Velkommen til Riksantikvartimen 22. april: Verdensarv
Verdens viktigste kultur- og naturarv er samlet på verdensarvlisten til Unesco. I Norge har vi åtte verdensarvsteder som lokalsamfunn og myndigheter forvalter med stolthet og ydmykhet på vegne av verdenssamfunnet. I denne Riksantikvartimen får du et innblikk i verdensarvkonvensjonen, norsk verdensarvpolitikk og arbeidet i verdensarvkomiteen der Norge for tiden er medlem. Samtidig blir du bedre kjent med de flotte verdensarvstedene i Norge.
Riksantikvartimen sendes i Teams Live Event. Du trenger ikke melde deg på, eller installere noe. Bruk denne lenken for å gå inn i webinaret 22. april kl. 09:00: Bli med i direktesendt arrangement
Del gjerne invitasjonen, alle er velkommen til Riksantikvartimen!
Spørsmål kan rettes til Line Bårdseng Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Lise Evjen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bilde: Meridianstøtten i Hammerfest. Foto: Lisen Roll
I Nasjonalbiliotekets nettbibliotek fra 9. april: Britiske krigskart tilbake i Norge for første gang siden krigen
For første gang får et norsk publikum nå tilgang til kartene som britene brukte til å planlegge sine militære operasjoner i Norge under andre verdenskrig. Nasjonalbiblioteket har hentet hjem en samling av disse kartene fra USA, og 9. april blir de lagt ut sammen med tyske krigskart i en egen portal på nb.no. De britiske kartene har ikke eksistert i noe norsk arkiv tidligere. Sammen gir disse to kartseriene et unikt innblikk i hvordan Norge så ut ved begynnelsen av andre verdenskrig, og hvilke geografiske opplysninger de to stormaktene hadde bruk for, sier spesialbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anders Kvernberg.Samlingen med britiske krigskart som Nasjonalbiblioteket har anskaffet, kommer fra et militærmuseum i New York. Dette er kart som etter krigen ikke ble oppfattet som særlig arkivverdige, men som det nå begynner å bli vanskelig å få tak i. Det kan ha vært siste gang på lenge at disse helt spesielle norgeskartene har vært på markedet, sier Anders Kvernberg. I alt 382 blad av de britiske og tyske kartseriene er nå digitalisert og tilgjengelige for publikum i portalen på nb.no. Den tyske serien er komplett, mens den britiske dekker Sør- og Vestlandet, Trøndelag og deler av Østlandet og Nord-Norge.
Tysk og britisk kartlegging av Norge under krigen
Gode og oppdaterte kart er en viktig forutsetning for militære operasjoner. Dette fikk tyskerne erfare da de invaderte Polen 1. september 1939. Kartene de brukte, viste seg å være gamle og unøyaktige, og flere steder var veiene lagt om. Allerede senere samme måned fikk bokhandlere i Oslo store bestillinger fra Tyskland på komplette kartserier over Norge. Disse kartene ble sendt til Berlin og kopiert opp i titusenvis, med tysk fargelegging og rutenett. Da tyskerne gikk i land i Norge 9. april 1940, hadde de paller med svært detaljerte kart. Britene trengte også kart for å planlegge sine operasjoner og raid i Norge, og i løpet av krigen ble store mengder norske kart smuglet over til England. Blant annet kopierte ansatte i Norges geografiske oppmåling komplette sett i hemmelighet om natta, i det samme trykkeriet som tyskerne brukte om dagen, sier Kvernberg. I England ble kartene bearbeidet til engelsk i samarbeid med det norske forsvaret i eksil, og trykkeoriginalene ble sendt til USA, hvor papirkartene ble produsert av Army Map Service.
Gode og oppdaterte kart er en viktig forutsetning for militære operasjoner. Dette fikk tyskerne erfare da de invaderte Polen 1. september 1939. Kartene de brukte, viste seg å være gamle og unøyaktige, og flere steder var veiene lagt om. Allerede senere samme måned fikk bokhandlere i Oslo store bestillinger fra Tyskland på komplette kartserier over Norge. Disse kartene ble sendt til Berlin og kopiert opp i titusenvis, med tysk fargelegging og rutenett. Da tyskerne gikk i land i Norge 9. april 1940, hadde de paller med svært detaljerte kart. Britene trengte også kart for å planlegge sine operasjoner og raid i Norge, og i løpet av krigen ble store mengder norske kart smuglet over til England. Blant annet kopierte ansatte i Norges geografiske oppmåling komplette sett i hemmelighet om natta, i det samme trykkeriet som tyskerne brukte om dagen, sier Kvernberg. I England ble kartene bearbeidet til engelsk i samarbeid med det norske forsvaret i eksil, og trykkeoriginalene ble sendt til USA, hvor papirkartene ble produsert av Army Map Service.
To ulike kartserier
De tyske og britiske kartene er kopier av de samme norske originalene. Kartene ser likevel helt ulike ut, noe som gjenspeiler forskjellen i strategiene til de to landene og utfordringene de sto ovenfor. De tyske kartene er laget for bakkestyrker og legger vekt på framkommelighet, terreng, byer og bygder. De britiske er laget for bruk fra fly og er fargelagte med vekt på kyststriper og gjenkjennelige terrengformasjoner, og med eget rutenett for flynavigasjon, sier Kvernberg. – Stedsnavnene var ikke viktig for piloter, og på de britiske kartene er svært mange norske stedsnavn feil gjengitt. Tyskerne regnet med å måtte samhandle mer med befolkningen og har fått alle stedsnavnene riktig.
De tyske og britiske kartene er kopier av de samme norske originalene. Kartene ser likevel helt ulike ut, noe som gjenspeiler forskjellen i strategiene til de to landene og utfordringene de sto ovenfor. De tyske kartene er laget for bakkestyrker og legger vekt på framkommelighet, terreng, byer og bygder. De britiske er laget for bruk fra fly og er fargelagte med vekt på kyststriper og gjenkjennelige terrengformasjoner, og med eget rutenett for flynavigasjon, sier Kvernberg. – Stedsnavnene var ikke viktig for piloter, og på de britiske kartene er svært mange norske stedsnavn feil gjengitt. Tyskerne regnet med å måtte samhandle mer med befolkningen og har fått alle stedsnavnene riktig.
Krigskart i fredstid
Etter krigen lå det igjen flere tonn tyske kart i Norge, som ble lagt ut for ordinært salg. Disse «tyskerkartene» var i bruk til langt ut på 1960-tallet, før den nye M711-serien etter hvert dekket hele landet. Mange har nok fremdeles «tyskerkart» liggende på loft og i kjellere. De britiske kartene, derimot, har ikke eksistert i noe norsk arkiv før Nasjonalbiblioteket nå har hentet denne samlingen fra USA.
Etter krigen lå det igjen flere tonn tyske kart i Norge, som ble lagt ut for ordinært salg. Disse «tyskerkartene» var i bruk til langt ut på 1960-tallet, før den nye M711-serien etter hvert dekket hele landet. Mange har nok fremdeles «tyskerkart» liggende på loft og i kjellere. De britiske kartene, derimot, har ikke eksistert i noe norsk arkiv før Nasjonalbiblioteket nå har hentet denne samlingen fra USA.
Les mer om krigskart: Tysk og britisk kartlegging av Norge her: https://www.nb.no/krigskart/
Søk i kartsamlingen her: https://www.nb.no/search?mediatype=kart&bibliography=Krigskart
Det treårige prosjektet Lokalhistorie i skolesekken hadde sin siste tildelingsrunde i november 2020. Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB, og i tillegg også støttet av Norsk Kulturråd. Lokalhistorie i skolesekken er et prosjekt vi i Landslaget er veldig stolte av. Derfor ønsker vi å vie et helt nummer av Lokalhistorisk magasin til å vise frem noen av de flotte prosjektene historielagene har gjennomført. I portrettet denne gangen har vi fått intervjue Bente Aster. Hun er fagansvarlig for kulturarv i Kulturtanken, og har sittet i styringsgruppa for Lokalhistorie i skolesekken. I intervjuet forteller hun om hvorfor formidling av kulturarv er så viktig, og hva som gjør slike prosjekt for barn og unge verdt å satse på. Før vi gyver løs på prosjektene har vi også inkludert en presentasjon av alle fra styringsgruppa, og da spesielt prosjektleder Ingrid Synnøve Østvang som har koordinert dette siden 2018. Tusen takk til alle ildsjeler og historielag som har skapt så mange flotte opplevelser for barn og unge i sitt nærmiljø.
God lesing!
Oda Svisdal, redaktør.
Les nummeret her: https://www.landslaget.org/index.php/2014-11-11-07-08-34/lokalhistorisk-magasin/tidligere-utgivelser
