Blog - LLH

sekretariat@landslaget.org
Telefon: 950 39 727

Ny utgåve av Heimen

24 jun 2021 Written by Oda Svisdal

Published in Blog

Frå redaksjonen

Heimen 2/21 er klart, og etter to nummer med tematisk konsentrasjon, er det no klart for eit nummer med svært variert innhald. Det spenner frå metallsøkjarar og trolldom til tuberkulose og velforeiningar.

Anne-Sofie Schjøtner Skaar går inn i den store trolldomsprosessen i Rendalen 1670– 1674, som kom på ei tid då trolldomssakene var på veg ut av rettssystemet. Ho dreg fram fleire interessante trekk for å forstå desse prosessane og ikkje minst avviklinga av dei: rolla til born – kanskje så unge som ni år – som nøkkelvitne, den sterke usemja mellom ulike juristar som var involverte, og ikkje minst korleis trolldomsførestillingar kryssa landegrensene. Skaar tek føre seg korleis Blåkulla-førestillingane som var sentrale i svenske trolldoms- prosessar, kunne gjenoppstå i Rendalen. Tre kvinner vart dømde til døden, og me avslører sjølvsagt ikkje her korleis det gjekk med dei.

Er du av dei stadig fleire som gjerne dreg på skattejakt med metallsøkjar? Og har du då lurt på korleis det stiller seg med kulturminnevernet ikring ein slik aktivitet? Det er ikkje berre du som lurer på det. Caroline Fredriksen viser i artikkelen sin kor ulike oppfatningar som finst i kulturminneforvaltninga og fagmiljøa om korleis pløyelagsfunn skal handsamast av ei forvaltning i endring. Ho har granska høyringsuttalene frå arbeidet med retningslinjer for privat bruk av metallsøkjar, og eit kjernespørsmål er kor rimeleg det er at mange pløyelagsfunn på eit område skal få representere eit automatisk freda kulturminne. Fredriksen sjølv har ei klar meining om den saka – les artikkelen! Artikkelen er endå meir aktuell etter nyhendet tidleg i mai om at Riksantikvaren har utbetalt heile 200 000 kr i finnarlønn, etter at eit av dei største gullfunna her til lands vart gjort med metalldetektor i 2016. Det er dette funnet som prydar framsida på nummeret.

Aktualitet er også eit stikkord når det gjeld artikkelen til Marco Kovačević og Hilde L. Sommerseth. Ein av dei få positive effektane av koronaen er at dei som i årevis har sysla med historisk forsking på smittsame sjukdomar, no har fått ny og velfortent merksemd. Kovačević og Sommerseth har granska tuberkulosedødsfalla i Tromsø by frå 1878 til 1920, ein periode med folkeauke og tettare busetnad. Dei analyserer ulike faktorar som kan for- klare alders- og kjønnsskilnader og skilnader mellom Tromsø og resten av Troms. Artikkelen er også metodisk interessant ved å vise moglegheitene ein no har fått når det gjeld å utnytte digitaliserte og strukturerte data frå kyrkjebøkene i større kvantitative analysar, i dette tilfellet av helsetilhøve. Me vil i den samanhengen minne om dei to artiklane om His- torisk befolkningsregister i Heimen 3/20.

Velforeiningar finst det i dag visstnok 8000 av i Noreg, og dei dekkjer i regelen eit svært avgrensa geografisk område. Knut Grove tek oss i sin artikkel attover til skipinga av den fyrste velforeininga i 1872, og han har granska korleis dette fenomenet utvikla seg fram til andre verdskrigen. I denne perioden spela vella ei viktig rolle då landkommunane kring dei største byane vart omdanna til forstadskommunar med nyetablerte villastrok. Som spørsmålet i tittelen peikar mot – Bedrestilte forstadsbuer frå hovudstaden? – nyanserer Grove også synet på velforeiningane som eit eintydig middelklassefenomen.

Etter plassproblem og bokmeldingstørke i det førre omfangsrike temanummeret (1/21), har me igjen gleda av å by på fire bokmeldingar, også dei svært varierte. To av dei gjeld bøker frå det kjønnshistoriske feltet. Hanne Østhus melder Fantastiska verb – ein antologi frå kjønn og arbeid-prosjektet i Uppsala, redigert av Jonas Lindstrøm. Klassikaren Med kjønnsperspektiv på norsk historie kom i ny og mykje revidert utgåve i fjor, og ho er meld av Line Førre Grønstad. Båe meldingane har, i tillegg til bokpresentasjonar, også synspunkt som går rett inn i ordskiftet om korleis fagfelta kan vidareutviklast.

Det planlagde fembandsverket Fyllingsdalen før i tiden er no kome til det tredje bandet, Liv og arbeid gjennom historien, redigert av Stein Ugelvik Larsen og meld av Svein Lorentzen. Den rosande omtala av boka blir avslutta med ei drøfting av eit dilemma som svært mange utgjevarar av denne typen lokalhistoriske bøker har kome borti: Korleis skal ein løyse spørsmålet om tematisk versus kronologisk disponering av verket?

Sist, men ikkje minst, har Dag Skjold meldt BKKs historie 1920–2020, ei oppdragshistorie som Knut Grove, Yngve Nilsen og Svein Ivar Angell står bak. Det har kome fleire større energihistoriske verk dei siste åra, og Heimen har også jamleg hatt artiklar frå feltet som både BKK-boka og Skjold med si melding er med på å bringe vidare.

I april var det tid for det årlege møtet i redaksjonsrådet for Heimen, og det kan vere på sin plass å referere eit par moment frå oppsummeringa av fjorårsårgangen: Mannsdominansen var i 2020 avløyst av at 14 av 26 forfattarar bak dei vitskaplege artiklane var kvinner, og forfattarane er gjennomgåande unge. Det er svært gledeleg å sjå at fagfelta våre rekrutterer! Me vonar denne trenden held seg utover i 2021 og vil samstundes presisere at veteranane sjølvsagt også, som før, er hjarteleg velkomne som forfattarar og bokmeldarar i Heimen.

God lesnad!

Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Pål Berg Svenungsen

Heimen 2/2021 kan lesast her: https://www.idunn.no/heimen/2021/02

200-årsfeiring for Opplysningsvesenets fond

01 jun 2021 Written by Oda Svisdal

Published in Blog

Opplysningsvesenets fond inviterer til 200-årsfeiring ved 18 av landets prestegårder

Ved markeringen av OVFs 200 års jubileum i år ønsker vi å løfte frem prestegårdenes sentrale rolle for samfunnsutviklingen, og i fondets aktive bidrag til samfunnsbygging gjennom tidene. Vi avholder arrangementer ved 18 av landets prestegårder, der Brønnøy er først ut med jubileumsfeiring den 13. juni.

Opplysningsvesenets fond eide opprinnelig prestegårder i hele Norge, og eier i over hele landet. Prestegårdene har spilt en svært viktig rolle både for lokalsamfunn og nasjonen gjennom generasjonene.

– Prestegårdene oppsto allerede i middelalderen etter hvert som kirkene ble bygd og kristendommen ble innført. OVF er derfor bærer av en historie som strekker seg langt tilbake i tid, sier direktør Ole-Wilhelm Meyer i OVF.

– Det er derfor stor stas å kunne invitere til jubileumsfester ved prestegårdene, og vise frem disse viktige kulturminner som har hatt så stor betydning for lokal identitet og tilhørighet, sier han.

Opprettelsen av Opplysningsvesenets fond ble grunnlovsfestet i 1814, da det ble bestemt at alle statskirkelige eiendommer skulle samles under ett felles eierskap. Avkastningen fra fondet skulle komme samfunnet til gode og bidra til utdanning og opplysning i Norge. En av de viktigste grunnene til opprettelsen av OVF var for å sikre økonomien til det nyoppstartede Universitetet i Oslo.

Tidligere var prestegårdene en stor arbeidsgiver for tjenestefolk, husmenn og sesongarbeidere. Presten fungerte som en kunnskapsrik embetsmann som brakte nyheter og impulser fra verden utenfor, og var med på å drive lokalsamfunnet fremover. Det var presten som innførte dyrking av poteten og gikk foran i utviklingen av hage- og landbruk i Norge. I tillegg hadde prestene det formelle ansvaret for den første skoleundervisningen i landet. Prestefruene hadde også viktige roller i bygdene, og mange sto i bresjen for misjonsforeninger i egen stue.

– Selv om både presten og prestegårdens rolle har endret seg betraktelig, er fortsatt et av våre sentrale formål å bidra til utvikling som skal komme hele samfunnet til gode. Vi har en stor tomtebank, og vi bidrar til å bygge, utvikle og skape verdi i lokalsamfunn over hele landet. Fondet eier fortsatt mange prestegårder, og vi arbeider nå systematisk med å finne nye måter å bruke disse på. Det gleder oss derfor ekstra at vi mange steder opplever stort lokalt initiativ og engasjement, sier Ole-Wilhelm Meyer.

Den norske kirke skal overta alle prestegårder av særlig kirkelig betydning. Forhandlinger om hvilke eiendommer dette er har vært gjennomført det siste året, og departementet skal ta stilling til den endelige fordeling mellom OVF og Kirken. For eiendommer som forblir i OVF arbeides det systematisk med å finne ny bruk for disse kulturminnene, avslutter Ole-Wilhelm Meyer.

Vi håper du tar turen til et prestegårdsarrangement nær deg!

Brønnøy prestegård 13. juni
Steigen 20. juli
Kvernes 8.august
Meldal 14.august
Lund 15.august
Rollag 22.august
Alvdal 26.august
Lesja 29.august
Karasjok 5. september
Ullensaker 5. september
Luster 12. september
Tanum 18. september
Lyngdal 14. desember

Hommedal, Asker og Østre Toten – ikke bestemt.

Oversikten oppdateres fortløpende. Følg dem gjerne på Facebook for å få siste nytt fra OVF!

Riksantikvartimen 6. mai: Gjellestadskipet

05 mai 2021 Written by Oda Svisdal

Published in Blog

Velkommen til Riksantikvartimen 6. mai: Gjellestadskipet

Gjellestadskipet ble oppdaget ved hjelp av georadar i 2018. Prøveundersøkelser i 2019 viste at skipet er angrepet av soppråte som hurtig bryter ned restene av skipet. I 2020 ble det bevilget midler til utgravning av den unike skipsgraven som ligger plassert i et rikt kulturlandskap. Skipsgraver av denne typen kan knyttes til den ypperste eliten i samfunnet, og oppdagelsen vil være med på å endre vårt syn på det politiske miljøet rundt Viken i vikingtid. Christian L. Rødsrud, prosjektleder for utgravningen av Gjellestadskipet og førsteamanuensis på Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo, forteller.

Riksantikvartimen sendes i Teams Live Event. Du trenger ikke melde deg på, eller installere noe. Bruk denne lenken for å gå inn i webinaret 6. mai kl. 09:00: Bli med i direktesendt arrangement

Del gjerne invitasjonen, alle er velkommen til Riksantikvartimen!

Spørsmål kan rettes til Line Bårdseng Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Lise Evjen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Blogg/nyheter

Ny utgåve av Heimen

200-årsfeiring for Opplysningsvesenets fond

Riksantikvartimen 6. mai: Gjellestadskipet

Kontakt oss