Samle

Historielagsfolk er samlere. Lagene tar vare på både materiell og immateriell kultur. Samlingene inkluderer både fotografier og gjenstander, men også livsminner og dialekter. Dette arbeidet er en helt uvurderlig innsats, som i sum gjør historielagene til landets lokale hukommelse.

Historielag eier og tar vare på arkiver. Dette kan være arkiver etter privatpersoner, organisasjoner eller bedrifter. Arkivene inneholder alt fra foreningsprotokoller og regnskap, til dagbøker fra jordbrukere. Innsamling og bevaring av slike arkiv bidrar til å ta vare på viktige kilder til lokalhistorisk kunnskap. Ved å katalogisere og ordne arkiv, tilrettelegger frivillige i historielagene for at materialet kan brukes til lokalhistorisk arbeid og forskning.

Historielag samarbeider ofte om forvaltningen av arkivmateriale med både fylkesarkiv, kommuner og museer. Noen steder tar de vare på arkivmateriale som kommune eller fylkeskommune ikke har plass eller kapasitet til å prioritere selv. Enkelte lag har også opprettet boksamlinger til glede og nytte for lokalmiljøet.

Innsamling, registrerering og digitalisering av foto er en viktig aktivitet for mange historielag. I flere tilfeller gjøres dette i samarbeid med lokale og regionale museer. De frivillige i historielagene spiller en unik rolle i dette dugnadsarbeidet, siden de sitter med lokal kunnskap om mennesker, hus og bygninger i sitt lokalmiljø. Ofte er historielagenes samlinger av fotografier tatt av amatørfotografer eller andre som ikke er representert i offentlige samlinger. Slik sørger historielagenes innsamling av fotografier i Norge for å ta vare på bredden og mangfoldet av Norges fotoarv.

Fotogruppenes innsamlingsarbeid er viktig både for å samle og bevare fotografier, men like viktig for å kunne beskrive hvem og hva man ser på bildet. Flere lag arrangerer også fotokvelder, der lagets bilder tjener som tema for samtaler om fortiden.

Historielagene samler og tar vare på gjenstander i lokalsamfunn over hele landet. Samlingene av gjenstander varierer i størrelse og omfang. Noen lag eier titalls gjenstander, andre lag har flere tusen gjenstander i sitt eie. Enkelte historielag viser fram sine gjenstander i utstillinger som del av et museumsmiljø, for eksempel en gammel krambod på bygdemuseet med kassaapparat, emaljeskilt og varer. Andre lag viser fram småbrukerens redskap og eiendeler på det lokale bygdetunet.

Sjøfartshistorie og maritime gjenstander tas vare på i form av skipsklokker, modeller, og uniformer. Blant de mest plasskrevende samlingene er krigshistoriske samlinger, hvor militære kjøretøy og annet utstyr tas vare på av lokalhistoriske entusiaster.