Skogfinsk historie

Historielagenes arbeid

Funn fra kartleggingen

Skogfinnene er en nasjonal minoritet med historisk bosetning særlig i Finnskogen og deler av Østlandet. Kartleggingen viser at skogfinsk historie dokumenteres og formidles i historielagene, men i hovedsak i områder med direkte historisk tilknytning.

Skriftlig arbeid og publikasjoner

To historielag oppgir at de har publisert skriftlig arbeid om skogfinsk historie.

Dette gjelder blant annet:

  • Årbokartikler om skogfinsk bosetting

  • Slekts- og gårdshistoriske studier

  • Artikler om navnebruk og kulturspor

  • Sør-Østerdal Slektshistorielag har publisert flere artikler om skogfinske slekter.

  • Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus har publisert artikkel om skogfinner på Romerike.

Skogfinsk historie inngår ofte som del av bosettings- og grensehistorie.

Arrangementene knytter ofte skogfinsk historie til:

  • Innvandringshistorie

  • Gårds- og slektshistorie

  • Byggeskikk og jordbruk

Foredrag og arrangementer

Flere historielag har arrangert foredrag om skogfinsk historie.

Eksempler:

  • Hurdal historielag har hatt foredrag om skogfinsk bosetting.

  • Historielag i Innlandet har hatt temamøter om Finnskogen og grensekultur.

    Bygninger, kulturminner og forvaltning

    Skogfinsk historie skiller seg fra flere andre minoritetskategorier ved at den er tydelig knyttet til konkrete bygninger og landskap.

    Eksempel:

    • Åsnes Finnskog historielag forvalter finnetorpet Tyskeberget og samarbeider med Norsk Skogfinsk Museum.

    • Enkelte lag har registrert røykstuer og andre kulturminner med skogfinsk tilknytning.

    Her ser vi at arbeidet i større grad enn for enkelte andre minoriteter også omfatter materiell kulturarv.

    Bilde: Røykstue på Finnetundet. Foto: Chris Nyborg

    Geografisk konsentrasjon

    Arbeidet er tydelig konsentrert til:

    • Finnskogen

    • Deler av Innlandet

    • Grenseområdene mot Sverige

    Det finnes få eksempler på skogfinsk tematikk utenfor disse områdene.

    Dette gjenspeiler historisk bosettingsmønster.

    Slekts- og bosettingsperspektiv

    Skogfinsk historie i historielagene fremstår ofte gjennom:

    • Dokumentasjon av enkeltgårder

    • Slektshistoriske studier

    • Grensehistorie

    • Kartlegging av kulturspor

    Arbeidet er ofte konkret, lokalt og arkivbasert.

    Overordnede trekk

    Kartleggingen viser at skogfinsk historie:

    • Er tydelig stedbunden

    • Er tett koblet til bosettings- og gårdshistorie

    • Har konkrete kulturminner

    • Ofte behandles innenfor eksisterende lokalhistoriske rammer

    Skogfinsk historie er dermed en integrert del av lokalhistorien i de områdene der den historisk har hatt størst betydning.

    Skogfinsk museum