Samle

Historielagsfolk er samlere. Lagene tar vare på alt fra fotografier, gjenstander, livsminner og dialekter. I mange tilfeller en helt uvurderlig innsats, som i sum gjør historielagene til landets lokale hukommelse!

Historielag eier og tar vare på arkiver. Dette er arkiver etter privatpersoner, organisasjoner eller bedrifter. Foreningsprotokoller, dagbøker fra landbruk eller regnskapsprotokoller fra et parti – arkivmateriale tas vare på av mange historielag. Innsamling og bevaring av lokalhistoriske arkiv bidrar til å ta vare på viktig kilder til lokalhistorisk kunnskap, for nåtiden og fremtiden. Ved å katalogisere og ordne arkiv, tilrettelegger frivillige i historielagene for at materialet kan brukes til lokalhistorisk arbeid og forskning.
Historielag samarbeider ofte om forvaltningen av arkivmateriale med institusjoner som fylkesarkiv, kommuner og museer. Noen steder tar de vare på arkivmateriale som kommune eller fylkeskommune ikke har plass eller kapasitet til å prioritere selv.
Noen lag har også samlet sammen boksamlinger til glede og nytte for lokalmiljøet.

En viktig aktivitet for mange historielag er innsamling av fotografier. Lagene samler inn, registrerer og digitaliserer foto fra sitt lokalsamfunn. Historielagenes fotosamlinger forvaltes mange steder i samarbeid med lokale og regionale museer. Likevel spiller historielagene en unik rolle i dette dugnadsarbeidet, siden de frivillige sitter med lokal kunnskap om mennesker, hus og bygninger i sitt lokalsamfunn. Fotogruppenes innsamlingsarbeid er dermed viktig både for å samle, bevare fotografier, men like viktig kunne beskrive hvem og hva man ser på bildet.
En populær aktivitet i mange historielag er fotokvelder, hvor man viser fram bilder og med utgangspunkt i fotografiene snakker om lokalsamfunnet i tidligere tider. Særlig for de eldre er slike arrangement ofte svært meningsfulle, da de frambringer minner om egen barne- og ungdomstid.
Når historielag samler inn bilder fra sitt område bidrar de til å sikre og tilgjengeliggjøre dokumentasjon av mennesker, landskap og lokal kultur. Ofte er historielagenes samlinger av fotografier tatt av amatørfotografer eller andre som ikke finnes i offentlige samlinger. Slik sørger historielagenes innsamling av fotografier i Norge for å ta vare på bredden og mangfoldet av Norges fotoarv i bygd og by over hele landet.

Historielagene samler og tar vare på gjenstander i lokalsamfunn over hele landet. Samlingene av gjenstander varierer i størrelse og omfang. Noen lag eier titalls gjenstander, andre lag har flere tusen gjenstander i sitt eie. Til tross for stor variasjon i hva og hvor mye historielagene samler på, har de alle til felles en historisk interesse og engasjement for å samle, ta vare på og vise gjenstander fra lokalsamfunnet.
Enkelte historielag viser fram sine gjenstander i utstillinger som en del av et museumsmiljø, for eksempel en gammel krambod på bygdemuseet med kassaapparat, emaljeskilt og varer. Andre lag viser fram småbrukerens redskap og eiendeler på det lokale bygdetunet. Sjøfartshistorie og maritime gjenstander tas vare på i form av skipsklokker, modeller av ferjer og skip, og uniformer. Blant de mest plasskrevende samlingene er krigshistoriske samlinger, hvor militære kjøretøy, radarer og utstyr tas vare på av lokalhistoriske entusiaster.
Summen av disse samlingene av gjenstander har lokalhistorisk verdi og kan fortelle om stedets egenart og hva slags samfunn vi er. Gjenstander fra kystmiljø forteller om fiskebondens slit. Gammelt redskap og utstyr beretter om arbeidet i skogbruket, eller livet som jordbruker.
Det er stort samfunnsgode at kjerrer og seletøy, redskap og hjemmestrikk tas vare på og vises fram i lokalsamfunn over hele landet. Disse gjenstandene er kilder til lokalhistorisk kunnskap, identitet og stolthet.