Slottemo drøfter to modeller som forklarer hvordan et moderne velferdsapparat ble bygd ut, velferdstrekanten og velferdskommunen. Det første begrepet stammer fra historikeren Anne-Lise Seip og betoner hvordan velferdssystemet ble skapt i et samspill mellom veldedige organisasjoner, kommuner og stat, mens Tore Grønlie med sitt begrep vektlegger hvordan kommunene spilte hovedrollen i denne prosessen. Slottemo hevder at begge modellene kan brukes:
Seips modell passer godt på utviklingen i Mo i Rana, Grønlies modell på utviklingen i Skedsmo. For Slottemo er det et poeng å understreke rollen kvinner spilte, og hun lanserer her begrepet velferdsentreprenører. Jan Havsås Nordstrøm drøfter i sin artikkel om Svanøy birks herligheter hvordan en rekke offentlige rettigheter, som retten til å utnevne dommere i og rett til å motta tienden fra det tidligere Svanøygodset i Sunnfjord, ble kjøpt av kjøpmann Jan von der Velde i 1741 av kongemakten. I artikkelen drøfter Nordstrøm omfanget av rettighetene og dernest hvorvidt Svanøy birks herligheter kan omtales som et fideikommiss.
Befolkningsstatistikk, ikke minst opplysninger om dødsfall og dødsårsaker, står sentralt i ulike historiefaglige prosjekter. I sin artikkel om vitalregistrering trekker rettsmedisineren Christian Lycke Ellingsen opp de lange historiske linjene i utviklingen av hvordan dødsfall har blitt registrert og klassifisert. Artikkelen bygger på hans doktorgradsprosjekt om kvaliteten i det norske dødsårsaksregisteret. Lycke på hans doktorgradsprosjekt om kvaliteten i det norske dødsårsaksregisteret. Lycke Ellingsen gjør rede for forhold av medisinsk og statistisk art som er av betydning for en kildekritisk tilnærming til opplysningene om dødsfall i befolkningsstatistikkene og underliggende kilder, som kirkebøkene. Lycke Ellingsen viser hvordan fortolkningen av disse opplysningene bør bygge på innsikt i datidens og nåtidens forståelse av sykdommers årsaker og ytringsformer.
Jorun Larsen har lest siste utgave av Norsk folkemuseums årbok By og Bygd, som denne gang samler artikler fra forskningsprosjektet Norsk fotohistorie fra 1940 til 2011 under tittelen Dagliglivets fotografiske praksiser. Det å tematisere fotografier som omgir oss til daglig, er et relativt nytt forskningsfelt, peker Larsen på, og understreker hvordan tekstene i denne årboka åpner for refleksjon rundt samspillet mellom fotografi, markedsføring og identitetsdanning i en tid hvor det å ta bilder er noe alle gjør.
Vi blir presentert for to nye bygdebøker eller kommunehistorier. Harald J. Krøvel har lest Svein-Erik Ødegaards bok om Stanges historie fra 1840 til 1914. Han poengter at Ødegaard gjennom et solid arbeid med kildene kommer nær fortidens aktører i Stangesamfunnet. Etter Krøvels lesing nærmer Ødegaard seg mikrohistorien, hvor den store historien forstås gjennom enkeltpersoner og lokale historier. Arnljot Løseth har lest Berit Eide Johnsens bind om småbyen Lillesand i Aust-Agder for perioden 1850 til 1920. Sentralt i denne tiden er hvordan Lillesand med omland gikk fra å være del av en dynamisk region, hvor sjøfart og skipsbygging var den store næringen, til å bli del av en økonomisk bakevje som følge av at forutsetningene for sjøfart endret seg radikalt.
I takt med at damp og stål overtok for seilskip bygd av tre, forsvant lokalt baserte rederier og skipsverft, og befolkningen sank. Man måtte søke nye bein å stå på, og mange emigrerte til Amerika. Løseth berømmer forfatteren det store arbeidet med kilder og framhever som positivt at Johnsen gir stor plass til de mange lokale historiene i den store historien.
I seksjonen for debattinnlegg svarer Ole Risbøl og Lars F. Stenvik på kritikken fra Ottar Ryen i forrige nummer av Heimen om registrering og kategorisering av myrmiler i Trøndelag. Torkel Thime peker på nødvendigheten av å bevare bedriftsarkiver og hevder at historikere i for stor grad ser bort fra et slikt behov når de arbeider med bedriftshistorie, noe historiker Pål Nygaard ikke er enig i. Han hevder at arkivarer og historikere i praksis jobber for det samme mål, å bevare arkiver for ettertiden.
Med det ønsker redaksjonen god lesing! Les her: https://www.idunn.no/toc/heimen/current
Åsmund Svendsen (redaktør), Ine Fintland, Knut Grove, Marianne Neerland Soleim, Brit Marie Hovland, Haakon Hegsvold Sørlie (red. sekretær).
