• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

torsdag, 27 april 2017 13:58

Heimen 1/2017

 
Heimen er nå publisert for første gang i en fullstendig gratis utgave, tilgjengelig for alle. Du finner tidsskriftet her:
 
 
Heimen kan leses direkte i nettleseren din, eller du kan laste den ned som PDF.
 
Frå redaksjonen
Heimen har med denne utgåva starta på første årgang av ope, elektronisk publisering. Denne publiseringsmåten har fleire fordelar. Den gir gratis tilgang for alle, utan abonnementskostnadar, den er lett tilgjengelig, og den gir gode søkemuligheiter. Likevel kan det vere gode grunnar for å ha tidsskriftet i papir. Mange vil helst lese på papir. Viss ein berre har den elektroniske versjonen, vil ein i så fall måtte ta utskrift, og ein får alle desse papirlefsene som det er vanskelig å halde styr på. Da er hefta utgåve absolutt å føretrekke. Synspunkta frå Heimens redaksjonsråd er heilt klare på at ein ønsker ei trykt utgåve i tillegg, så tidsskrifteigar vil no undersøkje interessa for ei trykt parallellutgåve av Heimen blant medlemslag og andre abonnentar. Tidsskrifteigar har kalkylar som tilseier at ei trykt utgåve på abonnementsbasis vil bli heller rimeligare enn det abonnementet på den tidligare trykte utgåva kosta. Redaksjonen vil oppfordre alle til å svare på undersøkinga frå Landslaget.
 
Frå årsskiftet 2016/17 er redaksjonen blitt utvida med éin person, Hanna Mellemsether. Hanna er seniorrådgjever for forsking ved Museene i Sør-Trøndelag, er utdanna historikar og har mangeårig fartstid innafor museumssektoren. Med dette har redaksjonen fått styrka kontaktflata til det museumsfaglige miljøet.
 
Sjølv om temanummer ikkje var planlagt denne gongen, har artikkelstoffet med eitt unntak eit par fellesnemnarar: det tar for seg det nordlige Noreg, særlig Finnmark, og det rører for ein stor del ved samisk historie. Om dette er ein sum av tilfeldigheitar, passer det i alle høve godt med tanke på markeringa av det første samiske landsmøtet som vart halde 6.–9. februar 1917 i Trondheim.
 
Først blant artikkelforfattarane er Øyvind Ravna. Han tar for seg «Nye bidrag til eiendomshistorien i Finnmark». Eigedomshistoria i Finnmark avvik i betydelig grad frå det som er tilfelle for resten av landet idet den dominerande oppfatninga opp til i dag har vore at staten har vore eigar av Finnmark frå dei eldste tider. Trass i at betydelig forsking gjennom dei siste femti åra viser at bygdefolket i Finnmark har hatt veletablerte bruksrettar frå langt attende, heng det framleis att ei oppfatning om at privat eigedomsrett i Finnmark kom i stand gjennom ein kongelig resolusjon i 1775. Artikkelen undersøkjer eksistensen av privat eigedom uavhengig av lovgiving og peiker på at ny forsking og kjelder som ikkje tidligare har vore brukt, men som er relevant for eigedomshistoria i Finnmark, må nyttast i større grad i avklaring av eigedomsrettslige forhold i Finnmark.
 
Neste artikkelforfattar er Torstein Johnsrud. Han tar for seg «Finnmarkshandelen i en brytningstid 1789–1811: Kva kan toll-listene fortelje?» Johnsrud har kunne nytte det transkriberte materialet frå prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister (PHTS) til å undersøkje handelen som gjekk over Hammerfest og Vardø tollstader. Desse tollstadene vart oppretta i 1789 med føremål å liberalisere handelen i håp om at det ville gi økonomiske forbetringar i Finnmark, noko dei tidligare handelsmonopola ikkje hadde bidrege til. Tollstader vart etablert i dei nemnde byane for å overvake inn- og utførsel av varer. Johnsrud samanliknar handelen i dei to Finnmarksbyane og skildrar korleis den britiske blokaden av norske hamner verka inn etter 1807 og som gjorde at føring av toll-lister vart nedprioritert. Han konkluderer med at krig og blokade gjorde at det liberale handelsregimet ikkje vart prøvd under normale omstende. I kva grad det var ein suksess, er derfor vanskelig å vurdere.
 
Torbjørn Kalberg har sett på historieskrivinga om birkarlane – birkarane i modernisert form – i artikkelen om «Svenskehandelen som tok slutt». Frå å ha blitt oppfatta som valdelige skatteoppkrevjarar i sameland er dei i nyare tid heller blitt framstilt som lokale bønder som dreiv varebyte med samar til gjensidig nytte. Den tidligare negative omtalen hang saman med statsmaktas framvekst. Styresmaktene ønskte å sikre seg tilgang til den marknaden som birkarlane hadde bygd opp. Dei dreiv kampanje som sette birkarlane i eit dårlig lys, og dette nedfelte seg i bestillingsverk og andre skriftlige framstillingar. Det vart også framstilt slik at det var kongelige privilegium som gjorde handelen mellom birkarlar og samar mulig, men dette er også eit syn som ein har gått bort frå.
 
Artikkelen «Isaac Olsen – lærer og forkynner» tar utgangspunkt i den handskrivne kopiboka på nærare 1000 sider som forkynnaren og læraren Isaac Olsen (ca. 1680–1730) etterlet seg. Skjelmo og Willumsen argumenterer for at Olsen var ein viktig premissleverandør når det gjaldt opptakten til misjon blant samane i Finnmark. Forfattarane framhevar korleis Isaac Olsen som lærar tok i bruk den munnlige forteljartradisjonen som var så levande i dei områda kor han hadde sitt virke. Som forkynnar gjorde han ei absolutt kopling mellom det førkristne og samisk trolldom. Å få samane til å ta imot kristendommen innebar ifølgje Isaac Olsens tolking eit klart brot med ei religionsutøving som botnar i førkristen tankegang.
 
Ine Fintland har undersøkt arkivarrolla og arkivfaglig leiing på 1800-talet gjennom materiale etter Henrik Wergeland og Michael Birkeland. Dei profesjonelle utfordringane ein stod ovafor på den tida, er temmelig like dei ein har i dag, sjølv om media er ulike. Kjernespørsmåla gjeld kva ein skal ta vare på, korleis få oversikt over materialet, kor skal det oppbevarast og korleis formidle informasjon til brukarane. Arkivskildringane er viktige instrument for tilgjengeliggjering av arkiva, og vi treng å vite konteksten som desse skildringane er blitt til i. Fintland understrekar at utvikling av arkivpraksis er ei leiaroppgåve, men det er eit felt som er lite undersøkt.
 
I bolken med meldingar har vi denne gongen ein ny sjanger, nemlig vurdering av utstillingar. Ingeborg Hjorth har tatt for seg dei to kulturhistoriske utstillingane som er sett opp i høve Tråante 2017, hundreårsjubileet for samanes første landsmøte i Trondheim, den eine utstillinga ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og den andre ved NTNU Vitskapsmuseet. Temaet for utstillingane fell fint saman med det som er fellesnemnarar for artikkelstoffet i denne utgåva av Heimen.
Redaksjonen kan også by på ei vanlig bokmelding. Boka som er lagt under lupa, er The European Witch-Hunt, meldt av Liv Helene Willumsen.
God lesing!
mandag, 10 april 2017 15:28

Lokalhistorisk magasin Nummer 1/2017

Nytt nummer av Lokalhistorisk magasin sendes ut til abonnenter og medlemslag i påskeuken. Her er en smakebit av innholdet.

 

Film er best på kino

Det ligger vel litt i ryggmargen hos de fleste av oss. Vi skal være lovlydige, og vet fra barnsben av hovedtrekkene i hva som er rett og galt. I prinsippet. Helt til det kommer til aldersgrense på kino. Da er det som en barriere brytes. Det er noe med følelsen av å vite at du er i ferd med å gjøre noe bittelitt ulovlig blandet med spenningen – for det er jo ikke noe man blir straffeforfulgt av, akkurat. Og tanken på det forsmedelige i tilfelle man blir stoppa i døra på vei inn.

For min del var det Flashdance, filmen om den 18 år gamle sveiseren Alexandra Owen som drømmer om å bli danser. Filmen ble vist i det rimelig slitte ungdomshuset «Solvang», med et gyselig grønt kjøkken, «karsksal» og trestoler med stålrør i rader foran scenen. Venninna mi var et år eldre og innafor. Hun ville ha meg med. I den alderen teller sånne ting en del. Det gikk bra, både med Alex og meg. Filmmusikken med Irene Cara vant Oscar, og dukker den opp på radioen er det lett å bli hensatt til ungdomstid, leggvarmere, klorbleika dongeri og permanent. «What a feeling!» sang, Irene Cara, og hadde evig rett.

Det har skjedd enormt mye innen filmmediet siden film ble lansert på underholdningsmarkedet på slutten av 1800-tallet. Stumfilmen med egne kinomusikere holdt lenge stand, men ble etter hvert avløst av lydfilmen. Svart/hvitt ble til farger, 16 mm-film ble til 32 mm, og etter hvert digital. Lyden ble «surround». Nå har mange egne hjemmekinoanlegg med både lerret og lyd i toppklasse. På Netflix er det mulig velge og vrake i filmer. Men det blir jo ikke helt det samme som å stå i en kinokø og kjenne på forventningen. Å kjøpe en pose knott, Troika-sjokolade og popcorn i kiosken før filmen starter, og få billetten revet i ved døra inn til salen.

Da vi etterlyste stoff til dette nummeret ble vi overveldet av responsen. Mange hadde sterke og klare minner om det å gå på kino i barne- og ungdomstid. Og ikke bare om hva filmen handler om, men om alle opplevelsene omkring selve filmen. Forventningen, køene, godteriet, reklamen, kinosalen. De filmene man fikk sett – og, ikke minst – de filmene man gikk glipp av.

Mange av våre bidragsytere var unge på den tida Broen over Kwai kom på norske kinoer. Den britiske drama- og krigsfilmen fra 1957 gjorde stor suksess, og vant hele sju Oscar, blant annet for filmmusikken og Alec Guinness som ble hedret for beste mannlige hovedrolle. Det kan vel hende at flere enn undertegnede tar seg i å plystre på kjenningsmelodien til denne klassikeren når man blir påmint gode kinoopplevelser i denne utgaven av Lokalhistorisk magasin. Takk for alle innsendte bidrag til bladet, og god fornøyelse!

Audhild Brødreskift

mandag, 10 april 2017 13:46

Marit Egeberg Krogs bortgang

Marit Egeberg Krog døde 2. april, 70 år gammel.
 
Marit ble valgt inn som vararepresentant til Landslagets styre fra valgområde Østfold, Oslo, Akershus på landsmøtet på Finnsnes i 2005. I 2011 ble hun fast styrerepresentant, et tillitsverv hun hadde frem til landsmøte i Bø i Telemark i 2015. Fra da til nå var hun igjen vararepresentant til styret.
 
Hun ble gravlagt fra Rødenes kirke 7. april og Landslaget var representert ved Guri Vallevik Håbjørg.
 
Et lengre minneord kommer i Lokalhistorisk magasin 2/2017.
torsdag, 06 april 2017 14:06

Landsmøtet 2017

Landslaget for lokalhistorie arrangere sitt 41. ordinære landsmøte på Gjøvik helgen 5.-7. mai 2017. Det er lagt opp til et givende program, med landsmøteforhandlinger men også omvisninger og kulturelle innslag. Påmeldingsfristen til landsmøtet er onsdag 19. april.
 
De regionale lagene har sine delegater, det foretas valg i områder uten regionlag, men det er også mulig for andre som er tilknyttet medlemslagene å delta som observatører.
 
Den lokale komiteen har bestått av representanter fra Gjøvik historielag og Toten økomuseum og historielag. Landsmøtet skal være på Strand hotell i Gjøvik sentrum og vi ser frem til en givende helg med delegater fra hele landet.
 
I lenken finner dere program og påmeldingsskjema.

Lokalhistorie i skolesekken - Samarbeid skal gi flere skolebarn gode kulturarvsopplevelser

Kulturarv er en av seks sjangre som alle skolebarn få oppleve gjennom den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturminner og lokalhistorie er kilde til kunnskap og opplevelser, og grunnlag for styrking av lokal egenart, identitet og fellesskap. Det å kjenne seg som en del av et nærmiljø med en felles historie er en forutsetning for å slå rot der man vokser opp, enten man har kommet som innflytter eller innvandrer, eller slekta da har bodd der til alle tider.

Nå skal et samarbeid mellom historielag, museer og kommuner føre til at enda flere barn blir kjent med sin felles kulturarv og nære historie. Landslaget for lokalhistorie har fått penger av Sparebankstiftelsen DNB og Kulturrådet for å gjennomføre et pilotprosjekt i Hedmark, Oppland og Troms i samarbeid med Riksantikvaren og Museumsforbundet. Pengene skal gå til å arrangere arbeidsverksteder for historielag, museer og kommuner og spre informasjon om DKS, for å stimulere til flere gode prosjekter om kulturarv og lokalhistorie. Det skal også gis tilskudd til utvikling av nye produksjoner i de utvalgte fylkene. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Kulturtanken som har nasjonalt ansvar for DKS.

At flere historielagene nå får mulighet til å samarbeide med profesjonelle om opplegg for skoleklasser, vil bety at mange barn og unge vil kunne møte sin kulturarv og lokalhistorie på en ny måte.

Fakta Den kulturelle skulesekken (DKS)

-          Nasjonal satsing for kunst og kultur i skolen.

-          Samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet med Kulturtanken som nasjonal samordningsinstans.

-          Finansieres i hovedsak av spillemidler.

-          Alle elever i grunnskolen og videregående skole skal møte profesjonell kunst/kultur innenfor disse sjangrene: Scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur, kulturarv.

-          Fylkeskommunen har ansvar for regional koordinering og tildeling av midler til kommunenes egne DKS-program.

-          Les mer på www.kulturtanken.no

Kontaktinformasjon:

Prosjektleder Louise Brunborg-Næss, tlf 48297373, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Bilde: Heldagsbesøk DKS-festival på Vibrandsøy utenfor Haugesund. Foto: Lars Opstad

mandag, 19 desember 2016 15:21

Driftsstilskudd fra Kulturrådet for 2017

For første gang på mange år har Landslaget for lokalhistorie fått økt driftsstøtten fra Kulturrådet! Etter å ha fått beskjedne økninger de siste årene har nå driftsstøtten gjort et byks fra 483 000 kroner til 668 000 kroner.
 
Hardt arbeid har endelig båret frukter!
 
I lenken under kan du se tildelingslisten for driftsstøtte.
 
fredag, 18 november 2016 00:00

Fagsamling i Vest-Agder

Velkommen til samling for historielag i Vest-Agder 29. november!
 
Vedlagt følger endelig program for samlingen, som finner sted på Kristiansand Museum. Før selve seminaret vil Stan Reed, avdelingsleder ved Vest-Agder-museet, gi en innføring om arbeid med kulturminner ved Kristiansand Museum og holde en omvisning på museet.
 
Vennligst gi beskjed om du kommer til omvisningen kl.14:30, eller til seminarstart kl.15:30.
 
NB! Siste påmeldingsfrist er 24. november! Ta kontakt med Landslaget på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. for påmelding, eller Agder historielag på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Vel møtt!
onsdag, 26 oktober 2016 00:00

Prosjektmidler fra Sparebankstiftelsen DNB

Penger til Lokalhistorie i skolesekken!
 
Landslaget for lokalhistorie har fått 235 000 kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til et prosjekt som skal sørge for at det blir mer kulturarv i Den kulturelle skolesekken. Prosjektet er et samarbeid med Riksantikvaren og Museumsforbundet. Pengene skal blant annet gå til å arrangere arbeidsverksteder for historielag, museer og kommuner og på den måten stimulere til gode prosjekter om kulturarv og lokalhistorie i Den kulturelle skolesekken.
 
Styreleder Elin Myhre er veldig glad for pengene fra Sparebankstiftelsen DNB:
 
«Dette betyr mye for oss. Nå kan historielagene få sjansen til å samarbeide med profesjonelle om opplegg for skoleklasser, og mange barn og unge vil kunne møte sin kulturarv og lokalhistorie på en ny måte.»
 
Prosjektet starter opp på nyåret, og prosjektleder blir Louise Brunborg-Næss, som nå jobber med historielag som ressurs for kulturminnearbeidet i kommunene.
Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som formidler ulike kunst- og kulturuttrykk til elever i grunnskolen og på videregående skole. Kulturarv er i dag underrepresentert i de fylkesvise tilbudene skolene har å velge mellom.
 

(Foto: Anja Heie, Riksantikvaren)

onsdag, 19 oktober 2016 00:00

Lokalhistorisk magasin Nummer 3/2016

Lokalhistorisk magasin nummer 3/2016 er nå sendt ut til alle abonnenter. Temaet er bygningshistorie og ellers mye interessant stoff:
 
Bygg til glede og besvær
De gode tidene vi har hatt her til lands, har for mange gjort oppussing til en hobby. I fjor pusset nordmenn opp for over 70 milliarder kroner. Interiør og design er i vinden som aldri før, og rett som det er viser reklamen på TV at det er salg på sesongens pledd og pynteputer. Oppussing handler om hjemmene våre. Det handler om redebygging og felles prosjekter, eller det å forme sin egen base i tråd med hvem man er og den tiden man lever i.
Historielagsbevegelsen har en helt annen innfallsvinkel. Mange lag eier og/eller disponerer verneverdige bygninger. Dette er bygninger som er resultat av fortidige vernebestemmelser – bestemmelser som har endret seg gjennom ulike faser av historien. Dette gir etnolog Arne Lie Christensen et godt innblikk i i vår hovedartikkel denne gang.
Tiden man lever i har alt å si når det gjelder hvordan man ivaretar historien, og særlig den bygnings - tekniske. Også hvor man lever kan ha betydning, slik tømreren og museumshåndverkeren Torbjørn Prytz forteller om i vårt intervju om restaurering i Antarktis. I møte med håndverkere fra andre kontinenter har han sett at den «norske modellen», hvor man legger vekt på å overføre kunnskap om eldre håndverksteknikker fra person til person, kanskje er spesiell for vårt land. Han oppfatter at det kan være en forskjell i det å restaurere med opprinnelige og originale teknikker fra innerst til ytterst, og det å gå for moderne løsninger som ikke vises i den ytre strukturen i bygget.
Stasjonsbygningene langs den norske jernbanen viser et interessant utsnitt av norsk bygningshistorie. De fleste jernbanestrekninger, og dermed også de fleste stasjonsbygningene, ble tegnet og reist i løpet av en begrenset periode. Det ga rom for at enkeltarkitekter fikk sette et sterkt preg på utviklingen av akkurat denne type bygninger, og at mange av dem har blitt symboler på en bestemt epoke og denne tidens byggemåter.
Mye av det samme kan sies om gjenreisningen av Finnmark etter krigen, hvor det ble utlyst en arkitektkonkurranse og laget ferdighus av vinnerutkastene. De fleste ønsket å bygge opp hjemmene sine slik de hadde vært ført krigen, men skulle man få utbetalt krigsskadeerstatning måtte planen for gjenreisingshuset følges til punkt og prikke. Selv om kostnadene av det nye huset overskred summen de hadde fått for det gamle.
Nordmenn har bodd på mange ulike måter. På Helgeland finnes det fremdeles bygninger fra den tida åra var det naturlige midtpunktet i huset, noe Per Smørvik har fordypet seg i. Helgeland museum har arrangert kurs for håndverkere fra man feller tømmer i skogen og til det lafta huset er ferdig. Et ambisiøst prosjekt som ga mye lærdom til håndverkerne og god organisatorisk erfaring. Det har styringsgruppa for Prestegårdslåna på Melhus også anskaffet seg, gjennom et mangeårig restaureringsprosjekt på den 37 meter lange låna.
Og til sist: Har man et bysbarn som den fargerike Finn Schjøll inviterer man selvsagt til åpent møte på bygdetunet med foredrag i praktisk blomsterbinding. Arrangementet var en markering av Kulturminnedagen 2016, og Borre historielag sto som vertskap. Inntekten fra arrangementet, samt en donasjon fra laget, skal gå til en planlagt statue av et annet bysbarn, avdøde Grethe Kausland. Det er lov å tenke utenfor Kählervasen også i historielagsbevegelsen. Lokalhistorie kan være så mangt!
I høringen av kulturorganisasjonene i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 deltok Landslaget for lokalhistorie med Generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen. Generalsekretæren vektla den viktige jobben historielagene gjør, og at frivilligheten bidrar på mange områder i lokalsamfunnene. Her følger innlegget i sin helhet:
 
 
Landslaget for lokalhistorie ble stiftet i 1920 og har som formål å arbeide for lokalhistorie og kulturvern. Landslaget har om lag 370 medlemmer i form av historielag og foreninger. I denne medlemsmassen igjen er det rundt 70 000 enkeltpersoner. Vi er basert i Trondheim og har et sekretariat med fire ansatte og en midlertidig ansatt i en prosjektstilling.
 
Landslaget for lokalhistorie driver for det meste med koordinerende virksomhet i form av fordeler som legger bedre til rette for en massiv frivillig innsats. Daglig legges det ned mange frivillige dugnadstimer for ivaretakelse av Norges kulturarv. For det er et brennende engasjement driver historielagsmedlemmene. Videre ser vi også, at dette frivillige engasjementet i flere deler av landet har en positiv påvirkning i integrering og identitetsskaping.
 
Faglig kompetanse
Hovedoppgaven for Landslaget er som sagt å legge til rette for det frivillige historielagsarbeidet. Vi har, og knytter til oss, faglig kompetanse som bedrer kvaliteten på det arbeidet som gjøres av historielagene. Dette kan være innsamling av bilder, skjøtsel av kulturminner i form av bygningsmasse. Det kan være innsamlingsarbeider av dialekter, arkivmateriale eller minnestoff.
 
Vi har gode eksempler på at de frivillige historielagene samarbeider tett med det offentlige, og i mange tilfeller utfører arbeid for det offentlige. I en tid hvor kårene er trange for kommuner og andre offentlige institusjoner, viser det seg nødvendig å anvende frivillige med en kompetanse for å nå målsetninger på kulturvern. Vi har i år satt i gang et prosjekt med Riksantikvaren for å bedre knytte sammen historielagene og kommuner som arbeider med lokale kulturminneplaner, og vi ser hvor viktig det er for kommunene å kunne bruke lagenes kompetanse.
 
Utfordringen til Landslaget er at vi har en særdeles trang økonomi og i mange tilfeller ikke når målsetningene våre om å kunne behjelpe historielagene på best mulig måte. En bedring av økonomien i sentralleddet vil gjøre at vi kan fortsette det viktige arbeidet med å koordinere denne betydelige innsatsen for landets felles kulturarv som de frivillige i alle deler av landet legger ned. For vi ser helt klart at vi ikke vil havne i en situasjon hvor noe av lokal, regional og nasjonal interesse kan gå tapt.
 
Per i dag får Landslaget for lokalhistorie driftsmidler fra Kulturrådet på 483 000 kroner i året, og dere ser her den eneste som er fulltidsansatt i sekretariatet. For å bedre den faglige kompetansen i historielagsarbeidet er det helt avgjørende at vi får økte overføringer i form av direkte driftsstøtte.
 
Momskompensasjon og prosjektmidler
En av de viktigste tilskuddsordningene de frivillige historielagene har er momskompensasjonen. Dette tilfører midler til historielagene som er sårt tiltrengt og som vi ser kommer godt til rette. Historielagsarbeid lønner seg ikke økonomisk, og kommer heller ikke til å gjøre det, men det må være et poeng at ivaretakelse av den felles kulturarven lettes av bedre økonomiske rammer.
 
Videre håper vi at pottene til prosjektmidler som omfatter det frivillige kulturvernarbeidet økes. Her er det også viktig at rammevilkårene er lagt best mulig til rette for at de frivillige får best mulig arbeidskår, det er ikke billig å ivareta vår felles kulturarv.
 
 
Landslagets innlegg kommer 2.52.30 ut i videoen.

Vi er også tilstede på Facebook. Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt oss

  • Adresse: Bispegata 9b, 7012 Trondheim
  • Telefon: 950 39 727
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bruk av informasjonskapsler

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler (cookies) for statistikk og for å kunne gi deg en god leseopplevelse.

Informasjon