Mormors julekort

Byen glitrer i tusener av tente lys. Huset dufter pepperkaker og støvete julepynt. Årets julehilsener nærmer seg, og jeg har tatt fram gamle julekort i håp om å finne inspirasjon. Mormor var en del av den norske julekort-boomen tidlig på 1900-tallet, og det resulterte i en stor samling kort som ble gitt videre til min mor, og deretter til meg. I samlingen finnes et knippe julekort fra perioden 1914-1918; årene da mormor var tenåringsjente.

De fleste julekortene hun samlet på den tida, var sendt fra jevnaldrende i Trøgstad-området hvor min mormor vokste opp. Det er disse kortene som ligger foran meg nå.

Postens portoregler gjorde at folk tidlig på 1900-tallet ofte nøyde seg med korte hilsener, og derfor ble bildesiden på julekortene desto viktigere.  «Glædelig jul og godt nytaar» er den mest brukte hilsenen på kortene i mormor-samlingen, mens bildesiden på kortene viser unge kvinner og menn i snødekt natur, ofte med ski og kjelke, eller på «after-ski». Norsk vinter med damer og herrer som driver ulike friluftsaktiviteter, var de vanligste motivene på norske julekort de første tiårene etter 1900 (Ulvestad 1988). På tross av sin alminnelighet, kan jeg ikke la være å undres over hvorfor unge mennesker i den lille bygda Trøgstad valgte å sende nettopp disse kortene til min mormor. Hvilke ungdommelige drømmer og julefortellinger skjuler seg bak romantiske tablåer i vakre vinterlandskap?

Nasjonale farger

De fleste av mormors kort fra perioden 1914-18, er fargerike tegninger. I myldret av farger er det særlig ett innslag som fanger oppmerksomheten: en oppredd seng i fargene rød, hvit og blå. «Frihetsfargene» blir de ofte kalt, etter revolusjonen i Frankrike da kongeflagget ble erstattet med den røde, hvite og blå Trikoloren. I takt med norsk selvstendighetskamp var utforming av flagget viktig også her i landet. På 1800-tallet pågikk en langvarig og opphetet flaggdebatt, og først etter unionsoppløsningen i 1905 ble et «rent» norsk flagg heist på Stortinget (Norsk Speiderleksikon).  

Kamp for selvstendighet, flaggsak og unionsoppløsning kan ha påvirket unge trøgstingers valg av røde, hvite og blå julekort, samtidig kan disse fargene hatt lokal tilknytning: Oppvekst på Trøgstad tidlig på 1900-tallet, var synonymt med stadige påminnelser om krigstrusler og ufrihet.

Rundt 1900 ble det norske grenseforsvaret rustet kraftig opp, og Trøgstad-området var sentralt i denne utbyggingen. Etter unionsoppløsningen krevde dessuten svenske myndigheter en demilitarisert sone, og det resulterte blant annet i grensefestningen Trøgstad Fort som ble bygget i perioden 1912 til 1917 (Trøgstad Forts Venner). Kirken var også en del av hverdagen for de fleste tidlig på 1900-tallet, og Trøgstad kirke kan ha bidratt til at jevnaldringene sendte mormor kort i frihetsfarger: Kirken er opprinnelig fra middelalderen, men i 1904 ble det gjennomført en omfattende restaurering av bygning og innvendig dekor. Den nye fargesettingen på interiøret var hovedsakelig brun, med dekor i de nasjonale fargene rødt, hvitt og blått (Trøgstad kommune 1937, Trøgstad menighetsråd 1999).

Ungdommene i Trøgstad vokste dessuten opp blant møbler og inventar dekorert med «Trøgstad-roser»; dekorasjoner utført av maleren Erich Friderich Holmgreen som levde på 1700-tallet. Disse rosene var røde og hvite, og ofte malt på blå bunn. (Krogstad 2013, Haugen 2025).

Sigurd, Aslaug og de andre som sendte julekort til mormor, ble med andre ord «badet» i rødt, hvitt og blått i oppveksten. Frihetsfargene var kjente og kjære innslag i hverdagen, dessuten en fortelling om nyvunnen frihet, nasjonsbygging og norskdom. Når tenåringene på Trøgstad valgte julekort i rødt, hvitt og blått, viste de at også unge var en del av drømmen om den nye nasjonen Norge. 

Kvinnekamp i skisporet

Personene på mormors julekort er plassert i vakre snølandskap mens de driver vinteraktiviteter på ski og kjelke. Ikke så rart, kanskje, at nettopp dette er valgt som motiv på kortene mormor fikk som tenåring; friluftsliv var en internasjonal trend blant elite, byborgere og «engelske ladies» på slutten av 1800-tallet. Tendensen spredte seg også hit til landet – godt hjulpet av skihelten Fritjof Nansen og den norske kongefamilien. Norge bød på mange muligheter for friluftsliv rundt 1900, men for noen var det skjær i sjøen og grus i skisporet.

I takt med økende kvinnefrigjøring rundt århundreskiftet; innføring av stemmerett, rett til utdanning og nye jobbmuligheter, spente også kvinner på seg ski – noen til og med iført bukser. Dette kolliderte med det vanlige synet på kvinner og førte til en opphetet diskusjonen om kvinnelige skiløpere og buksedamer (Danielsen, Larsen og Owesen 2013). Enkelte gikk så langt at de kalte damer på ski både ukvinnelig og umoralsk. Eva Sars, gift med Fritjof Nansen, var en dyktig skiløper og kastet seg inn i debatten med følgende kommentar i Verdens Gang på senvinteren 1893: «Kan nogen for alvor ville paastaa at damerne skulde blive mer umoralske ved at gaa paa ski, selv om det sker sammen med herrer? Tror nogen at Kristianias ballsaler, gader, kafeer er i moralsk henseende sundere oppholdssteder for de unge piger, end jordene og skogen omkring Kristiania?» (Helgerud 2023).

Kortene ved siden av, sendt ved juletider i perioden 1914 til 1918, viser unge damer ikledd turutstyr; mange av dem i bukser, men også en del med skjørt. Forfatteren Karsten Alnæs hevder at rundt 1910 ble «damebukser en mote som jentene fant smart, utfordrende og elegant» (Alnæs 1999, s. 101). Trøgstad lå nær hovedstadsområdet der nye trender kom tidlig. Når unge trøgstinger «dro til by`n», var Kristiania målet, og det er derfor er verdt å merke seg at Steen & Strøm allerede i 1886 stilte ut «turistdrakten» – et bukse-antrekk for ski/sportsdamer. Molstad & Co. fulgte opp i 1912 med sin buksedrakt for sommerbruk (op.cit). For meg kan det likevel se ut som mormors julekort speiler en annen virkelighet: Ski, kjelke og etter hvert sparkstøtting, var en nødvendighet i daglig gårdsdrift og hverdagsliv for både jenter og gutter, kvinner og menn i jordbruksbygder som Trøgstad. Dessuten var det på langt nær alle som hadde egne antrekk for vinteraktivitet; folk gikk på ski i hverdagsklærne sine. Samtidig var det fortsatt hissige motstemmer i buksedebatten, og Trøgstadungdom trengte ikke se lenger enn til Halden-området der ungdomslaget i Idd så sent som i 1914, hadde følgende innlegg i sin avis under overskriften:

«Den kvindelige revolution»: «[…] en del bebuksede damer, som med sine ski spaserede ganske rolig midt paa lyse dagen. Det værste var den usjenerthed de la for dagen […]  For at hindre ondets videre utbrædelse foreslaar jeg at bestyrelsen faar istand et møte […]» (Idd og Enningdalen historielag 1996, s. 12f). 

Mormors julekort viser mange jenters juledrøm: ungdom kledd i siste mote, flørtende på ski og kjelke i snøkledd, norsk natur. Samtidig forteller kortene om datidens kvinnesyn og hvordan det manifesterte seg i debatt rundt kvinners skiantrekk. Julekortene synliggjør meningsforskjellene og viser at det gikk mange år fra den første buksedamen entret skisporet, til skibukser var allemannseie for unge kvinner i Trøgstad. Kanskje røper julekortene at Trøgstad-jenter også drømte om et liv med samme muligheter som gutter.

Glad jul – meget turing

Tittelen over er Julies hilsen til mormor julaften 1917. Ture-temaet finnes også på noen av kortene der det er plassert flasker og glass mellom kjelker, ski og friluftsentusiaster. Sannsynligvis var det flere enn Julie som forbandt julen med festlig lag og godt drikke; Norges eldste juletradisjon er ølbrygging, dessuten har øl og mjød vært en høytidsdrikk siden middelalderen (Tandstad 2022). Samtidig kan det tenkes at noe av forklaringen på flasker, glass og turing, er å finne andre steder enn i norske drikketradisjoner. 

Tidlig på 1900-tallet pågikk en alkoholdebatt i Norge, og motsetningene sto ofte mellom totalavhold eller måtehold. I årene rundt 1913/14 var totalavholdsbevegelsen – D.N.T. – på sitt høydepunkt; hver 10. voksne nordmann var medlem. Organisasjonen var en betydelig maktfaktor i samfunnet. Trøgstad og Smaalenene amt tilhørte ikke de områdene i landet der avholdsbevegelsen hadde størst oppslutning; det var først og fremst i kyst- og jordbruksområder fra Agder og nordover til Nord-Trøndelag.

D.N.T. hadde likevel tilhengere og såkalte «agenter» på Østlandet, og rundt 1900 ble det startet mange ungdomslag i området. I D.N.T.s 75-årsmelding kan vi blant annet lese følgende: «[…] i Smålenene høyrer vi i desse åri om godt ungdomsarbeid av 3-4 ungdomslag med årvisse stemner» (Braadland og Høgevold 1934, s. 65). 

Høsten 1914 brøt første verdenskrig ut. Norge var nøytralt, men ble likevel påvirket i stor grad. Særlig importvansker som ga vareknapphet og kornmangel, var problematisk. Den norske regjeringen iverksatte alkoholrestriksjoner, blant annet for å sikre tilgang på korn og poteter til matproduksjon. I desember 1916 kom det såkalte «juleforbudet», og slik var regjeringens julegave til det norske folk: forbud mot salg og skjenking av brennevin; forbud mot import av brennevin, vin og øl; dessuten forbud mot innenlandsk forsendelse av alle alkoholholdige drikkevarer (Fuglum 1999). Regjeringens brennevinsforbud grep også inn på et annet område som var viktig for trøgstinger: bønders selvbestemmelse over egen produksjon. Alkoholrestriksjonen gjaldt nemlig ikke bare salg, import og produksjon av brennevin, øl og vin, men det innebar at bøndene ble pålagt å øke produksjonen av korn, dessuten bruke det de dyrket av korn og poteter til statlige formål. 

Julekortene med flasker, glass og skåling, viser at de unge i Trøgstad sannsynligvis kjente til alkoholrestriksjoner, avholdsbevegelse og statlig styring av jordbruksproduksjonen i tiden rundt første verdenskrig. Det kan også tenkes at kortene var innlegg og meningsytringer i den pågående alkoholdebatten. Dessuten vokste mange av ungdommene antakelig opp med ølbrygging og norsk akevitt på bordet i julen, og drømte om tradisjonell julefeiring slik den pleide å være. 

Unge julekortskrivere i Trøgstad mellom 1914 og 1918 ser ut til å ha vært påvirket av både lokale, nasjonale og globale faktorer når de valgte hvilke kort de ville sende til min mormor. Ønsket om «glædelig jul og godt nytaar” blir utvidet av bildemotiv og farger der romantiske scener i norske vinterlandskap også inneholder ungdommelige juledrømmer og fortellinger om en ung nasjon i omskiftelige tider. Selv har jeg fått gode ideer til årets julekort: Jeg vil gå motstrøms; håndskrive fargerike kort og sende dem i posten med julemerke. Dessuten tror jeg julehilsenen skal avsluttes slik i år: «Jeg ønsker dere alle en glad jul og et fredelig nytt år!»

Kilder

Alnæs, Karsten (1999). Historien om Norge. En ny arbeidsdag. Bd. IV, Gyldendal

Braadland, Arne & Nils Høgevold (1934). Det norsk totalavholdsselskap 1859-1934, D.N.T. forlag. Hentet 15.10.25 fra https://www.nb.no/items/dcf304846116aeef798c36874d2a48e8?page=0&searchText=den%20norske%20totalavholdsselskap

Danielsen, Hilde & Eirinn Larsen, Ingeborg W. Owesen (2013). Norsk likestillingshistorie 1814-1013. Fagbokforlaget

Fuglum, Per (1999). Et onde avskaffer man! Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden. Hentet 10.10.25 fra https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061600033/open

Haugen, Bjørn (2025). Løkendrakt – kvinne i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26.10.25 fra https://snl.no/L%C3%B8kendrakt_-_kvinne

Krogstad, Anne Grete (2013). Dekormaling fra Trøgstad. Masteravhandling i tradisjonskunst ved Høgskolen i Telemark. Hentet 01.10.25 fra https://www.academia.edu/4572266/Dekormaling_fra_Trogstad

Tandstad, Bent (2022). ”Å drikke øl er den eldste juletradisjonen vår». Hentet 26.10.25 fra

https://www.firdaposten.no/a-drikke-ol-er-den-eldste-juletradisjonen-var/f/5-16-658270

Ulvestad, Ivar (1988). Vennlig hilsen. Postkortets historie i Norge. Aventura

Idd og Enningdalen historielag (1996). Ungdomslag i Idd 1896-1996.  Hentet 12.10.25 fra https://www.nb.no/items/d9e09a9e101b0e7ef88d51240336bee0?page=13&searchText=Kl%C3%B8vstad%20ungdomslag%20%C3%B8stfold

Speiderhistorisk leksikon (u.å.). Hvorledes flagget vårt ble til. Hentet 20.10.25 fra https://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Hvorledes_flagget_v%C3%A5rt_ble_til

Trøgstad Forts Venner (u. å.) Fortets historie. Hentet 15.10.25 fra https://trogstad-fort.no/fortets%20historie%20-%20tr%C3%B8gstad%20fort%20-%20tr%C3%B8gstad%20forts%20venner

Trøgstad Menighetsråd (1999). Trøgstad kirke 750 år. Hentet 20.10.25 fra https://www.nb.no/items/77ea5ca10cec88665e6b9299593709fa?page=29&searchText=Tr%C3%B8gstad%201904

Trøgstad kommune (1937). Jubileumsskrift Trøgstad Herred 1837-1937. Hentet 20.10. 25 fra https://www.nb.no/items/c6c2501cfb25aaac7cdc6cc48c131ef2?page=5&searchText=Tr%C3%B8gstad%201904

Helgerud, Magnus (2023). Damene er simpelthen yderst travelige skiløbersker fra Aksess 1/23. Hentet 20.10.25 fra https://www.aksess-tidsskrift.no/fordypning/spalter/163487

Bilder

Dekor i Trøgstad kirke. Hentet 29.10.25 fra https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/indreostfold/menigheter/tr%C3%B8gstad/kirkene/tr%C3%B8gstadkirke/

Trøgstad-rose på hjørneskap. Hentet 29.10.25 fra https://trogstadbygdemuseum.lag247.no/album/fotoalbum/?album=17251