Minneord - Åse Eikemo Strømme
Midler til lokal kulturarvformidling til barn og unge
Informasjon om søknad og kriterier
Prosjektet Lokalhistorie i skolesekken er et samarbeid mellom Landslaget for lokalhistorie, Riksantikvaren, Museumsforbundet og Kulturvernforbundet. Som et av flere tiltak vil prosjektet dele ut midler til utvikling og gjennomføring av gode produksjoner som kan gjennomføres for skoleelever av historielag, museer og kommuner i samarbeid. Temaet for formidlingsoppleggene skal være lokalhistorie og kulturminner i den aktuelle kommunen.
Hvem kan søke?
Vi tar imot søknader fra historielag i hele landet. Det er et krav at prosjektet gjennomføres i samarbeid med en profesjonell aktør. Dette kan være et museum, kulturenheten i en kommune eller fylkeskommune eller andre med kompetanse på formidling til barn og unge. Andre kulturvernorganisasjoner kan også stå som samarbeidspartnere. Søknader fra historielag med medlemskap i Landslaget for lokalhistorie vil bli prioritert.
Hvor mye kan det søkes om?
Det kan søkes om inntil kr 50 000.
Hva kan pengene brukes til?
Pengene skal gå til formidlingsopplegg om lokal kulturarv for barn og/eller unge i søkerens kommune.
Midlene kan for eksempel brukes til:
- Reiseutgifter
- Kurs/veiledning (for eksempel i fortellerteknikk, formidling e.l.)
- Frikjøp av arbeidstid
- Innkjøp av utstyr/kostymer e.l.
- Innleie profesjonelle
Hva skal søknaden inneholde?
Søknaden må inneholde:
- Navn på organisasjon som søker
- Kontonummer for utbetaling
- Navn, e-post og telefon til kontaktperson
- Informasjon om samarbeidsaktører
- En beskrivelse av formidlingsopplegget og hvem det er rettet mot, ca. to sider
- Søknadsbeløp
- Hvilke konkrete aktiviteter pengene skal brukes til
- Tidsramme: når forventes det at opplegget er ferdig utviklet og kan tilbys skolene?
Noen eksempler på formidlingstema
Her gjelder det å tenke kreativt! Aktuelle tema kan være historiske vandringer for barn og unge, teater med utgangspunkt i lokalhistoria, kulturhistoriske omvisninger, kulturminnedagsarrangement, skolebesøk, stier og veier, mattradisjoner, lokal musikk, håndverkstradisjoner osv.
Hvordan blir søknaden vurdert?
Søknaden vurderes av styringsgruppen for prosjektet Lokalhistorie i skolesekken og det oppfordres til kreativitet, mangfold og bredde i søknadene. Søknadene vurderes bl.a. ut i fra følgende:
- Inneholder opplegget nye/videreutvikla ideer som ikke har vært prøvd før?
- Viser søknaden til et forpliktende lokalt samarbeid?
- Er den kulturarven som skal formidles forankret i lokale kulturminneplaner?
Hvor skal søknaden sendes?
Søknaden sendes som vedlegg i e-post til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Når får dere svar?
Søknader mottatt før 20. mai vil få svar i begynnelsen av juni. Det vil bli en ny utlysningsrunde til høsten.
For mer informasjon og veiledning, se nettsidene til Landslaget for lokalhistorie, http://landslaget.org/, eller ta kontakt med Siv Randi Kolstad, prosjektleder, på e-post Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller telefon 73 59 64 33.
Studieforbundet kultur og tradisjon
Studieforbundet Kultur og tradisjon gjør et viktig arbeid med å fordele voksenopplæringsmidler til frivillige organisasjoner. Medlemmer i Landslaget for lokalhistorie kan søke om støtte til kurs.
Vi har nylig "pusset opp" sidene hvor vi orienterer om Studieforbundet. Du finner den under "medlem" og "medlemsfordeler" øverst på denne siden.
Samling på Gjøvik 27. januar 2018
Store pengegaver og økning av driftsstøtten
Ny utgave av Lokalhistorisk magasin!
Lokalhistorisk magasin 4/17 har Skogen som tema og her gjengis redaktørens forord:
Där björkarna susa
I Norge er bare 3 % av arealet dyrka mark. Ikke akkurat voldsomme mengder, men så er jo også geografien her til lands prega av «høge fjell og djupe dalar». Og holmer, øyer og skjær. Og ikke minst skog. Hele 37 % av Norge er dekket av skog, og et overslag fra 2012 viste at vi hadde rundet 10 milliarder trær i Norge, en fordobling fra 1922. Av dette er det nesten fire milliarder bjørk, tre milliarder gran og nesten halvannen milliard furuer.
Skogen har hatt og har fremdeles stor næringsmessig betydning i landet vårt, og er også et viktig klimaverktøy, i og med at den binder og lagrer CO2. Lars Peder Brekk uttalte som landbruksminister i 2009 at det å plante og hugge skog var et viktig klimatiltak, og at den beste måten å bruke skogressursene som klimaredskap på, var å øke hogsten slik at man kunne erstatte mer fossilt brensel. Klimagevinsten ville øke jo mer man utnyttet skogen og plantet ny. Mange klimadebatter har rent ut i sanden etter den gang, og argumentene kan være annerledes i dag. Det er ikke nødvendigvis lenger slik at en gårdbruker drar ut i skogen med motorsag og traktor og driver fram skogen litt etter litt, mens han skåner brukbare lauvtrær og tar hensyn til kulturlandskapet generelt. Store skogsmaskiner som farer mer hardhendt gjennom terrenget og etterlater seg merkbare avtrykk er regelen mer enn unntaket.
Men skog er ikke bare kommersiell drift. Det er også stillhet, rekreasjon, trening og, om ikke i så stor grad som før, matauk. Eller kanskje man kan ane en liten renessanse i så måte? Det kan virke som om et økt fokus på utendørs trening, ren natur, ren mat, og mindfulness og andre stressmestringsteknikker har blåst ny vind i – eller gjennom – skogen. Det er en allmenn oppfatning at nordmenn liker seg ute i naturen. Mange som ser oss utenfra, fra andre land og kulturer, kommenterer gjerne hvor glad nordmenn er i å gå på tur. Tynnull, vindtøy og goretexsko burde ha vært bunaden vår. Votter, lue og skjerf likeså. Kanskje er dette overdrevet. Kanskje er dette bare et bilde vi har på oss selv. Men det å hente ved i egen skog, plukke sopp og bær – det er ikke helt borte.
I barnehager og på skoler arrangeres det bær- og sopplukkerdager, og det er viktig at man sår slike ting inn naturlig og i en tidlig alder. At man som liten får forståelse av at det å bruke skogen til ulike formål er en mulighet. Den norske allemannsretten sikrer oss det, selv om man skal ta hensyn både til type bruk, sårbare viltområder og utnyttelsen av ressursene. Mangfoldet i både flora og fauna må tas vare på, og regulering av dette er en nødvendighet for å unngå rovdrift.
Nå nærmer det seg jula, og det annonseres på oppslagstavler og i aviser om skogteiger hvor man kan ta med seg ungene og hogge sitt eget juletre. En bålpanne med god fyr, gløgg og pepperkaker hører også med. Etterpå får vi skogen inn i stua med et vakkert pyntet juletre. Vel, det er mulig det er importert fra Danmark. Og klimaregnskapet på akkurat den importen kan muligens diskuteres. Men at skogen – i alle dens ulike varianter og sjatteringer – er en ressurs på mange ulike måter, det er i alle fall udiskutabelt.
Audhild Brødreskift
Julestengt
Landslagets sekretariat har stengt fra torsdag 21. desember til tirsdag 2. januar.
Om noe haster kan generalsekretæren nåes på epost Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Vi ønsker dere alle en god jul og et godt nyttår!
Nytt telefonnummer
Tilskuddsmidler - formidlingsprosjekter rettet mot barn og unge
Nå har historielag i Hedmark, Oppland og Troms mulighet til å søke om inntil 25 000 kroner for å lage formidlingsopplegg for barn og unge!
Les mer om hva dere kan søke penger til her
Søknader mottas frem til 1. november.