Samisk historie

Historielagenes arbeid

Funn fra kartleggingen

Samene er Norges urfolk, og samisk historie er den delen av minoritets- og urfolkshistorien som er mest omfattende dokumentert i kartleggingen.

Undersøkelsen viser både bredde i formidling og variasjon i type arbeid.

Skriftlig arbeid og publikasjoner

36 historielag oppga at de har publisert arbeid om minoritets- eller urfolkshistorie. Av disse gjelder 20 samisk historie. Mange av disse arbeidene er publisert i årbøker, men også i særhefter og bokutgivelser.

Dette viser at samisk historie ofte er integrert i den ordinære lokalhistoriske produksjonen – ikke som et særtema, men som en del av stedets historie.

  • Nord-Trøndelag historielag har publisert rundt 30 årbokartikler om sørsamisk historie fra 1921 til 2025. De siste 15 årene har nesten hver årbok hatt samisk tema.

  • Tysfjord lokalhistorielag oppgir at samiske tema inngår i alle årganger av Årbok for Tysfjord siden 1983.

  • Beiarn historielag har gjennom 44 årbøker publisert omfattende stoff om samisk språk, stedsnavn og slekt.

  • Alta historielag har utgitt nyoversettelse av Knud Leems verk om Finnmarkens samer.

  • Guovdageainnu historjasearvi / Kautokeino historielag og SVD Karasjok utgir årbøker med tekster på samisk og norsk.

Typiske arrangementer:

Vandringer til samiske boplasser og tufter

Historiekvelder og temamøter

Kulturminnevandringer i samiske landskap

Foredrag om sørsamisk historie i Trøndelag

Prosjekter knyttet til tradisjonell bruk av utmark (meahcci)

Foredrag, vandringer og arrangementer

31 historielag oppgir å ha arrangert møter, foredrag eller vandringer om minoritets- eller urfolkshistorie. En stor del av disse gjelder samisk historie.

I flere tilfeller skjer dette i samarbeid med museer eller kulturminneforvaltning.Dette viser at samisk historie ofte er tett knyttet til landskap, kulturminner og konkret lokal geografi.

Fotoarbeid og visuell formidling

17 historielag har arbeidet med samisk fotografi eller fotografi knyttet til minoritetenes historie.

Arbeidet omfatter bruk av historiske foto i årbøker, fotokvelder og identifisering av personer på gamle bilder, digitalisering og registrering og fotoutstillinger i samarbeid med museum

  • Vadsø historielag arrangerer fotokafeer og samarbeider med Ruija kvenmuseum om digitalisering av historiske foto.

  • Nord-Trøndelag historielag har samarbeidet med Saemien Sijte og Levanger fotomuseum om identifisering av samiske personer på historiske bilder.

Fotoarbeidet er særlig omfattende i Troms, Finnmark og deler av Nordland og Trøndelag.

Bilde: Norsk folkemuseum

Muntlig historie og minneinnsamling

Tolv historielag oppgir arbeid med muntlig historie knyttet til samisk eller minoritetshistorie.

  • Guovdageainnu historjasearvi arbeider med et prosjekt som dokumenterer fastboende samers bruk av meahcci.

  • Nord-Trøndelag historielag har intervjuet etterkommere etter sørsamer i flere kommuner til bruk i årbokartikler.

Muntlig historie brukes ofte som grunnlag for publisering.

Dette inkluderer:

Intervjuer med eldre tidsvitner

Fortellerkvelder

Innsamling av minner om reindrift og bosetting

Dokumentasjon av tradisjonell bruk av utmark

Bygninger, gjenstander og kulturminner

8 historielag oppgir at de forvalter bygninger eller kulturlandskap med samisk tilknytning. 6 lag oppgir gjenstander, og 8 lag oppgir arkivmateriale.

  • Måsøy historielag forvalter Telegrafhytta/Kobbefjordhytta, brukt av reindriftsamer.

  • Selbu og Tydal historielag har samisk utstilling med gjenstander fra reindrift.

  • Tysfjord lokalhistorielag oppgir å eie lulesamisk bibel og redskaper.

Dette viser at materielle spor finnes, men i mindre omfang enn den skriftlige og muntlige formidlingen.

Bilde: Finnmark fylkesbibliotek

Skilting og synliggjøring

Sju lag har vært involvert i skilting eller minnesmerker knyttet til samisk historie.

Gratangen historielag har bidratt til skilting av samiske stedsnavn, Røros Museums- og historielag har vært involvert i historiske vandreruter med informasjon om samisk bruk av området, I Trondheim er det satt opp blått skilt for å hedre Elsa Laula Renberg og det første samiske landsmøtet.

Overordnede mønstre

Kartleggingen viser at:

  • Samisk historie er mest integrert i områder med historisk samisk bosetning.

  • Arbeidet er særlig sterkt innen publikasjoner og arrangementer.

  • Foto og muntlig historie spiller en viktig rolle i dokumentasjonen.

  • Forvaltning av arkiv og gjenstander forekommer, men i mindre omfang enn formidlingsarbeid.

Samlet viser funnene at samisk historie i mange lokalsamfunn er en naturlig del av lokalhistorien – og at historielagene er viktige aktører i dokumentasjon og formidling.