogsten slik at man kunne erstatte mer fossilt brensel. Klimagevinsten ville øke jo mer man utnyttet skogen og plantet ny. Mange klimadebatter har rent ut i sanden etter den gang, og argumentene kan være annerledes i dag. Det er ikke nødvendigvis lenger slik at en gårdbruker drar ut i skogen med motorsag og traktor og driver fram skogen litt etter litt, mens han skåner brukbare lauvtrær og tar hensyn til kulturlandskapet generelt. Store skogsmaskiner som farer mer hardhendt gjennom terrenget og etterlater seg merkbare avtrykk er regelen mer enn unntaket.

Men skog er ikke bare kommersiell drift. Det er også stillhet, rekreasjon, trening og, om ikke i så stor grad som før, matauk. Eller kanskje man kan ane en liten renessanse i så måte? Det kan virke som om et økt fokus på utendørs trening, ren natur, ren mat, og mindfulness og andre stressmestringsteknikker har blåst ny vind i – eller gjennom – skogen. Det er en allmenn oppfatning at nordmenn liker seg ute i naturen. Mange som ser oss utenfra, fra andre land og kulturer, kommenterer gjerne hvor glad nordmenn er i å gå på tur. Tynnull, vindtøy og goretexsko burde ha vært bunaden vår. Votter, lue og skjerf likeså. Kanskje er dette overdrevet. Kanskje er dette bare et bilde vi har på oss selv. Men det å hente ved i egen skog, plukke sopp og bær – det er ikke helt borte.

I barnehager og på skoler arrangeres det bær- og sopplukkerdager, og det er viktig at man sår slike ting inn naturlig og i en tidlig alder. At man som liten får forståelse av at det å bruke skogen til ulike formål er en mulighet. Den norske allemannsretten sikrer oss det, selv om man skal ta hensyn både til type bruk, sårbare viltområder og utnyttelsen av ressursene. Mangfoldet i både flora og fauna må tas vare på, og regulering av dette er en nødvendighet for å unngå rovdrift.

Nå nærmer det seg jula, og det annonseres på oppslagstavler og i aviser om skogteiger hvor man kan ta med seg ungene og hogge sitt eget juletre. En bålpanne med god fyr, gløgg og pepperkaker hører også med. Etterpå får vi skogen inn i stua med et vakkert pyntet juletre. Vel, det er mulig det er importert fra Danmark. Og klimaregnskapet på akkurat den importen kan muligens diskuteres. Men at skogen – i alle dens ulike varianter og sjatteringer – er en ressurs på mange ulike måter, det er i alle fall udiskutabelt.

Audhild Brødreskift

tirsdag, 19 desember 2017 16:15

Julestengt

Landslagets sekretariat har stengt fra torsdag 21. desember til tirsdag 2. januar.

 

Om noe haster kan generalsekretæren nåes på epost Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

 

Vi ønsker dere alle en god jul og et godt nyttår!

onsdag, 29 november 2017 13:25

Nytt telefonnummer

Landslagets gamle telefonnummer, 73 59 63 95, er ikke lengre i bruk.
 
Sekretariatet kan nås på mobiltelefon og nummeret er 950 39 727.
 
Kontaktinformasjon er alltid oppdatert på Landslagets nettsider.

Nå har historielag i Hedmark, Oppland og Troms mulighet til å søke om inntil 25 000 kroner for å lage formidlingsopplegg for barn og unge!

 

Les mer om hva dere kan søke penger til her

 

Søknader mottas frem til 1. november.

fredag, 19 mai 2017 10:26

Samling i Oppland

Landslaget for lokalhistorie inviterer til en samling for historielag, kommuner og museer i Oppland 1. juni. Samlingen er en del av prosjektet «Lokalhistorie i skolesekken» og formålet er å jobbe fram gode opplegg for Den Kulturelle Skolesekken som tar utgangspunkt i lokalhistorie og kulturminner.
 
Landslaget håper alle historielag i Oppland vil være representert på samlingen!

Påmelding innen mandag 22. mai til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
torsdag, 27 april 2017 13:58

Heimen 1/2017

 
Heimen er nå publisert for første gang i en fullstendig gratis utgave, tilgjengelig for alle. Du finner tidsskriftet her:
 
 
Heimen kan leses direkte i nettleseren din, eller du kan laste den ned som PDF.
 
Frå redaksjonen
Heimen har med denne utgåva starta på første årgang av ope, elektronisk publisering. Denne publiseringsmåten har fleire fordelar. Den gir gratis tilgang for alle, utan abonnementskostnadar, den er lett tilgjengelig, og den gir gode søkemuligheiter. Likevel kan det vere gode grunnar for å ha tidsskriftet i papir. Mange vil helst lese på papir. Viss ein berre har den elektroniske versjonen, vil ein i så fall måtte ta utskrift, og ein får alle desse papirlefsene som det er vanskelig å halde styr på. Da er hefta utgåve absolutt å føretrekke. Synspunkta frå Heimens redaksjonsråd er heilt klare på at ein ønsker ei trykt utgåve i tillegg, så tidsskrifteigar vil no undersøkje interessa for ei trykt parallellutgåve av Heimen blant medlemslag og andre abonnentar. Tidsskrifteigar har kalkylar som tilseier at ei trykt utgåve på abonnementsbasis vil bli heller rimeligare enn det abonnementet på den tidligare trykte utgåva kosta. Redaksjonen vil oppfordre alle til å svare på undersøkinga frå Landslaget.
 
Frå årsskiftet 2016/17 er redaksjonen blitt utvida med éin person, Hanna Mellemsether. Hanna er seniorrådgjever for forsking ved Museene i Sør-Trøndelag, er utdanna historikar og har mangeårig fartstid innafor museumssektoren. Med dette har redaksjonen fått styrka kontaktflata til det museumsfaglige miljøet.
 
Sjølv om temanummer ikkje var planlagt denne gongen, har artikkelstoffet med eitt unntak eit par fellesnemnarar: det tar for seg det nordlige Noreg, særlig Finnmark, og det rører for ein stor del ved samisk historie. Om dette er ein sum av tilfeldigheitar, passer det i alle høve godt med tanke på markeringa av det første samiske landsmøtet som vart halde 6.–9. februar 1917 i Trondheim.
 
Først blant artikkelforfattarane er Øyvind Ravna. Han tar for seg «Nye bidrag til eiendomshistorien i Finnmark». Eigedomshistoria i Finnmark avvik i betydelig grad frå det som er tilfelle for resten av landet idet den dominerande oppfatninga opp til i dag har vore at staten har vore eigar av Finnmark frå dei eldste tider. Trass i at betydelig forsking gjennom dei siste femti åra viser at bygdefolket i Finnmark har hatt veletablerte bruksrettar frå langt attende, heng det framleis att ei oppfatning om at privat eigedomsrett i Finnmark kom i stand gjennom ein kongelig resolusjon i 1775. Artikkelen undersøkjer eksistensen av privat eigedom uavhengig av lovgiving og peiker på at ny forsking og kjelder som ikkje tidligare har vore brukt, men som er relevant for eigedomshistoria i Finnmark, må nyttast i større grad i avklaring av eigedomsrettslige forhold i Finnmark.
 
Neste artikkelforfattar er Torstein Johnsrud. Han tar for seg «Finnmarkshandelen i en brytningstid 1789–1811: Kva kan toll-listene fortelje?» Johnsrud har kunne nytte det transkriberte materialet frå prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister (PHTS) til å undersøkje handelen som gjekk over Hammerfest og Vardø tollstader. Desse tollstadene vart oppretta i 1789 med føremål å liberalisere handelen i håp om at det ville gi økonomiske forbetringar i Finnmark, noko dei tidligare handelsmonopola ikkje hadde bidrege til. Tollstader vart etablert i dei nemnde byane for å overvake inn- og utførsel av varer. Johnsrud samanliknar handelen i dei to Finnmarksbyane og skildrar korleis den britiske blokaden av norske hamner verka inn etter 1807 og som gjorde at føring av toll-lister vart nedprioritert. Han konkluderer med at krig og blokade gjorde at det liberale handelsregimet ikkje vart prøvd under normale omstende. I kva grad det var ein suksess, er derfor vanskelig å vurdere.
 
Torbjørn Kalberg har sett på historieskrivinga om birkarlane – birkarane i modernisert form – i artikkelen om «Svenskehandelen som tok slutt». Frå å ha blitt oppfatta som valdelige skatteoppkrevjarar i sameland er dei i nyare tid heller blitt framstilt som lokale bønder som dreiv varebyte med samar til gjensidig nytte. Den tidligare negative omtalen hang saman med statsmaktas framvekst. Styresmaktene ønskte å sikre seg tilgang til den marknaden som birkarlane hadde bygd opp. Dei dreiv kampanje som sette birkarlane i eit dårlig lys, og dette nedfelte seg i bestillingsverk og andre skriftlige framstillingar. Det vart også framstilt slik at det var kongelige privilegium som gjorde handelen mellom birkarlar og samar mulig, men dette er også eit syn som ein har gått bort frå.
 
Artikkelen «Isaac Olsen – lærer og forkynner» tar utgangspunkt i den handskrivne kopiboka på nærare 1000 sider som forkynnaren og læraren Isaac Olsen (ca. 1680–1730) etterlet seg. Skjelmo og Willumsen argumenterer for at Olsen var ein viktig premissleverandør når det gjaldt opptakten til misjon blant samane i Finnmark. Forfattarane framhevar korleis Isaac Olsen som lærar tok i bruk den munnlige forteljartradisjonen som var så levande i dei områda kor han hadde sitt virke. Som forkynnar gjorde han ei absolutt kopling mellom det førkristne og samisk trolldom. Å få samane til å ta imot kristendommen innebar ifølgje Isaac Olsens tolking eit klart brot med ei religionsutøving som botnar i førkristen tankegang.
 
Ine Fintland har undersøkt arkivarrolla og arkivfaglig leiing på 1800-talet gjennom materiale etter Henrik Wergeland og Michael Birkeland. Dei profesjonelle utfordringane ein stod ovafor på den tida, er temmelig like dei ein har i dag, sjølv om media er ulike. Kjernespørsmåla gjeld kva ein skal ta vare på, korleis få oversikt over materialet, kor skal det oppbevarast og korleis formidle informasjon til brukarane. Arkivskildringane er viktige instrument for tilgjengeliggjering av arkiva, og vi treng å vite konteksten som desse skildringane er blitt til i. Fintland understrekar at utvikling av arkivpraksis er ei leiaroppgåve, men det er eit felt som er lite undersøkt.
 
I bolken med meldingar har vi denne gongen ein ny sjanger, nemlig vurdering av utstillingar. Ingeborg Hjorth har tatt for seg dei to kulturhistoriske utstillingane som er sett opp i høve Tråante 2017, hundreårsjubileet for samanes første landsmøte i Trondheim, den eine utstillinga ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og den andre ved NTNU Vitskapsmuseet. Temaet for utstillingane fell fint saman med det som er fellesnemnarar for artikkelstoffet i denne utgåva av Heimen.
Redaksjonen kan også by på ei vanlig bokmelding. Boka som er lagt under lupa, er The European Witch-Hunt, meldt av Liv Helene Willumsen.
God lesing!
mandag, 10 april 2017 15:28

Lokalhistorisk magasin Nummer 1/2017

Nytt nummer av Lokalhistorisk magasin sendes ut til abonnenter og medlemslag i påskeuken. Her er en smakebit av innholdet.

 

Film er best på kino

Det ligger vel litt i ryggmargen hos de fleste av oss. Vi skal være lovlydige, og vet fra barnsben av hovedtrekkene i hva som er rett og galt. I prinsippet. Helt til det kommer til aldersgrense på kino. Da er det som en barriere brytes. Det er noe med følelsen av å vite at du er i ferd med å gjøre noe bittelitt ulovlig blandet med spenningen – for det er jo ikke noe man blir straffeforfulgt av, akkurat. Og tanken på det forsmedelige i tilfelle man blir stoppa i døra på vei inn.

For min del var det Flashdance, filmen om den 18 år gamle sveiseren Alexandra Owen som drømmer om å bli danser. Filmen ble vist i det rimelig slitte ungdomshuset «Solvang», med et gyselig grønt kjøkken, «karsksal» og trestoler med stålrør i rader foran scenen. Venninna mi var et år eldre og innafor. Hun ville ha meg med. I den alderen teller sånne ting en del. Det gikk bra, både med Alex og meg. Filmmusikken med Irene Cara vant Oscar, og dukker den opp på radioen er det lett å bli hensatt til ungdomstid, leggvarmere, klorbleika dongeri og permanent. «What a feeling!» sang, Irene Cara, og hadde evig rett.

Det har skjedd enormt mye innen filmmediet siden film ble lansert på underholdningsmarkedet på slutten av 1800-tallet. Stumfilmen med egne kinomusikere holdt lenge stand, men ble etter hvert avløst av lydfilmen. Svart/hvitt ble til farger, 16 mm-film ble til 32 mm, og etter hvert digital. Lyden ble «surround». Nå har mange egne hjemmekinoanlegg med både lerret og lyd i toppklasse. På Netflix er det mulig velge og vrake i filmer. Men det blir jo ikke helt det samme som å stå i en kinokø og kjenne på forventningen. Å kjøpe en pose knott, Troika-sjokolade og popcorn i kiosken før filmen starter, og få billetten revet i ved døra inn til salen.

Da vi etterlyste stoff til dette nummeret ble vi overveldet av responsen. Mange hadde sterke og klare minner om det å gå på kino i barne- og ungdomstid. Og ikke bare om hva filmen handler om, men om alle opplevelsene omkring selve filmen. Forventningen, køene, godteriet, reklamen, kinosalen. De filmene man fikk sett – og, ikke minst – de filmene man gikk glipp av.

Mange av våre bidragsytere var unge på den tida Broen over Kwai kom på norske kinoer. Den britiske drama- og krigsfilmen fra 1957 gjorde stor suksess, og vant hele sju Oscar, blant annet for filmmusikken og Alec Guinness som ble hedret for beste mannlige hovedrolle. Det kan vel hende at flere enn undertegnede tar seg i å plystre på kjenningsmelodien til denne klassikeren når man blir påmint gode kinoopplevelser i denne utgaven av Lokalhistorisk magasin. Takk for alle innsendte bidrag til bladet, og god fornøyelse!

Audhild Brødreskift

mandag, 10 april 2017 13:46

Marit Egeberg Krogs bortgang

Marit Egeberg Krog døde 2. april, 70 år gammel.
 
Marit ble valgt inn som vararepresentant til Landslagets styre fra valgområde Østfold, Oslo, Akershus på landsmøtet på Finnsnes i 2005. I 2011 ble hun fast styrerepresentant, et tillitsverv hun hadde frem til landsmøte i Bø i Telemark i 2015. Fra da til nå var hun igjen vararepresentant til styret.
 
Hun ble gravlagt fra Rødenes kirke 7. april og Landslaget var representert ved Guri Vallevik Håbjørg.
 
Et lengre minneord kommer i Lokalhistorisk magasin 2/2017.
Side 1 av 3

Vi er også tilstede på sosiale media, som f.eks. Facebook og Twitter

Besøk gjerne våre sider der.

Siste på Twitter

RT @mesolittisk: Interessant om våre forfedre http://t.co/UtkGnSsk
Mye snakk om OCA for tiden. Men hva driver de egentlig med? http://t.co/cOANmuFT
Follow Lokalhistorie on Twitter

Kontakt info

Institutt for historiske studier, NTNU
7491 TRONDHEIM
NORGE

950 39 727

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

9.00  til 15.00