Av Arne Danielsen
Mange tenker vel at skiltnummer 1 tilhører kongen, men skiltene med en enkel forbokstav før nummeret (A1) ble ikke innført før i 1913. Kongebil A1 er for øvrig en gave fra General Motors til kronprins Olav og kronprinsesse Märtha da de var på rundreise i USA i 1939, en Buick Roadmaster.
Lastebilen til Schous bryggeri var på sin side den aller første som ble registrert i Norge, og fikk rett og slett registreringsnummeret «1».
Startet i Fjerdingen
Ølbilen var av type Daimler, som konstruerte verdens første lastebil. Den første modellen så dagens lys i 1896 med en 1,06 liters tosylindret firetaktsmotor som utviklet fire hestekrefter og hadde en toppfart på 12 km/t. Bilen var fire meter lang og halvannen meter bred, og nyttelasten ble oppgitt til 1500 kilo. Raskt viste det seg at mange av kundene som meldte sin interesse for nyskapningen, var ølbryggerier, og en av kjøperne var Schous bryggeri i Christiania.
Schous bryggeri startet sin virksomhet i den fordums bydelen Fjerdingen, nærmere bestemt i Fjerdingens gade, i dag Christina Kroghs gate. Bryggeriet lå nederst mot Brugata ved Vaterlands bru, der restaurant Abelone ligger i dag. Her ble det brygget øl helt siden begynnelsen av 1820-årene, og Christian Schou kjøpte bryggeriet av arvingene etter kjøpmann Jørgen Young den 7. mars 1837.
Fra pottøl til bayer
Ølet som vanligvis ble brygget på den tiden var av overgjæret type, for det meste pottøl, som ble framstilt ved at knust malt ble tilsatt varmt vann under stigende omrøring. Dette ølet ble behandlet som ferskvare, for det var lite holdbart, tålte dårlig transport og ble lett surt i sommervarmen.
Men Schou hadde ambisjoner om, som den første i Norge å brygge undergjæret bayerøl, noe han lyktes med i 1845. I en gammel bok om Norges Banks historie fortelles det at
«stortingsmændene 17. mai 1845 for at bidrage til dagens høitideligholdelse, med gamle Ueland i spidsen begav sig ut til Schous ølbryggeri ved Nybroen for at smake paa den nye ølsort. Traditionen vil også vite, at landets kaarne fik personlig erfaring for, at bayerøllet ikke bare var godt, men ogsaa sterkt.»
Bryggeriet utvides
Med nyvinningen fikk Schous bryggeri vind i seilene. Tomta i Fjerdingen ble for liten, og Schou ønsket å utvide. Han forsøkte først å få kjøpt en strimmel av Mangelsgården, men da dette mislyktes kjøpte han i stedet nabogården. På Akerselvas østside eide han i tillegg til Sinsen og Lakkegården, hele strøket mellom Trondheimsveien og den nåværende Thorvald Meyers gate, helt opp til Sofienberg.
I Trondheimsveien 2 ble rundt 22 mål reservert til bryggeriets planlagte kjeller, før også hele bryggeriet ble flyttet dit. Det fine med bayerølet var nemlig at det tålte lagring på fat, selv på varmeste sommeren i en god kald kjeller. Dermed kunne det også distribueres rundt i landet. Men man trengte transport, og derfor ble lastebilen ønsket varmt velkommen.
Første sjåføren
Den første lastebilsjåføren het Jørgen Brattli. Han tok seg gjerne en æresrunde på Karl Johan, uten at dette ble noen umiddelbar suksess. Den 6. juni 1901 sto tvert om følgende notis i avisen:
«Inn i butikkvinduet til Bygningsartikelkompagniet i Lille Grændsegade sprang en hest i går, skremt av motorvognen til Schous Bryggeri.»
I juni 1902 ble det derfor tilføyd i vognkortet: «Kjørsel er ikke tilladt i Karl Johans gade, strøget mellom Skippergaden og Rosenkrantzgade, naar undtages hver gang varer skal afleveres i dette strøg og da altid kun kortest mulig del af gaden.»
Bilen var i aktiv tjeneste i ni år, og deltok som siste doning i den store bilkolonnen rundt Akershus festning under landets første store bilutstilling i 1909. Deretter ble den dessverre hugget opp. Schous bryggeri ble på sin side avviklet i 1981.
Kilder:
Svein-Ove Arnesen: «Lastebilens århundre»
Nils Vogt: «Schous bryggeri: mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921»
Foto: Den aller første registrerte bil i Norge hørte hjemme i vår del av byen, med Jørgen Bratli bak rattet. (Foto: Norsk Teknisk Museum.)
Denne teksten ble først publisert i Historiesus, magasinet til Enerhaugen, Grønland og Tøyen Historielag.
