Kvensk historie

Historielagenes arbeid

Funn fra kartleggingen

Kvener/norskfinner er anerkjent som nasjonal minoritet med historisk tilstedeværelse særlig i Nord-Norge. Kartleggingen viser at kvensk historie dokumenteres og formidles av flere historielag, men i hovedsak i områder med historisk kvensk bosetning.

Skriftlig arbeid og publikasjoner

Fem historielag oppgir at de har publisert skriftlig arbeid om kvensk/norskfinsk historie. Dette gjelder i hovedsak:

  • Årbokartikler

  • Slekts- og bosettingshistorie

  • Lokale studier av innvandring fra Finland

Kvensk historie inngår ofte i artikler om nordnorsk kystkultur, fiskerihistorie og bosetting.

Tromsø slekts- og lokalhistorisk forening har publisert bøker om tidlige kvenske og samiske slekter i Tromsø-området.

Sørreisa historielag har hatt artikler om kvenske bosettinger i sine årbøker og kalendere.

Vadsø historielag har omfattende fotoformidling av kvensk historie i Varanger årbok.

Arrangementene skjer ofte i samarbeid med:

  • Ruija kvenmuseum

  • Lokale museer

  • Språkmiljøer

Dette viser at kvensk historie i stor grad formidles gjennom møteplasser og dialog.

Foredrag og arrangementer

Flere lag i Troms og Finnmark arrangerer:

  • Foredrag om kvensk innvandring og bosetting

  • Filmvisninger, blant annet dokumentaren Oldemors reise

  • Temakvelder om språk og kultur

  • Fotokvelder med identifisering av kvenske familier

Fotoarbeid og visuell formidling

Foto er en viktig inngang til kvensk historie.

Kartleggingen viser at historielag særlig i Troms og Finnmark:

  • Bruker historiske foto i årbøker

  • Arrangerer fotokafeer

  • Samarbeider med museum om digitalisering

  • Identifiserer kvenske slekter i gamle bilder

  • Vadsø historielag samarbeider med Ruija kvenmuseum om fotokafeer og digitalisering av materiale fra kvenske miljøer.

Fotoarbeidet knytter familiehistorie og lokalhistorie tett sammen.

Bilde:Bugøynes skole i Sør-Varanger, 1898.
 Finnmark fylkesbibliotek

Slekts- og bosettingshistorie

Kvensk historie fremstår i kartleggingen ofte gjennom:

  • Innvandringshistorie fra Tornedalen og Nord-Finland

  • Dokumentasjon av gårds- og slektshistorie

  • Navnebruk og språk

Mange artikler tar utgangspunkt i konkrete familier og lokalsamfunn, snarere enn brede oversiktsstudier.

Dette gjør arbeidet nært, lokalt og konkret.

Materiell kultur og forvaltning

Det finnes få eksempler på at historielag forvalter bygninger eller større samlinger knyttet til kvensk kulturarv.

Kvensk historie i historielagene fremstår derfor i hovedsak som:

  • Dokumentasjon og formidling

  • Foto- og slektsarbeid

  • Arrangementer

Forvaltning av fysisk kulturarv skjer i større grad gjennom museer.

Bilde: Fiskekvæner i Baad. Norsk folkemuseum

Geografisk mønster

Arbeidet er tydelig konsentrert til:

  • Troms

  • Finnmark

  • Varangerområdet

Det finnes få eller ingen eksempler på kvensk tematikk i Sør-Norge.

Dette samsvarer med historisk bosettingsmønster.

Overordnede trekk

Kartleggingen viser at kvensk/norskfinsk historie:

  • Er regionalt forankret

  • Ofte formidles gjennom slektshistorie og foto

  • I økende grad tas opp i arrangementer

  • Ofte skjer i samarbeid med museer

Arbeidet er tydelig til stede der den historiske tilknytningen er sterkest, og utgjør en viktig del av nordnorsk lokalhistorie.