Per Qvale
Kvinner i historien
Historiske framstillinger som oftest konsentrert om menn og menns roller. Også i de historiske kildene er ofte konsentrert om informasjon om menn.Bl.a. i sammenheng med kvinnebevegelsen på 1970-tallet, ble oversette grupper som kvinner trukket fram av en del historikere.
Dette førte til at mange nå så med nye øyne på de historiske kildene. Mange så også kildene i nye sammenhenger og leste mellom linjene. Historikerne begynte i større grad å ta inn over seg betydningen av hverdagsliv og privatliv når historien skulle skrives
Kvinner i utvandringshistorien
Vi har en omfattende litteratur om utvandringen fra Norge til Amerika. Men kvinnene kommer oftest i bakgrunnen også her og blir mange ganger nesten usynlige bipersoner. Dette også situasjonen i den lokale utvandringshistorien for Rogaland og Haugalandet. På den måten er det lett å overse viktige deler av historien og å miste viktige perspektiver.
Derfor var det flott at jubileumskomiteen i Tysvær kommune tok initiativ til å få laget ei bok om kvinner fra Haugalandet som utvandret til Amerika. Tysvær kommune er sentral i norsk utvandringshistorie. Cleng Peerson kom fra Tysvær, og nær 40% av passasjerene på Restauration som dro til Amerika i 18245, kom fra Tysvær. Kvekerbevegelsen sto sterkt i Tysvær, og her finner vi for øvrig det eneste intakte kvekerbedehuset i Norden – og som fortsatt er i bruk.
Bokprosjektet
Kommunen kontaktet historielagene i Tysvær og ellers på Haugalandet. Undertegnede ble bedt om å være redaktør for boka. Det ble nedsatt en redaksjonskomité med to representanter fra Tysvær kommune og én fra hvert av historielagene i Tysvær, Skjold, Vats og Vikebygd samt Haugesund.
Redaksjonen kontaktet en rekke mulige forfattere. Vi gikk også ut i media og etterlyste artikler om kvinner som utvandret.
Responsen var god. Vi har endt opp med 20 artikler. Bidragsyterne er både faghistorikere og ikke-historikere med ulik bakgrunn. Vi har hatt fin kontakt med utrolig lojale og hyggelige artikkelforfattere, som både har vært lydhøre og vist selvstendighet i arbeidet med bidragene. All ære til forfatterne – det er de som har gjort det mulig å lage denne boka!
Det er stor spennvidde i både tema og tidsepoker – mer om dette senere. Artiklene er skrevet både på nynorsk og bokmål. Boka blir innledet med en solid og god oversiktsartikkel om kvinner som utvandret fra Haugalandet. Vi er i de beste hender: historieprofessor Nils Olav Østrem er en av landets fremste fagfolk på utvandringshistorien, med spesialkompetanse på utvandring fra Haugalandet. Samlet viser boka et bredt spekter av historier og livsskjebner.
I boka kan vi lese om Kari Hersdal, Cleng Peersons søster, som reiste med Restauration sammen med mann og fire barn. Vi kan lese om hverdagskvinner, som strevde med å holde hverdagen gående mens mannen hadde problemer med alkohol og arbeid. I artikkelen om The Norwegian Nightingale frå Skudeneshavn får vi derimot historien om Theonora fra Karmøy som får karriere som operasanger i Amerika.
Noen av utvandrerhistoriene handler om flukt fra fattigdom i Norge, andre om å reise fra skammen ved å bli gravid uten å være gift. Hjemlengsel er et gjennomgående tema i mange av artiklene. Mange av kvinnene ble i den nye landet ensomme farmerkoner med lang avstand til naboer, ofte bundet til både gardsarbeid og gjentatte fødsler og barnepass. Det var også mange som reiste tilbake til Norge. Bl.a. kom Mrs Walker tilbake til gamlelandet med brask og bram med høye høler og blått hår. Selv om de fleste historiene i boka er fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall, finner vi også artikler av nyere dato, helt fram til 1960-tallet.
Stor lanseringsfest
Utgiver av boka, Tysvær kommune, slo på stortromma da boka ble formelt lansert lørdag den 11. oktober. Da ble det invitert til gratis arrangement i kommunens kulturhus, Tysværtunet. Først kaffe og «jubileumskake» i vestibylen, deretter lanseringsarrangement i storsalen. Her var det bl.a. tale ved ordføreren, musikkinnslag og presentasjon av boka for et stort publikum.
Etter opplegget i storsalen, kunne man kjøpe boka på stand i vestibylen, der den lokale bokhandelen hadde installert seg.
