6.trinnselever ved Hauge skole i Haugesund blir møtt av Ordfører Nils Konrad Bua.
Under kompetansemålene kan vi lese: 4. trinn -“utforske og presentere historiske spor i sitt eget nærmiljø”. 7. trinn -“undersøke hvordan fortiden har påvirket mennesker, steder og samfunn i Norge”. Dette er vel og bra, men, det er ett men her. Elevene er avhengig av at læreren har/søker kunnskap om historiske spor i nærmiljøet..eller at det tilbys et undervisningsopplegg.
av Tove Falkeid
Telefonsamtalen
Jeg heter Tove Falkeid og har undervist på mellomtrinnet (5.-7.trinn) i 25 år. Jeg er en ivrig bruker av turområdene Djupadalen og byheiene i Haugesund. Stor var min begeistring da jeg for noen år siden fikk Per Qvale sin bok om historien til disse områdene i gave. Dette gav meg så stor glede at jeg tok en telefon til forfatteren. Jeg takket pent for at han hadde skrevet boka og for at den har beriket turene mine.
For å gjøre en lang historie kort, -dèn telefonsamtalen og dèn boka har resultert i et undervisningsopplegg. Et opplegg der mengden tekst og ordlyden er myntet på barn i 13-14-årsalderen (gjerne yngre, gjerne eldre, gjerne voksne).
En kan ikke basere seg på at foreldre skal få barn til å bli interessert i lokalhistorie. De mangler ofte kunnskap selv om temaet.
Tenk deg at skolene var så heldige å få et ferdig undervisningsopplegg om lokalhistorie, -og tenk deg at de var i den situasjonen at de kunne gå ut og lete etter historiene i nærmiljøet. For en drøm det hadde vært..og den drømmen er nå en realitet.
Historiene må ikke glemmes
Historien om Djupadalen er essensiell for Haugesund. Derfor ble det viktig for meg å videreformidle denne kunnskapen til elevene. Her finnes historier om kverner, husmannsplasser, torvuthenting, det første el-verket, plante- og dyreliv og 2.verdenskrig. Så da skjønner leseren at dette måtte formidles videre. Qvale hadde med boka si et sterkt ønske om å videreføre kunnskapen om Djupadalen og byheiene, og min kongstanke var å formidle dette til elevene mine. Jeg tenkte det var for «dumt» at det kun var mine elever som skulle nyte godt av min kunnskap.
Jeg tok èn telefon til og kontaktet Karmsund Folkemuseum. Mitt ønske var å lage et undervisningsopplegg om Djupadalen og at det skulle legges på museet sine nettsider. Her finnes nemlig et annet opplegg for skolene om lokalhistorie. Som skolebibliotekar vet jeg at gjenfinning er noe av det viktigste vi driver med. I mylderet av opplegg og informasjon, må det være enkelt å huske hvor en finner ting. Per Qvale og jeg ble invitert på et møte med to representanter fra museet. Museet viste seg å like tanken på et undervisningsopplegg og har bistått med ressurser både i form av penger til digitalisering og i form av folk som har jobbet og renskrevet tekstene.
Gamle Haugesund
I alle mine år i Haugesund kommune har 4.trinn fått tilbudt et opplegg som heter Gamle Haugesund. Dette er et undervisningsopplegg som tar for seg fremveksten av Haugesund som by og betydningen av silda. Alle byens 4.klasser blir invitert på Dokken museum og får også en båttur med en av de gamle flytt-båtene. Gjennom tekster, sanger, oppgaver og ekskursjoner får ungene kunnskap om fremveksten av Haugesund. Uansett om læreren har noen forkunnskap eller ei, så beriker Gamle Haugesund både ungene og lærerne sine skolehverdag. Spør en 10-åring i Haugesund hvorfor Haugesund vokste til å bli en by, så vet de svaret. De har lest, de har jobbet, de har sunget, de har muligens hatt en forestilling og de har vært og sett historien med egne øyne. Gamle Haugesund-prosjektet er etter hvert blitt digitalisert og ligger på nettsiden til Karmsund Folkemuseum. Skolekontoret minner 4.klasselærerne på dette da de også blir invitert på museums- og båtturen. Derfor var det viktig at Historien om Djupadalen ble lagt ut på de samme nettsidene.
Undervisningsopplegget Historien om Djupadalen
Undervisningsopplegget Historien om Djupdalen er et elevhefte med korte tekster og oppgaver. En elev har nødvendigvis ikke lært noe om hen har kun lest en tekst. Om eleven har også bearbeidet materialet ved å jobbe med oppgaver, så er det større sjanse for at noe av kunnskapen blir sittende. Opplegget skal kunne gjennomføres på èn til to skoletimer, for så å gå på tur i Djupadalen og benytte seg av den nyervervete kunnskapen
Skattejakt -ut å lete etter historiene
Jeg tror at å levendegjøre historien ved å forlate klasserommet og gå på skattejakt etter kulturminner, -dèt er veien å gå. Unger elsker skattejakt. Men skal det oppleves meningsfylt, bør en ha en viss forkunnskap.
Vi voksne må tørre at elevene er digitale og kanskje få bruke mobilene sine i skattejakten. Eller så holder det at læreren har mobil med. Besøkspunktene i Djupadalen er gps-merket og har i tillegg hurtiglenker der en kan få tilleggsinformasjon når en er ved kulturminnet.
Vi har laget en rundløype med elleve besøkspunker. Disse er lagt inn i en app og en nettside som heter Kulturpunkt.org. Denne nettsiden/appen er lagt ved undervisningsopplegget som en hurtiglenke. Da kan læreren sammen med elevene lett finne igjen kulturminnene. I tillegg får de gjennom appen både bilde og tilleggsinformasjon. Så her er det rom for repetisjon fra da de gikk gjennom teorien i klasserommet.
Støvsamlere
Det er altfor mange bøker om lokalhistorie som er støvsamlere. Jeg tror at det er stor sjanse for å fremme interessen for lokalhistorie ved å lage undervisningsopplegg. Elevene får være aktivt lærende og stoffet er tilpasset deres aldersgruppe. For å fange interessen til scrolle-generasjonen, er det viktig å være kreative og ikke bare jobb teoretisk. Bruk skjermen til noe meningsfylt. Lag kulturminneløyper der både barn og voksne kan bruke mobilene sine og gå på skattejakt.
Historien skal leve videre gjennom barna våre og da må vi gjøre det tilgjengelig for dem. Jeg er glad jeg turte å ta den telefonen til Per Qvale og er takknemlig for at museet har brukt både midler og mannskap på å jobbe videre med prosjektet.
