Lokalhistorisk magasin nummer 3/2016 er nå sendt ut til alle abonnenter. Temaet er bygningshistorie og ellers mye interessant stoff:
Bygg til glede og besvær
De gode tidene vi har hatt her til lands, har for mange gjort oppussing til en hobby. I fjor pusset nordmenn opp for over 70 milliarder kroner. Interiør og design er i vinden som aldri før, og rett som det er viser reklamen på TV at det er salg på sesongens pledd og pynteputer. Oppussing handler om hjemmene våre. Det handler om redebygging og felles prosjekter, eller det å forme sin egen base i tråd med hvem man er og den tiden man lever i.
Historielagsbevegelsen har en helt annen innfallsvinkel. Mange lag eier og/eller disponerer verneverdige bygninger. Dette er bygninger som er resultat av fortidige vernebestemmelser – bestemmelser som har endret seg gjennom ulike faser av historien. Dette gir etnolog Arne Lie Christensen et godt innblikk i i vår hovedartikkel denne gang.
Tiden man lever i har alt å si når det gjelder hvordan man ivaretar historien, og særlig den bygnings - tekniske. Også hvor man lever kan ha betydning, slik tømreren og museumshåndverkeren Torbjørn Prytz forteller om i vårt intervju om restaurering i Antarktis. I møte med håndverkere fra andre kontinenter har han sett at den «norske modellen», hvor man legger vekt på å overføre kunnskap om eldre håndverksteknikker fra person til person, kanskje er spesiell for vårt land. Han oppfatter at det kan være en forskjell i det å restaurere med opprinnelige og originale teknikker fra innerst til ytterst, og det å gå for moderne løsninger som ikke vises i den ytre strukturen i bygget.
Stasjonsbygningene langs den norske jernbanen viser et interessant utsnitt av norsk bygningshistorie. De fleste jernbanestrekninger, og dermed også de fleste stasjonsbygningene, ble tegnet og reist i løpet av en begrenset periode. Det ga rom for at enkeltarkitekter fikk sette et sterkt preg på utviklingen av akkurat denne type bygninger, og at mange av dem har blitt symboler på en bestemt epoke og denne tidens byggemåter.
Mye av det samme kan sies om gjenreisningen av Finnmark etter krigen, hvor det ble utlyst en arkitektkonkurranse og laget ferdighus av vinnerutkastene. De fleste ønsket å bygge opp hjemmene sine slik de hadde vært ført krigen, men skulle man få utbetalt krigsskadeerstatning måtte planen for gjenreisingshuset følges til punkt og prikke. Selv om kostnadene av det nye huset overskred summen de hadde fått for det gamle.
Nordmenn har bodd på mange ulike måter. På Helgeland finnes det fremdeles bygninger fra den tida åra var det naturlige midtpunktet i huset, noe Per Smørvik har fordypet seg i. Helgeland museum har arrangert kurs for håndverkere fra man feller tømmer i skogen og til det lafta huset er ferdig. Et ambisiøst prosjekt som ga mye lærdom til håndverkerne og god organisatorisk erfaring. Det har styringsgruppa for Prestegårdslåna på Melhus også anskaffet seg, gjennom et mangeårig restaureringsprosjekt på den 37 meter lange låna.
Og til sist: Har man et bysbarn som den fargerike Finn Schjøll inviterer man selvsagt til åpent møte på bygdetunet med foredrag i praktisk blomsterbinding. Arrangementet var en markering av Kulturminnedagen 2016, og Borre historielag sto som vertskap. Inntekten fra arrangementet, samt en donasjon fra laget, skal gå til en planlagt statue av et annet bysbarn, avdøde Grethe Kausland. Det er lov å tenke utenfor Kählervasen også i historielagsbevegelsen. Lokalhistorie kan være så mangt!
