Om laget: Enerhaugen, Grønland og Tøyen historielag ble etablert av en samling entusiaster som var opptatt av alle de lokale historiske skattene som var finne i vårt område og bidra til at de ble oppdaget, registrert og bragt fram i lyset. Dette kunne være personer som har betydd noe spesielt i området, hendelser som var i ferd med å bli glemt, spesiell arkitektur, sosiale forhold, og samfunnsliv. Siden ingen lokalt hadde interessert seg for dette så langt, var det mye som bare ventet på å bli oppdaget. Derfor var det stoff nok til å invitere til medlemsaktiviteter i alle fall én gang i måneden. Utfordringen gikk nesten mer på å gi et variert tilbud til medlemmene enn å lete etter temaer og egnede forelesere. Det var mer å bestemme rekkefølgen for presentasjonen av temaene. Slik er det heldigvis enda – etter snart 4 års drift.

Det må skytes inn at vi har flere kompetente forelesere i egne rekker, og de benyttes flittig. Det må også nevnes at det etablerte styret var klarsynt nok til å forstå at historielaget måtte styres etter en plan, og et strategidokument ble utarbeidet i 2020. Det ligger i planen at dette dokumentet skulle revideres etter 4 år, på nytt nå i 2024. Da vil vi kunne foreta en vurdering om vi er på rett vei i forhold til den ideen og planen stifterne av historielaget hadde?

De to årene med pandemi fra 2020-2022 begrenset i stor grad fysiske møter for laget. Det ble imidlertid skrevet mye interessant på hjemmesiden vår, og på Facebook. Dette ga historielaget nødvendig oppmerk­somhet til at medlemsmassen økte, også i denne perioden. Etter at samfunnet ble «friskmeldt» og vi igjen kunne møtes, har oppslutningen om våre aktiviteter vært veldig god. De aller fleste arrangementene er av en slik karakter at «alle» er velkomne, enten de er medlemmer eller ikke, og på inne-møtene, primært i Interkulturelt Museums romslige møtelokaler på Grønland, får alle en kaffekopp og noe å bite i.

Medlemmene som sitter med lokalkunnskap fra 30-, 40-, 50- og 60-tallet er våre viktigste ressurser. Vi anser det derfor som viktig at forholdene legges til rette for at medlemmene kan snakke og mimre sammen. Det skjer mest effektivt rundt et bord, og vi jobber med å legge forholdene til rette for mest mulig «erfaringsutveksling» medlemmene imellom. Julemøtet, med fokus på norske juletradisjoner, står nå for døren, og der vil vi både pynte og servere litt ekstra, for å bidra til hygge i førjulstiden.  

Grupper og prosjekter

Historielaget har to arbeidsgrupper: Fotogruppen og Programgruppen, som i henhold til retningslinjene vi har laget skal ha minst én representant fra styret. Derved sikrer informasjonsflyten begge veier.

Fotogruppens oppgaver er å samle og arkivere gamle bilder, gjøre videoopptak og fotografere i forbindelse med medlemsarrangementer, inkl. gjøre videoopptak av foredrag, samt gjennomføre video­intervjuer av personer fra vårt område som «har noe å fortelle» – det vi kaller «muntlige minner». Utfylte samtykkeerklæringer bestemmer hvilke rettigheter både intervjuer og intervjuobjekter har i forhold til distribusjon av ferdig materiale. Før dette skjer må opptakene redigeres og transkriberes, slik at det er mulig å søke i materialet i forskningsøyemed. Memoar og Norsk Folkemuseum er viktige samarbeidspartner for å arkivere slike opptak.

Programgruppen arbeider med å finne temaer som kan presenteres for medlemmene i medlems­møter og «vandringer», samt passende forelesere for valgte temaer. Programkomiteen prøver å ha program klart 6-12 måneder fram i tid, og å løpende oppdatere kalenderen på hjemmesiden.

Vi opererer også med prosjekter med avgrenset varighet. For øyeblikket har vi tre prosjekter: Skoleprosjektet, Idrettshistorieprosjektet og Stolpejaktprosjektet.

Skoleprosjektet, som for øvrig er støttet av Bydel Gamle Oslo, tar for seg skolene i vårt område. Dette omfatter de skolene som en gang var aktive men er borte i dag, og de som fremdeles er aktive. Resultatet av prosjektet vil bli presentert i en passende publikasjon i løpet av våren 2024.

Idrettshistorieprosjektet er iverksatt på selvstendig basis, foreløpig uten noen form for ekstern støtte. Målsettingen er den samme som for skoleprosjektet; å finne hvilke klubber/idrettslag som er og har vært aktive i vårt område. Hvilke idrettsgrener var dominerende, hvordan sto det til med kvinneandelen, hvorfor ble klubbene og lagene i det hele tatt etablert, hvilke klubber og lag lyktes – og hvorfor? Det er mange interessante spørsmål som det i prosjektet søkes svar på. Også her vil arbeidet bli gjort tilgjengelig på en egnet måte. En del av resultatene er allerede presentert for medlemmene på et medlemsmøte i høst.

Stolpejaktprosjektet er et samarbeid vi har med Nydalen Skiklubb, som driver Stolpejakten i Oslo Nord, omfattende vårt område. Stolpejakten dekker hele landet og er et tilbud til hele befolkningen for å «komme seg opp av sofaen» og jakte på stolper som er satt ut på forskjellige steder i hele landet. For sesongen 2023 tilbød vi oss å foreslå plassering av rundt 10 stolper i vårt område, der stolpejegerne vha. QR-koden på den enkelte stolpe i tillegg til registrering også får historisk informasjon om stedet der stolpen er plassert. Vi er i gang med nye forslag for sesongen 2024. Dette skjer også på vårt eget initiativ, uten noen form for støtte. 

Arangementer og aktiviteter

Etter kun 4 års drift har vi ikke hatt kapasitet til å etablere «tradisjonelle» aktiviteter. Imidlertid fikk vi, etter søknad, midler til å gjennomføre «Vår Dag» på Tøyen torg i forbindelse med «Frivillighetens År» 29. september 2022. Her presenterte vi, i samarbeid med Deichman Tøyen, fotoutstillingen «Ung på Enerhaugen», laget av to av historielagets medlemmer som vokste opp på gamle Enerhaugen. Vi lot barna praktisere leker som vi lekte ute på 50-tallet, vi arrangerte konkurranser for store og små og fortalte om historielagets arbeid. Vi var svært fornøyde med oppslutningen og registrerte flere nye medlemmer.

I den grad vi kan kalle det et fast arrangement og en tradisjon, så kopierte vi dette opplegget 9. september 2023, som vårt bidrag til markeringen av Kulturminnedagene med støtte fra Kulturvernforbundet. Tilsvarende vil vi vurdere de kommende år.

I samarbeid med senterledelsen for Grønlands torg har vi også markert oss med stands ved deres arrangementer.

Vi har også deltatt med stand på to arrangementer som er arrangert av Bydel Gamle Oslo ved Frivilligsentralen Tøyen og Frivilligsentralen Grønland.

Faste publikasjoner

Før jul hvert år får medlemmene bladet «Historiesus» – en trykksak på 24 sider – i postkassen. I fjorårets nummer – det 4. i rekken – finner man stoff om Circus Arnardo, Kongeeika på Elgsletta, restauranten Punjab Tandoori på Grønland, Sigurd Halvorsen, en nestor innen arbeider- og idrettsbevegelsen i Norge før, under og etter 2. verdenskrig – for å nevne noe. Historiesus legges også ut på vår hjemmeside – men det er noe spesielt å ha en fin trykksak i hånden. Omtrent annenhver måned kommer i tillegg et elektronisk «Historiebrev» i innboksen. Det er for 10-12 sider med variert stoff av lokalhistorisk interesse.

Samarbeid med andre foreninger og museer

Vi har et nært forhold til Interkulturelt museum (IKM), der vi velvilligst får bruke museets lokaler til våre medlemsaktiviteter og styremøter. IKM er en del av Oslo museum. I fjor høst samarbeidet vi med IKM og Grønland menighet om etablereringen av en bildeutstilling utenfor Grønland kirke, med tema «Kvinner på Grønland».

Vi er medlem av Fellesrådet for historielagene i Oslo. Vi har også et godt forhold til Folkemuseet på Bygdøy, dit 5 av trehusene på gamle Enerhaugen ble flyttet under saneringen på slutten av 1950-tallet, for å gi plass til reising av 4 OBOS-blokker. Vi har også et nært forhold til Oslo byarkiv, både for å få hjelp, og for å bidra med historisk materiale som vi måtte komme over. Asylet (Grønland 28), med sin rike historie fra 1700-tallet, har mange ganger hjulpet oss, både med lokaler til styremøter og medlemsmøter, når det har vært opptatt på IKM. Vi deler også et lite kontor med Grønland beboerforening på Asylet, som på mange måter er historielagets «andre» hjem.

Bildesamling

Vi har en samling med bilder fra vårt område som Fotogruppen har ansvar for å organisere, arkivere og gjøre tilgjengelig for interesserte. Foreløpig har vi benyttet Digitaltmuseum.no, som driftes av Norsk Folkemuseum på Bygdøy, og vi vurderer parallelt arkivet Historiebilder.no, som driftes av Fellesrådet for historie­lagene i Oslo. Det er viktig at vi arkiverer bilder med så høy kvalitet som mulig.