I fjorårets siste episode, drøftet for eksempel historikeren Gaute Lund Rønnebu den mye debatterte Knut Rød-saken. Rød var politiinspektør i statspolitiet og ledet arrestasjonene av de norske jødene i Oslo, høsten 1942. Likevel ble han frikjent i landssvikoppgjøret, fordi han også hadde utført motstandsarbeid. Saken vekker ennå sterke følelser, men er ofte preget av misforståelser og overdrivelser. Gaute gikk mange av disse etter i sømmene.
Et spennende medium
Podkast er et svært egnet format for slike historiske debatter. På en helt annen måte enn i artikler og bøker, er det mulig å stille oppfølgingsspørsmål og utfordre gjesten på direkten. Samtidig skiller podkast seg fra debattprogrammer, hvor gjestene knapt får tid eller anledning til å legge frem sine synspunkter. Oppblomstringen av podkaster de siste årene viser at det er en stor etterspørsel for lengre samtaler, hvor tålmodighet er viktigere enn revolverjournalistikk.
I en tid der sosiale medier og videosnutter sies å ha ødelagt konsentrasjonsevnen til både unge og voksne, viser podkastmediet en motsatt trend. Episodene i “Alt var bedre før” er typisk én time lange. Likevel får vi tilbakemeldinger på at episodene er for korte! Undersøkelser viser da også at ungdom i økende grad hører på podkast – men dessverre er de ikke så veldig historieinteresserte. Fascinasjonen over endring og stillstand kommer gjerne først når du selv har sett et stykke tid gå forbi.
Et variert program
I norsk forsvarshistorie ruver andre verdenskrig og okkupasjonen over alt annet. Likevel er det gledelig å se at lyttertallene våre ofte er like store på andre emner og epoker. Særlig populær var trippelepisoden vår om “Veien til Waterloo”, med forfatter Harald Høiback. Her viser han hvordan prøysserne og britene reformerte sine hærer for å møte trusselen fra Napoleon Bonaparte. Disse reformene var banebrytende, og introduserte konsepter som er gjeldende selv i Forsvaret i dag.
Også episoden om Eufemia av Rügen begeistret mange. Hvem var denne kulturdronningen fra tidlig 1300-tallet? Og hvorfor er en av Oslos nyeste gater oppkalt etter nettopp henne? Sporene etter de som kom før oss er fortsatt synlige. Det er en gripende tanke at hun, sammen med sin mann Håkon V. Magnusson, var med på å bygge Akershus festning, hvor podkasten om henne ble spilt inn over 700 år senere.
Var alt bedre før?
Enkelte vil kanskje innvende at Forsvarsmuseet har valgt en lettsindig tittel på en podkast med et alvorlig innhold. Eller enda verre, at vi lager underholdning av lidelse. Dette er en kjent problemstilling i krigshistorien. Flere har vist til den amerikanske generalen Robert E. Lee, som skal ha sagt noe slikt som at “det er godt at krig er så forferdelig, ellers ville vi blitt altfor glade i det.” Ja, hvorfor er krigsfilmer og forsvarshistorier så spennende?
Svaret ligger nok i at krig er det ultimate bruddet fra hverdagen. Enten det var for Max Manus eller for en anonym bonde fra Verdalen som ble sendt ut i leidang. I krig kommer kontrastene frem. Den viser menneskeheten på sitt beste og på sitt verste. Det er et viktig poeng at de norske heltefortellingene fra okkupasjonen er hentet fra en forsvarskrig. Det er vesensforskjellig fra for eksempel vikingenes voldelige verden, hvor det var vanlig å plyndre, herje og ta treller fra andre land.
Så alt var definitivt ikke bedre før. Likevel er både vikingtid og tidlig middelalder populære emner. Er det fordi det er lenge siden, at skikkelser som Harald Hardråde ennå fascinerer oss, til tross for at han ledet mennene sine i ekstremt brutale krigshandlinger?
Slike spørsmål, og mye mer, kan du høre i “Alt var bedre før” – en podkast fra Forsvarsmuseet. https://www.forsvarshistoriskmuseum.no/podcaster
“Alt var bedre før” produseres og ledes av Anders Brenna, historiker og formidler hos Forsvarsmuseet. Podkasten finner du på Spotify og andre kjente podkast-apper, eller på https://shows.acast.com/alt-var-bedre-for
