Konservator ved Nordlandsmuseet, Ida Beate Oterlie tok imot undertegnede på Fauske bygdetun, og ga meg en omvisning i utstillingen.
Strikkeutstilling på museum
Bakgrunnen for utstillingen begynte med et innsamlingsprosjekt av klær til en tidligere utstilling ved museet i 2021, med tittelen Folk skaper KLÆR skaper folk. Utstillingen, handlet om mote fra 1940 – 2000, og tok opp bærekraft og gjenbruk som tema. Nordlandsmuseet avdeling Fauske bygdetun samlet inn hjemmesydde eller reparerte klær fra istidsperioden fra 1945 fram til i dag. Som en del av innsamlingsarbeidet fikk museet inn en del strikka plagg fra Salten-området og det hadde de ikke særlig mye av i sin samling fra før. Med bakgrunn i dette bestemte museet seg for å lage en utstilling om strikking.
Utstillingen En rød tråd – Norske strikketradisjoner følger strikkingen i Norge fra slutten av 1800-tallet fram til vår egen tid. Her får vi blant annet lære om historien bak Selbu-strikk, islender og den norske tradisjonen med OL-gensere. Utstillingen er kronologisk og tematisk oppbygd, men sikter også på å få fram et følelsesmessige aspekter knyttet til strikkeplagg. Et slående eksempel på dette er utstillingens minste plagg: nyfødtsokken. Alle nyfødte i Fauske kommune får utlevert strikkede sokkene med kommunevåpenet i gave fra kommunen.
-Tilbakemedlingene fra besøkende har vært veldig gode, sier Ida Beate Oterlie, som tror mye av grunnen er at strikkede plagg oppleves så nært for folk.
-Selv om du ikke stikker selv så har du strikkeplagg. Du kjenner noen som strikker elle har ei bestemor som strikker. Det er et nært tema, så det er nok derfor det er så populært. Så har du også denne strikkebølgen som har kommet de siste årene hvor også de yngre har tatt opp strikking.
Strikking i Norge som nasjonal identitetsdannelse
-Vi tenker på strikking og særlig mønsterstrikking som typisk norsk, men når vi ser i vår egen samling, før 1930 er det nesten ingen mønster å se, forteller Ida Beate Oterlei. I utstillingen kan man se strikketøy for fiskere fra Saltenområdet i fra sent 1800-tall, uten særlig mye mønster.
I 1929 kom boka «Norske strikkemønster» av Annichen Sibbern (1905-1978). Den spredte strikkemønster til hele landet. Det var en kjempepopulær bok, og vi har funnet flere av den i våre (Nordlandsmuseet journ. anm) samlinger. Da ser vi også i fotosamlingen vår at fram mot 2. verdenskrig går alle rundt i kofter med mønster.
Strikking som nasjonal identitetsbygging
Sibbern Bøhn skriver i forordet til 1933-utgaven av boka at «Vårt nasjonale lynne og vår fantasifulle mønster og farvesans krevet snart sin plass også i strikningen og har gjennem tiden utviklet et egenartet kunsthåndver, som det gjelder og bevare og utvikle ved å gi innpass i de tusen hjem»[1]
I utstillingen tilbakevises disse påstandene, og man lærer om hvordan strikketradisjonene i Norge på begynnelsen av 1900-tallet inngikk i den nasjonale prosjektet for en ung nasjonalstat.
-Det Sibbern Bøhn sier er ikke sant, det er en del av den nasjonale reisingen etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Vi tar det som om det er typisk norsk med lange tradisjoner, men de første strikkemønstrene i Norge var importert fra utlandet.
Denne siden ved strikking og nasjonalt selvbilde i Norge tematiseres gjennom utstillingen, fra mellomkrigstidens populære strikkemønster formidlet av Sibbern, gjennom strikkeplaggenes symbolske betydning i Norge under Andre verdenskrig ,og i etterkrigstidens strikkemønster til vinteridrettsarrangement.
Strikkerprakt i lokal fotosamling
Sørfold lokalhistorielag eier en stor samling fotografi etter fotograf Lyder Kvantoland, Fauske bygdemuseum (Nordlandsmuseet) forvalter denne fotosamlingen. I utstillingen vises flere bilder fra denne samlingen, hvor Sørfoldinger sees i sitt strikketøy.
– Det som er så fantastisk med fotosamlingen er passfotografiene Kvantoland tok i 1941, forteller Ida Beate Oterlei. Man har foto av folk som ikke har pyntet seg, og man ser folk i hverdagsklær. Kvantoland fotografterte Sørfold i 1941, og man får se alle innbyggerne i kommunen i hverdagsklær.
1970-tallet og hønse-strikken
En egen del av utstillingen er viet til 1970-tallets strikkeopprør blant feministbevegelsen. I spissen for denne var Kirsten Hofstädter. Feminist og forkjemper for at kvinner skulle kunne ta med seg strikketøy og være med på Stortinget eller møter. Ellers kan man se Fanastrikk, Hjallis røde djevel-lue og eksempler på mer moderne strikkemote fra vår egen tid i utstillingen. Utstillingen tar også opp bærekraftsaspektet ved klesproduksjon i ull.
-Vi argumenterer for at det selvfølgelig er bærekraftig å strikke klær av norsk ull. I Norge avler vi ikke fram sau for enten kjøtt-produksjon eller ull. Ulla er et biprodukt. Så lenge du strikker med norsk ull er det absolutt beste. I tillegg er det holdbart, avslutter konservator Ida Beate Oterlei ved Fauske bygdemuseum.
Fauske Bygdetun er vel verdt et besøk! For reisende i sommerhalvårets måneder er bygdetunet lett tilgjengelig for reisende fra E6 både sør- og nordgående. Museet kan enkelt inngå som en dagstur i Salten-området,
Man har også anledning til å ta lunsj utendørs i vakre omgivelser i parkområdet rundt bygdemuseet. Her er det godt tilrettelagt med benker og sitteplasser utendørs i området. Her kan man også få med seg Per Barclays skulptur-Uten Tittel som inngår i Skulpturlandskap Nordland.
Fakta: Nordlandsmuseet- Fauske bygdetun
Adresse: Sjøgata 46, 8200 Fauske
Åpningstider Sesong 2024
18.juni – 16.august: 11.00 – 16.00
Mandager stengt
Adkomst: Fauske Bygdetun ligger sentralt plassert i Fauske sentrum. Fauske ligger midt på E6, og 6 mil øst for Bodø via riksvei 80.
Parkering: Parkeringsplasser tilgjengelig ved inngang
Tilgjengelighet: Museumsbygningen Rødbrakka har rullestolrampe og handicaptoalett. Det er i denne bygningen museet viser utstillingen «En rød tråd – Norske strikketradisjoner». De andre husene på bygdetunet har ikke gjennomgått tilpasninger for besøkende med funksjonsnedsettelser.
Cafe og museumsbutikk: Museet har en museumsbutikk som holder åpent i sesong, og i forbindelse med arrangementer resten av året. Her selges cafévarer, og museumsgjenstander.