• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

onsdag, 05 januar 2022 12:01

Heimen 4/2021

Frå redaksjonen
 
 
Den fjerde utgåva av Heimen i 2021 har vore utfordrande å få i stand. Midt i arbeidet vart vår gode redaktør, Oddmund Hoel, utpeika som statssekretær i Kunnskapsdepartementet og forsvann ut av redaksjonen. Han etterlet seg eit stort hol og det fall ei stor bør på resten av redaksjonen for å lose arbeidet med utgåva trygt i hamn. Vi vil difor gjerne takka alle bidragsytarane i dette nummeret for tolmod og forståing undervegs. 
 
Leidulf Melve opnar tidsskriftet med artikkelen Historiesyn, lesing og opplysning. Her utforskar han korleis norske embetsmenn nærma seg historie på 1700-talet. Utgangspunktet er den store statleg organiserte undersøkinga i 1743, kor embetsmenn landet rundt forsøkte svare på mellom anna spørsmål om kva slags antikvitetar det fantes i landet. Dette tek oss med inn i ein diskusjon om forståinga og eksistensen av antikvitetar i Noreg, historisk-topografisk litteratur og det overnaturlege. 
 
Folke Forfang held oss i den tidleg moderne periode i sin undersøking av sagbruksproduksjon i Noreg 1610–63. Han argumenterer for at talet på sager ikkje nødvendigvis spegla den overordna produksjonen i eit område, men syner at Trondheim len produserte meir sagbord enn resten av landet i perioden. 
 
Me held oss i Trondheims-området, men flyttar oss fram i tid til slutten av 1800-talet i Håkon Hermanstrand sin artikkel om Martin Sivertsen og Marie Kjelsberg Finskog. Han utforskar deira liv og engasjement i å framheva samisk kultur og historie. Artikkelen nyttar mikrohistorie for å kaste ljos på det samiske samfunnet på slutten av 1800-talet. 
 
Var det ei kopling mellom vassforsyning og barnedødelegheit i Tromsø kring 1920? Gunnar Thorvaldsen drøftar dette spørsmålet i sin artikkel. Her får vi følgje utviklinga av ny vassforsyning i Tromsø på byrjinga av 1900-talet og helsetilstanden i byen. 
 
Det er fire bokmeldingar med til slutt i nummeret. Eivind Urkedal York melder Kjell-Olav Masdalens Bondesmafunn og bondeopposisjonpå Agder i overgangen mellom seinmellomalder og tidleg nytid ca 1480–1615. Bind 2 av Arendal by – og regionshistorie, I sjøfartens tid, av Håkon Haugland meldast av Per Norseng. Gunnar Hatlehold tek føre seg Martin Enstad si bok Folkets lengsel efter en ny og betre fremtid. Nasjonal Samling i Lesja 1940–1945. Til slutt melder Aud Mikkelsen Tretvik antologien, Sted, fiksjon og historie. Hvordan former litteratur steder – og hvordan former steder litteratur? (redigert av Marianne Wiig og Ola Alsvik). 
 
Vil du skrive for Heimen? Alle artikkelutkast blir mottekne med takk. Meld også gjerne frå om du vil melde bøker for oss, eller om du har framlegg om bøker som bør meldast.
 
God lesnad!
 
 
 
torsdag, 16 desember 2021 15:31

Ny utgave av Lokalhistorisk magasin

Nå i førjulstida kommer det ut hundrevis av bokutgivelser, årbøker og kalendere fra historielag i Norge, til nord til sør. Vi i sekretariatet setter stor pris på det vi får tilsendt og ser den imponerende innsatsen som er lagt ned. Hovedtema for dette nummeret av magasinet er bokutgivelser. Portrettintervjuet denne gangen er av Nord-Trøndelag historielag og årboka som fyller hundre år nå i 2021. Gjennom intervjuet får du anledning til å bli nærmere kjent med noen av drivkreftene bak både historielaget og årboka. Videre i magasinet kan du lese om hvordan historien om Tirpitz blir fortalt i tegneserieform, Landslagets jubileumsbok, i tillegg til tre artikler fra jubileumsseminaret holdt under feiringen av Landslagets hundreårsjubileum.
God lesing!
 
Oda Svisdal, redaktør.
 
 
 
torsdag, 16 desember 2021 14:23

Webinar om Kulturminnesøk

Velkommen til webinar om Kulturminnesøk 12. januar 2022 kl. 19:00-21:00
 
Nettsiden www.kulturminnesok.no er en nasjonal formidlingstjeneste for kulturmiljøer, kulturminner og landskap, forvaltet og utviklet av Riksantikvaren. Tjenesten er rettet mot det brede publikum, alle historie- og kulturminneinteresserte, lag, foreninger og media. Det er en nettjeneste med kartløsning, infotekster og bilder, som kan brukes på PC, nettbrett og mobiltelefon.
 
Innholdet i tjenesten kommer fra kulturmiljøforvaltningen og fra private brukere over hele landet. Alle kan, uten innlogging, bruke www.kulturminnesok.no til å søke opp kulturminner og kulturmiljø, og alle kan, med innlogging, registrere og laste opp bilder til kulturminner – i tjenesten. Kulturminnesøk tilhører på den måten oss alle, så kom og hør, still spørsmål, og ta i bruk tjenesten!
 
Webinaret vil bli delt opp i del I del II, og del III hvor del I blir en introduksjonsdel om hva tjenesten er og hvordan den fungerer, del II forklarer hvordan man registrerer seg som bruker, mens del III går nærmere inn på det å registrere innhold, lenke til innhold og på andre måter legge inn informasjon.
 
Webinaret sendes i Teams Live Event. Du trenger ikke melde deg på, eller installere noe. Bruk denne lenken for å gå inn i webinaret 12. januar kl. 19:00:  Bli med i direktesendt arrangement
 
Del gjerne invitasjonen, alle er velkommen til webinaret!
 
Spørsmål om webinaret kan rettes til Anders Olsson  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Lise Evjen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
 
Bilde: Almastova i Aurlandsdalen 

Foto: Åse Bitustøl, Riksantikvaren

 
Vennlig hilsen
 
Riksantikvaren
Direktoratet for kulturminneforvaltning
Dronningens  gate 13, 0116 Oslo
Postboks 1483 Vika, 0116 Oslo

image003

torsdag, 16 desember 2021 14:17

Jubileumsbok

Jubileumsbok

Historielagsbevegelsen er en livskraftig bevegelse. I over hundre år har historielag, sogelag, museumslag og en mengde lokalhistoriske foreninger nedlagt et betydelig arbeid for nasjonens hukommelse. Landslaget for lokalhistorie ønsker å bruke hundreårsjubileet til å hylle alle disse frivillige. Kartleggingsprosjektet, gjennomført i 2019-2020, samlet inn en stor mengde informasjon om disse lagene. Denne boken dokumenterer den frivillige innsatsen for bevaring og formidling av lokal historie og kulturvern. Vi har gjennom opplysninger fra kartleggingsprosjektet, lagenes nettsider og bøker, skrevet om alle våre medlemslag og lagt en stor innsats i å samle inn de mange fine logoene som historielagene har.

Boka er på 260 sider og starter med et forord skrevet av Dag Hundstad fra Norsk Lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket og talene holdt av styreleder og generalsekretær i Oslo rådhus under Landslagets hundreårsmarkering. Hoveddelen av boken er oversiktssider om regionlagene og lokallagene i Landslaget. Til sist i boken finner du en beretning fra Landslagets hundreårsjubileum som ble feiret i oktober 2021. Her har vi inkludert tekst og bilder fra de ulike arrangementene og den flotte prologen av Edvard Hoem som ble skrevet og fremført til Landslaget under festmiddagen på Grand hotel. Vi håper dere vil ha glede av boken!

Pris pr. bok:
For medlemslag: Kr 349
Øvrige: Kr 399

KLIKK HER FOR Å BESTILLE BOKEN

onsdag, 15 september 2021 16:31

Jubileumsseminar

Jubileumsseminar

Jubileumsseminaret er en del av Landslagets hundreårsjubileum. Seminaret foregår både fysisk på Nasjonalbiblioteket og digitalt. Billettene til arrangementet er reservert Landslaget. Om du vil delta på jubileumsseminaret fysisk kan du melde deg på både seminaret og andre aktivitetet i jubileumshelga her: https://www.landslaget.org/index.php/jubileum/pamelding-100-ars-jubileum

I 2020 var det hundre år siden Landslaget for lokalhistorie ble stiftet. Landslaget er paraplyorganisasjon for historielag i Norge, og er et viktig nav i den frivillige kulturvernaktiviteten. Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket markerer fjorårets jubilant med et seminar om norsk lokalhistorie. Her vil vi få høre om den spennende historien til historielagsbevegelsen, men også få presentert synspunkt på hvordan lokalhistorien kan gjøres relevant i dagens og framtidas samfunn. Videre vil vi få vite mer om hvordan Nasjonalbiblioteket arbeider for å gjøre lokalhistorien tilgjengelig. Nærmere program vil bli lagt ut på nettsiden, https://www.nb.no/hva-skjer/lokalhistorie-i-hundre-ar/ 

Seminaret er en gave fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket til Landslaget. 

Arrangementet strømmes også direkte på nb.no.

tirsdag, 17 august 2021 15:53

Ny utgave av Lokalhistorisk magasin

I 2013 hadde Lokalhistorisk magasin et nummer om musikk og lokalhistorie, og nå er tiden inne for et nummer til. I en periode der mange av oss savner konserter, utstillinger og museumsbesøk kan det være oppløftende å lese om et tema som gleder og engasjerer. Portrettet denne gangen er av Ringve Musikkmuseum, Norges nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter. Dette er et museum med en spennende historie, en imponerende samling og et hjerte for formidling. Videre kan du lese om musikk på tvers av landegrenser, om kvinnemusikk og stemmerettskamp, kvensk musikktradisjon, om fiolinisten og komponisten Ole Bull, kappleik og samenes tradisjonelle folkemusikk. I dette nummeret finner du også et dypdykk inn i forvaltningen rundt privat bruk av metalldetektor, en artikkel om lokal identitet i samband med kommunereformer, historien til Opplysningsvesenets fond og Nasjonalbibliotekets nye samling av britiske krigskart. God lesing!

Oda Svisdal

Les nummeret her : Nummer 2 2021

 

tirsdag, 29 juni 2021 12:51

Til ungdommen

Vi er veldig glade for å kunne formidle at vi i går fikk tildelt en ny, stor breddegave fra Sparebankstiftelsen DNB. Landslaget for lokalhistorie har fått 3,6 millioner kroner i støtte til videreføring av det gode arbeidet med Lokalhistorie i skolesekken. Det er et solid vitnesbyrd på det flotte prosjektet vårt, og at flere enn oss ser verdien av å skape møteplasser for kunnskapsdeling med landets barn og unge. 
 
Videreføringen av prosjektet heter «Til ungdommen». Denne gangen skal midlene gå til ungdom fra ungdomsskolealder og opp, og der vi tidligere satset i bredden skal vi nå gå mer i dybden. Mer informasjon om søknadskriteriene vil komme i løpet av høsten. 
 
Vi ser frem til å ta fatt på arbeidet, og til å fortsette det tverrfaglige samarbeidet med Kulturvernforbundet, Museumsforbundet, Kulturtanken, Riksantikvaren og ikke minst Sparebankstiftelsen. 
 
Takk for støtten og tilliten!

 

 

torsdag, 24 juni 2021 14:13

Ny utgåve av Heimen

Frå redaksjonen 
Heimen 2/21 er klart, og etter to nummer med tematisk konsentrasjon, er det no klart for eit nummer med svært variert innhald. Det spenner frå metallsøkjarar og trolldom til tuberkulose og velforeiningar. 
Anne-Sofie Schjøtner Skaar går inn i den store trolldomsprosessen i Rendalen 1670– 1674, som kom på ei tid då trolldomssakene var på veg ut av rettssystemet. Ho dreg fram fleire interessante trekk for å forstå desse prosessane og ikkje minst avviklinga av dei: rolla til born – kanskje så unge som ni år – som nøkkelvitne, den sterke usemja mellom ulike juristar som var involverte, og ikkje minst korleis trolldomsførestillingar kryssa landegrensene. Skaar tek føre seg korleis Blåkulla-førestillingane som var sentrale i svenske trolldoms- prosessar, kunne gjenoppstå i Rendalen. Tre kvinner vart dømde til døden, og me avslører sjølvsagt ikkje her korleis det gjekk med dei. 
Er du av dei stadig fleire som gjerne dreg på skattejakt med metallsøkjar? Og har du då lurt på korleis det stiller seg med kulturminnevernet ikring ein slik aktivitet? Det er ikkje berre du som lurer på det. Caroline Fredriksen viser i artikkelen sin kor ulike oppfatningar som finst i kulturminneforvaltninga og fagmiljøa om korleis pløyelagsfunn skal handsamast av ei forvaltning i endring. Ho har granska høyringsuttalene frå arbeidet med retningslinjer for privat bruk av metallsøkjar, og eit kjernespørsmål er kor rimeleg det er at mange pløyelagsfunn på eit område skal få representere eit automatisk freda kulturminne. Fredriksen sjølv har ei klar meining om den saka – les artikkelen! Artikkelen er endå meir aktuell etter nyhendet tidleg i mai om at Riksantikvaren har utbetalt heile 200 000 kr i finnarlønn, etter at eit av dei største gullfunna her til lands vart gjort med metalldetektor i 2016. Det er dette funnet som prydar framsida på nummeret. 
Aktualitet er også eit stikkord når det gjeld artikkelen til Marco Kovačević og Hilde L. Sommerseth. Ein av dei få positive effektane av koronaen er at dei som i årevis har sysla med historisk forsking på smittsame sjukdomar, no har fått ny og velfortent merksemd. Kovačević og Sommerseth har granska tuberkulosedødsfalla i Tromsø by frå 1878 til 1920, ein periode med folkeauke og tettare busetnad. Dei analyserer ulike faktorar som kan for- klare alders- og kjønnsskilnader og skilnader mellom Tromsø og resten av Troms. Artikkelen er også metodisk interessant ved å vise moglegheitene ein no har fått når det gjeld å utnytte digitaliserte og strukturerte data frå kyrkjebøkene i større kvantitative analysar, i dette tilfellet av helsetilhøve. Me vil i den samanhengen minne om dei to artiklane om His- torisk befolkningsregister i Heimen 3/20. 
Velforeiningar finst det i dag visstnok 8000 av i Noreg, og dei dekkjer i regelen eit svært avgrensa geografisk område. Knut Grove tek oss i sin artikkel attover til skipinga av den fyrste velforeininga i 1872, og han har granska korleis dette fenomenet utvikla seg fram til andre verdskrigen. I denne perioden spela vella ei viktig rolle då landkommunane kring dei største byane vart omdanna til forstadskommunar med nyetablerte villastrok. Som spørsmålet i tittelen peikar mot – Bedrestilte forstadsbuer frå hovudstaden? – nyanserer Grove også synet på velforeiningane som eit eintydig middelklassefenomen. 
Etter plassproblem og bokmeldingstørke i det førre omfangsrike temanummeret (1/21), har me igjen gleda av å by på fire bokmeldingar, også dei svært varierte. To av dei gjeld bøker frå det kjønnshistoriske feltet. Hanne Østhus melder Fantastiska verb – ein antologi frå kjønn og arbeid-prosjektet i Uppsala, redigert av Jonas Lindstrøm. Klassikaren Med kjønnsperspektiv på norsk historie kom i ny og mykje revidert utgåve i fjor, og ho er meld av Line Førre Grønstad. Båe meldingane har, i tillegg til bokpresentasjonar, også synspunkt som går rett inn i ordskiftet om korleis fagfelta kan vidareutviklast. 
Det planlagde fembandsverket Fyllingsdalen før i tiden er no kome til det tredje bandet, Liv og arbeid gjennom historien, redigert av Stein Ugelvik Larsen og meld av Svein Lorentzen. Den rosande omtala av boka blir avslutta med ei drøfting av eit dilemma som svært mange utgjevarar av denne typen lokalhistoriske bøker har kome borti: Korleis skal ein løyse spørsmålet om tematisk versus kronologisk disponering av verket? 
Sist, men ikkje minst, har Dag Skjold meldt BKKs historie 1920–2020, ei oppdragshistorie som Knut Grove, Yngve Nilsen og Svein Ivar Angell står bak. Det har kome fleire større energihistoriske verk dei siste åra, og Heimen har også jamleg hatt artiklar frå feltet som både BKK-boka og Skjold med si melding er med på å bringe vidare. 
I april var det tid for det årlege møtet i redaksjonsrådet for Heimen, og det kan vere på sin plass å referere eit par moment frå oppsummeringa av fjorårsårgangen: Mannsdominansen var i 2020 avløyst av at 14 av 26 forfattarar bak dei vitskaplege artiklane var kvinner, og forfattarane er gjennomgåande unge. Det er svært gledeleg å sjå at fagfelta våre rekrutterer! Me vonar denne trenden held seg utover i 2021 og vil samstundes presisere at veteranane sjølvsagt også, som før, er hjarteleg velkomne som forfattarar og bokmeldarar i Heimen
God lesnad! 
Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Pål Berg Svenungsen 
 
Heimen 2/2021 kan lesast her: https://www.idunn.no/heimen/2021/02
 
Opplysningsvesenets fond inviterer til 200-årsfeiring ved 18 av landets prestegårder

Ved markeringen av OVFs 200 års jubileum i år ønsker vi å løfte frem prestegårdenes sentrale rolle for samfunnsutviklingen, og i fondets aktive bidrag til samfunnsbygging gjennom tidene. Vi avholder arrangementer ved 18 av landets prestegårder, der Brønnøy er først ut med jubileumsfeiring den 13. juni.

Opplysningsvesenets fond eide opprinnelig prestegårder i hele Norge, og eier i over hele landet. Prestegårdene har spilt en svært viktig rolle både for lokalsamfunn og nasjonen gjennom generasjonene.

 

– Prestegårdene oppsto allerede i middel­alderen etter hvert som kirkene ble bygd og kristendommen ble innført. OVF er derfor bærer av en historie som strekker seg langt tilbake i tid, sier direktør Ole-Wilhelm Meyer i OVF.

– Det er derfor stor stas å kunne invitere til jubileumsfester ved prestegårdene, og vise frem disse viktige kulturminner som har hatt så stor betydning for lokal identitet og tilhørighet, sier han.

Opprettelsen av Opplysningsvesenets fond ble grunnlovsfestet i 1814, da det ble bestemt at alle statskirkelige eiendommer skulle samles under ett felles eierskap. Avkastningen fra fondet skulle komme samfunnet til gode og bidra til utdanning og opplysning i Norge. En av de viktigste grunnene til opprettelsen av OVF var for å sikre økonomien til det nyoppstartede Universitetet i Oslo.

Tidligere var prestegårdene en stor arbeidsgiver for tjenestefolk, husmenn og sesongarbeidere. Presten fungerte som en kunnskapsrik embetsmann som brakte nyheter og impulser fra verden utenfor, og var med på å drive lokalsamfunnet fremover. Det var presten som innførte dyrking av poteten og gikk foran i utviklingen av hage- og landbruk i Norge. I tillegg hadde prestene det formelle ansvaret for den første skoleundervisningen i landet. Prestefruene hadde også viktige roller i bygdene, og mange sto i bresjen for misjonsforeninger i egen stue.

– Selv om både presten og prestegårdens rolle har endret seg betraktelig, er fortsatt et av våre sentrale formål å bidra til utvikling som skal komme hele samfunnet til gode. Vi har en stor tomtebank, og vi bidrar til å bygge, utvikle og skape verdi i lokalsamfunn over hele landet. Fondet eier fortsatt mange prestegårder, og vi arbeider nå systematisk med å finne nye måter å bruke disse på. Det gleder oss derfor ekstra at vi mange steder opplever stort lokalt initiativ og engasjement, sier Ole-Wilhelm Meyer.

Den norske kirke skal overta alle prestegårder av særlig kirkelig betydning. Forhandlinger om hvilke eiendommer dette er har vært gjennomført det siste året, og departementet skal ta stilling til den endelige fordeling mellom OVF og Kirken. For eiendommer som forblir i OVF arbeides det systematisk med å finne ny bruk for disse kulturminnene, avslutter Ole-Wilhelm Meyer.

Vi håper du tar turen til et prestegårdsarrangement nær deg!

  • Brønnøy prestegård 13. juni
  • Steigen 20. juli
  • Kvernes 8.august
  • Meldal 14.august
  • Lund 15.august
  • Rollag 22.august
  • Alvdal 26.august
  • Lesja 29.august
  • Karasjok 5. september
  • Ullensaker 5. september
  • Luster 12. september
  • Tanum 18. september
  • Lyngdal 14. desember

Hommedal, Asker og Østre Toten – ikke bestemt.

Oversikten oppdateres fortløpende. Følg dem gjerne på Facebook for å få siste nytt fra OVF!

Velkommen til Riksantikvartimen 6. mai: Gjellestadskipet

Gjellestadskipet ble oppdaget ved hjelp av georadar i 2018. Prøveundersøkelser i 2019 viste at skipet er angrepet av soppråte som hurtig bryter ned restene av skipet. I 2020 ble det bevilget midler til utgravning av den unike skipsgraven som ligger plassert i et rikt kulturlandskap. Skipsgraver av denne typen kan knyttes til den ypperste eliten i samfunnet, og oppdagelsen vil være med på å endre vårt syn på det politiske miljøet rundt Viken i vikingtid. Christian L. Rødsrud, prosjektleder for utgravningen av Gjellestadskipet og førsteamanuensis på Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo, forteller.

Riksantikvartimen sendes i Teams Live Event. Du trenger ikke melde deg på, eller installere noe. Bruk denne lenken for å gå inn i webinaret 6. mai kl. 09:00:  Bli med i direktesendt arrangement

Del gjerne invitasjonen, alle er velkommen til Riksantikvartimen!

Spørsmål kan rettes til Line Bårdseng Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Lise Evjen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Side 1 av 8

Vi er også tilstede på Facebook. Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt oss

  • Adresse: Bispegata 9b, 7012 Trondheim
  • Telefon: 950 39 727
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bruk av informasjonskapsler

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler (cookies) for statistikk og for å kunne gi deg en god leseopplevelse.