• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

Fagsamling i Vest-Agder

18 nov 2016 Written by
Published in Blog
Velkommen til samling for historielag i Vest-Agder 29. november!
 
Vedlagt følger endelig program for samlingen, som finner sted på Kristiansand Museum. Før selve seminaret vil Stan Reed, avdelingsleder ved Vest-Agder-museet, gi en innføring om arbeid med kulturminner ved Kristiansand Museum og holde en omvisning på museet.
 
Vennligst gi beskjed om du kommer til omvisningen kl.14:30, eller til seminarstart kl.15:30.
 
NB! Siste påmeldingsfrist er 24. november! Ta kontakt med Landslaget på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. for påmelding, eller Agder historielag på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Vel møtt!
Penger til Lokalhistorie i skolesekken!
 
Landslaget for lokalhistorie har fått 235 000 kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til et prosjekt som skal sørge for at det blir mer kulturarv i Den kulturelle skolesekken. Prosjektet er et samarbeid med Riksantikvaren og Museumsforbundet. Pengene skal blant annet gå til å arrangere arbeidsverksteder for historielag, museer og kommuner og på den måten stimulere til gode prosjekter om kulturarv og lokalhistorie i Den kulturelle skolesekken.
 
Styreleder Elin Myhre er veldig glad for pengene fra Sparebankstiftelsen DNB:
 
«Dette betyr mye for oss. Nå kan historielagene få sjansen til å samarbeide med profesjonelle om opplegg for skoleklasser, og mange barn og unge vil kunne møte sin kulturarv og lokalhistorie på en ny måte.»
 
Prosjektet starter opp på nyåret, og prosjektleder blir Louise Brunborg-Næss, som nå jobber med historielag som ressurs for kulturminnearbeidet i kommunene.
Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som formidler ulike kunst- og kulturuttrykk til elever i grunnskolen og på videregående skole. Kulturarv er i dag underrepresentert i de fylkesvise tilbudene skolene har å velge mellom.
 

(Foto: Anja Heie, Riksantikvaren)

Lokalhistorisk magasin nummer 3/2016 er nå sendt ut til alle abonnenter. Temaet er bygningshistorie og ellers mye interessant stoff:
 
Bygg til glede og besvær
De gode tidene vi har hatt her til lands, har for mange gjort oppussing til en hobby. I fjor pusset nordmenn opp for over 70 milliarder kroner. Interiør og design er i vinden som aldri før, og rett som det er viser reklamen på TV at det er salg på sesongens pledd og pynteputer. Oppussing handler om hjemmene våre. Det handler om redebygging og felles prosjekter, eller det å forme sin egen base i tråd med hvem man er og den tiden man lever i.
Historielagsbevegelsen har en helt annen innfallsvinkel. Mange lag eier og/eller disponerer verneverdige bygninger. Dette er bygninger som er resultat av fortidige vernebestemmelser – bestemmelser som har endret seg gjennom ulike faser av historien. Dette gir etnolog Arne Lie Christensen et godt innblikk i i vår hovedartikkel denne gang.
Tiden man lever i har alt å si når det gjelder hvordan man ivaretar historien, og særlig den bygnings - tekniske. Også hvor man lever kan ha betydning, slik tømreren og museumshåndverkeren Torbjørn Prytz forteller om i vårt intervju om restaurering i Antarktis. I møte med håndverkere fra andre kontinenter har han sett at den «norske modellen», hvor man legger vekt på å overføre kunnskap om eldre håndverksteknikker fra person til person, kanskje er spesiell for vårt land. Han oppfatter at det kan være en forskjell i det å restaurere med opprinnelige og originale teknikker fra innerst til ytterst, og det å gå for moderne løsninger som ikke vises i den ytre strukturen i bygget.
Stasjonsbygningene langs den norske jernbanen viser et interessant utsnitt av norsk bygningshistorie. De fleste jernbanestrekninger, og dermed også de fleste stasjonsbygningene, ble tegnet og reist i løpet av en begrenset periode. Det ga rom for at enkeltarkitekter fikk sette et sterkt preg på utviklingen av akkurat denne type bygninger, og at mange av dem har blitt symboler på en bestemt epoke og denne tidens byggemåter.
Mye av det samme kan sies om gjenreisningen av Finnmark etter krigen, hvor det ble utlyst en arkitektkonkurranse og laget ferdighus av vinnerutkastene. De fleste ønsket å bygge opp hjemmene sine slik de hadde vært ført krigen, men skulle man få utbetalt krigsskadeerstatning måtte planen for gjenreisingshuset følges til punkt og prikke. Selv om kostnadene av det nye huset overskred summen de hadde fått for det gamle.
Nordmenn har bodd på mange ulike måter. På Helgeland finnes det fremdeles bygninger fra den tida åra var det naturlige midtpunktet i huset, noe Per Smørvik har fordypet seg i. Helgeland museum har arrangert kurs for håndverkere fra man feller tømmer i skogen og til det lafta huset er ferdig. Et ambisiøst prosjekt som ga mye lærdom til håndverkerne og god organisatorisk erfaring. Det har styringsgruppa for Prestegårdslåna på Melhus også anskaffet seg, gjennom et mangeårig restaureringsprosjekt på den 37 meter lange låna.
Og til sist: Har man et bysbarn som den fargerike Finn Schjøll inviterer man selvsagt til åpent møte på bygdetunet med foredrag i praktisk blomsterbinding. Arrangementet var en markering av Kulturminnedagen 2016, og Borre historielag sto som vertskap. Inntekten fra arrangementet, samt en donasjon fra laget, skal gå til en planlagt statue av et annet bysbarn, avdøde Grethe Kausland. Det er lov å tenke utenfor Kählervasen også i historielagsbevegelsen. Lokalhistorie kan være så mangt!

Vi er også tilstede på sosiale media, som f.eks. Facebook og Twitter

Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt info

Bispegata 9B
7012 Trondheim

950 39 727

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

9.00  til 15.00