24. januar holdt to ansatte fra Høgskolen i Volda skrivekurs for Lom Heimbygdslag. Det frister til gjentagelse for både kursholdere og deltagere.
Avstanden mellom akademikernes historiske institutt og praktikerne ute i Norges mange historiel ag kan ofte føles lang. Lørdag 24. januar ble avstanden imidlertid litt kortere da Ola Teige og Harald Krøvel tok turen til Lom frivilligsentral.De to jobber til vanlig som henholdsvis førsteamanuensis og høyskolelektor ved Høgskolen i Volda, der de blant annet underviser i emner knyttet til lokalhistorie. De holder også kurs i mikrohistorie for studentene sine.
Historien nedenfra
Mikrohistorie kan defineres som en historisk fagdisiplin der individet står i sentrum. Med dette menes at en tar utgangspunkt i et enkeltmenneske eller et lite sted, for så å belyse en større historisk sammenheng gjennom individets historie. Krøvel beskriver dette som å fortelle historien «nedenfra og opp».
— Ved å undersøke historien om vanlige folks liv, kan dette si oss noe om de større samfunnsstrukturene og hvordan et enkelt-individ passer inn i dette.
Teige forklarer at disiplinen hadde sitt opphav i Italia på 1970-tallet. Den gang var det gjerne adelen eller overklassen som var tema for mikrohistoriske under-søkelser.
— Det var jo gjerne disse som etterlot seg brevsamlinger eller dagbøker. Om man ville undersøke vanlige folks liv, gikk man gjerne til rettsdokumenter.
Etter hvert begynte mikrohistorikere å se forbi juridiske dokument, og allmennhetens etterlatte kildemateriale fikk stor verdi. Følgelig er mikrohistorie svært nærliggende det arbeidet som gjøres i historielagene, da disse har en unik tilgang på private kilder fra sitt lokalsamfunn. De to høgskoleansatte ser stor verdi i å forene den praktiske tilnærmingen som ligger til grunn for lokalhistorikernes arbeid med metoder som er mer akademisk rettet. Dette var også motivasjonen bak deres motordrevne pilgrimsferd over Sognefjellet.
Til Lom
Lom Heimbygdslag tok kontakt med Teige og Krøvel fordi de ønsket å inspirere lagets medlemmer til å bidra med stoff til deres årbok. Resultatet ble et heldagskurs i Knut Hamsuns fødebygd, der Frivilligsentralen ble fullsatt av kunnskapshungrige lokalhistorik-ere i alle aldre. Kurset begynte med en in-troduksjon om mikrohistorie som begrep, før de to foreleserne demonstrerte rele-vante databaser og hvordan disse best kan anvendes. Blant annet det annet viste de hvordan en kan navigere i Nasjonal-bibliotekets arkiver på best mulig måte for å finne fram til relevant kildemateriale som kan inspirere til historieskriving.
Videre demonstrerte de to kursholderne hvordan dette kan gjøres i praksis. Teige har tidligere skrevet bok om norske soldater under første verdenskrig. Han hadde funnet fram kilder som dokumenterte livet til en ung lomvær som kjempet for den kanadiske hæren mellom 1914, og fram til sin død like før krigens slutt i 1918. Ved hjelp av brev, kirkebøker og emigrasjonsprotokoller viste Teige hvordan denne ene personen kan si noe ytterligere om den tiden han levde i.
Denne lokale, om noe dystre, historien illustrer hvordan mikrohistorie kan være et nyttig verktøy for lokalhistorikere. Teige og Krøvel beskriver denne formen som historie-skriving som å undersøke verdenshistorien med forstørrelsesglass.Mot slutten av kurset oppfordret de to kursholderne deltakerne til å skrive tekster som ikke bare belyser lokal samfunnet, men som også kan utfylle av og utfordre vår his-torisk forståelse konteksten større
— En god historie er vel og bra, men verdien til teksten vil stige dersom en også kan sette den inn i en større sammenheng, sa Teige til forsamlingen.
Fra teori til praksis
De 20 deltakerne som var til stede på kurset i Lom sitter nå igjen med ny kunnskap og inspirasjon til videre arbeid.
Styremedlem Morten Sørhage forteller at de ser fram til å ta i bruk den teoretiske kom petansen fra kurset, og benytte denne i praksis til å skrive egne historier om lokal-samfunnet.
— Det er mange historier som ennå ikke er fortalt, sier Sørhage.
Krøvel og Teige er også godt fornøyd med erfaringen. Nå håper de å kunne inspirere flere lokalhistorikere til å lære av mikro-historisk metode.
– Jeg må bare finne flere førsteverdens-krigsveteraner fra bygdene først, sier Teige med et smil.
