• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

Er det viktig at ungdom får lære om lokalhistorien i sitt eget nabolag? Ja! mener Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen, som vil ha mer Grefsenkollen-historie «i skolesekken».

Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen ble tildelt 30.000 kroner fra Lokalhistorie i skolesekken som deles ut av Landslaget for lokalhistorie, i samarbeid med Sparebankstiftelsen og Kulturrådet. Lokalhistorie i skolesekken har som formål å formidle lokalhistorie og videreutvikle prosjekter for barn og unge. Nordre Akers Budstikke fulgte med da «grefsenkollen-losen» gav en sjetteklasse fra Disen barneskole en annerledes skoledag. 

Grefsenkollen-losen, Simen Østgaard Pettersen har i samarbeid med historielaget, Riksantikvaren, forsvarsmuseet og flere, laget en rundtur i Grefsenkollen som 6C fikk oppleve. Ingrid Synnøve Østvang, prosjektleder for Lokalhistorie i skolesekken, sier at dette prosjektert var midt i blinken for den type initiativ vi støtter og bevilger penger til.

Artikkelen fra Nordre Akers Budstikke kan du lese her: https://nab.no/lokalhistorie/soker-midler-for-a-utvide-grefsenkollen-turer/19.19660

Stein Øberg, nestleder i historielaget, og Ingrid Østvang fra Landslaget for lokalhistorie. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

 

torsdag, 26 september 2019 13:35

Strategisamling

Helga 6.-8. September hadde styret i Landslaget for lokalhistorie strategisamling i sekretariatets lokaler i Bispegata i Trondheim. 

Det nye styret består av Leder Gunnar Hojem fra Namsos, som representerer Trøndelag og Møre og nestleder Helge Dalen fra Aust-Agder som representerer Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder, Ellen Lerberg fra Akershus som representerer Østfold, Oslo og Akershus, Arild Alander fra Hedmark, som representerer Hedmark, Oppland og Buskerud, Sverre Folkestad fra Sogn og Fjordane, som representerer Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, Ole Henrik Fagerbakk fra Nordland, som representerer Nordland, Troms og Finnmark. 

Kontaktinfo for den enkelte ligger på våre nettsider under organisasjon - styret. 

Sekretariatet takker for en fin og innholdsrik helg. 

Lokalhistorie i skolesekken
 
Det er fremdeles noen dager igjen til søknadsfristen 15.september!
 
Se fullstendig utlystningstekst her:

 

 

onsdag, 04 september 2019 11:39

Ny portal DKS

 

 Vi formidler her informasjon om den nye portalen til Den kulturelle skolesekken. Dette må ikke forveksles med vårt prosjekt Lokalhistorie i skolesekken. Søknader til sistnevnte skal fortsatt foregå som beskrevet i tidligere nyhetssak, og på våre nettsider for øvrig.

Er du utøver – musiker, forfatter, kunstner eller kulturformidler, med ønske om å nå et ungt publikum? Da er Den kulturelle skolesekken noe for deg.
Den kulturelle skolesekken (DKS) skal sikre at alle barn og unge får oppleve profesjonell kunst og kultur i skolen. Årlig er 3 500 utøvere ute i DKS Norge rundt med kunst- og kulturproduksjoner innen litteratur, visuell kunst, film, scenekunst, kulturarv og musikk til barn og unge. Det gjør DKS-ordningen til Norges største arbeidsplass for kunstnere og kulturformidlere. DKS-ordningen er et viktig virkemiddel for at alle barn og unge skal ha lik tilgang til kunst- og kulturopplevelser, uavhengig av bosted og bakgrunn. Du kan være med å gi barn og unge den opplevelsen!
Ett sted én frist
I september kommer en ny nasjonal DKS-portal. For utøvere betyr dette at det fra høsten 2019 bli én portal og én frist (1. oktober) for innmelding av forslag. Det vil bli enklere, mer oversiktlig og tidsbesparende. Utøver får «min side» og kan selv administrere sin informasjon og sitt forslag om produksjon til DKS. Portalen åpnet for innmelding av forslag 1. september.

Ny portal åpner på 
www.denkulturelleskolesekken.no  2.september.

Fakta.
Ny portal for Den kulturelle skolesekken (DKS) er:
- en innmeldingsportal for utøvere med én frist i året
- ett felles fagsystem for alle som jobber med og i DKS
- en bank for alle produksjoner i DKS
- visningsrute for elever og lærere om deres DKS-tilbud

Det er Kulturtanken – den kulturelle skolesekken Norge som utvikler DKS-portalen. Kulturtanken er en etat under Kulturdepartementet, med det nasjonale ansvaret for ordningen Den kulturelle skolesekken, som igjen er forankret lokalt i fylker og kommuner.
Les mer om Kulturtanken her: www.kulturtanken.no
mandag, 19 august 2019 14:08

Lokalhistorisk magasin 2/2019

«Ja, lykkelig den som en buskap kan eie! Men har jeg inte gård, vil jeg være budeie.»

I dette nummeret av Lokalhistorisk magasin har vi lagt vekt på norsk seterkultur. Nå i disse junidager er det mange mennesker og dyr som reiser til seters for å utnytte utmarka og bevare setertradisjonene, og i dette nummeret kan du lese mer om noen av dem. Du kan også lese om kulokken, et klingende stykke kulturhistorie og på våre hjemmesider, landslaget.org finnes lydklippene detskrives om i magasinet. Vi har også vært så heldige å få intervjue vår nye Riksantikvar Hanna Geiran om historielagsbakgrunnen, de frivilliges innsats for kulturarven og restaurering av kulturminner som klimatiltak. Til sist i nummeret har vi skrevet om det 42. ordinære landsmøte, som ble holdt i Alta i 24.–26. mai. Ei innholdsrik helg med spennende opplevelser.

God lesing!

Magasinet kan leses på nett her
onsdag, 19 juni 2019 10:03

Heimen 2/2019

Frå redaksjonen

Det andre Heimen-nummeret i 2019 har ei stor breidde, slik Heimen både har hatt og bør ha. Tematisk spenner nummeret frå jarnvinner og bondeopprør til skulepolitikk og region- reform, periodisk frå mellomalder til 2019, og geografisk frå Telemark til Nordland.

Telemarksopprøret i 1540 er tema for artikkelen til Martin Veier-Olsen (NTNU). Vinte- ren 1540 vart 50–80 tyske bergmenn i Gullnes-gruva i Seljord jaga vekk av bøndene, og opprøret utvikla seg til breiare valdelege konfrontasjonar mellom bønder og soldatar i Vest-Telemark. Gullnes bergverk hadde tidlegare vore bispegods, og etter reformasjonen var dei tyske bergmennene ein del av kongemakta sine freistnader på å auke produksjonen i sølvgruvene. I tolkinga si av telemarksopprøret framhevar Veier-Olsen dei kulturelle fak- torane meir enn det som har vore vanleg. Han argumenterer for at opprøret var eit kultur- møte mellom norske bønder, tyske bergmenn og danske lensherrar, og han hevdar at ei hovudforklaring på opprøret var at Kristian 3. både mangla røynsler med og interesse for norske tilhøve. Slik går artikkelen inn i ordskiftet om korleis opprør og kontakt mellom all- muge og øvrigheit i tida før og etter reformasjonen skal forståast. Veier-Olsen er ein ung historikar som har skrive artikkelen med utgangspunkt i masteroppgåva si og såleis har gjort det me oppmodar mange fleire om å gjere!

Eit teknologiskifte i mellomalderen er utgangspunktet for artikkelen til kulturhistorika- ren Solfrid Myhre (Randsfjordmuseet). Den velkjende jarnframstillinga frå myrmalm som er kjend i Noreg sidan førromersk jarnalder, gjekk tilbake og forsvann nærast heilt i fyrste halvdel av 1300-talet. Jarnframstilling frå bergmalm er derimot ikkje skriftleg dokumen- tert før i 1540. Fire nyleg undersøkte lokalitetar for jarnframstilling frå bergmalm i Lunner på Hadeland er daterte til 1300- og 1400-talet og fyller såleis ut tomrommet. Myhre har undersøkt kven som kan ha stått bak dette viktige teknologiskiftet i jarnframstillinga, og rolla til fire aktørar blir vurdert: Kongen, kyrkja, cistercienserane og lokale storbønder. Artiklar med denne typen tverrfaglege tilnærmingar vonar me å sjå fleire av.

Rolf Harald Stensland (Nord Universitet) tek oss med nordover i landet og framover i tid, til Nordland amt i andre halvdel av 1800-talet. Landsskulelova av 1860 skjerpa krava til fastskular og lærarutdanning, og reforma vart følgd av auka statleg finansiering. Her spela amtskommunen ei nøkkelrolle gjennom å forvalte og supplere statstilskota til kommu- nane, og Stensland har granska korleis amtsskulekassa i Nordland vart brukt, både når det galdt å erstatte omgangsskulane med fastskular, og når det galdt tilskot til lærarløn. Skilna- dene mellom dei seks prostia i amtet står sentralt i granskinga, og denne typen systematiske regionale jamføringar tek Heimen gjerne imot fleire av.

Regionreforma har hatt ein viktig plass i norsk politikk dei siste åra og trer i kraft frå 2020. Herdis Hølleland og Joar Skrede (NIKU) har granska ein del av regionreforma som ikkje har vore lengst framme i den offentlege debatten, nemleg omorganiseringa av kultur- minneforvaltninga. Eit uttala mål med reforma har vore å demokratisere kulturminnefor- valtninga, og forfattarane har granska høyringssvara som kom inn i framkant av reforma. Det blir lagt særleg vekt på kva demokratiomgrep og demokratiforståing som prega svara frå kulturinstitusjonane. Granskinga knyter seg til det internasjonale forskingsfeltet kultur- arvstudiar og får fram korleis den norske forståinga av demokratisering på feltet skil seg frå ei vanleg internasjonal forståing. Artiklar som grip inn i relevante dagsaktuelle politiske tema på denne måten er noko me ynskjer meir av i Heimen.

God lesnad!

Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Gunnar Yttri

Heimen kan leses på https://www.idunn.no/heimen/2019/02

onsdag, 29 mai 2019 13:05

Landsmøte 2019

 
Alta
 

Det 42. ordninære landsmøtet i Landslaget for lokalhistorie ble holdt 24.-26. Mai 2019. Vi i sekretariatet ønsker å takke alle deltagere på landsmøtet for fine dager i Alta! Landsmøtereferatet vil etter hvert bli lagt ut på våre nettsider, dette kommer det særskilt informasjon om. Tusen takk til landsmøtekomiteen i Alta for flott mottagelse og spennende opplevelser. Utflukt til Kautokeino, omvisning på Alta museum med joik og helleristningene i Hjemmeluft, orgelkonsert i Nordlyskatedralen og festmiddag med revyinnslag. Takk til alle for tre fine dager. 

61936273 2396226793775979 5986395811678781440 n

Juhls sølvsmie i Kautokeino

61831638 638390530008792 1613639292079308800 n

Helleristningene i Hjemmeluft

61217347 2209558832455666 8786506418980126720 n

Lunsj i Kautokeino

61641169 1333410003484982 1868774630227968000 n

Alta museum

61353374 2330790297197236 5811733510523715584 n

Joik ved Marit Hætta Øverli

61291643 391378684921882 8964574500351901696 n

Alta museum

61545559 362722550914626 4651945976708202496 n

Nordlyskatedralen 

fredag, 24 mai 2019 15:02

Alta 2019

Da er vi på plass i Alta og klar for det 42. landsmøtet i Landslaget for lokalhistorie. 

Landsmøteprogram
Det 42.landsmøte
Alta 24 -26 mai 2019
 
Fredag 24 mai            
11:30 – 16:30      Registrering på hotellet
17:00 Avgang omvisning i buss på tur til Alta Museum
18:15 Avgang direktebuss hotellet – Alta Museum
19:00 – 19:30      Bidos – Tradisjonell samisk festmat
19:30 – 20:00      Kulturinnslag og orientering om museet
20:00 – 22:00      Omvisning – Museet og helleristningene
22:00 Retur hotellet
         
Lørdag 25.mai   
09:00 – 09:05      Velkommen
09:05 – 09:50      Innledning
09:50 – 10:00      Kaffe
10:00 – 12:00      Landsmøteforhandlinger
12:00 – 13:00      Lunsj
13:00 – 15:00      Landsmøteforhandlinger
15:00 – 15:15      Kaffe
15:15 – 18:00      Landsmøteforhandlinger
18:10 – 19:00      Besøk i Nordlyskatedralen
20:00 – 22:00      Festmiddag
         
Søndag 26.mai   
09:00- 11:00       Buss hotellet – Kautokeino
11:00 – 12:30      Omvisning Juhls silver gallery
12:45 – 14:15      Lunsj – Hotellet i Kautokeino
14:30 – 15:15      Kautokeino kirke
15:15 – 17:00      Buss Kautokeino – Alta flyplass
tirsdag, 23 april 2019 13:28

Heimen 1/2019

 
Frå redaksjonen 
Ved årsskiftet var fireårsperioden til Heimen-redaksjonen i Trøndelag omme, og ein ny redaksjon med base i Sogndal har teke over frå og med dette nummeret. Redaktørane Aud Mikkelsen Tretvik, Hilde Gunn Slottemo, Merete Røskaft og Hanna Mellemsether, og ikkje minst redaksjonssekretærane Siv Randi Kolstad, Tone Østerli og Kaja Fremstad, skal ha stor takk både for det solide arbeidet dei har lagt ned gjennom fire år og for å ha lagt så godt til rette i overgangen. Den avtroppande redaksjonen fekk, til liks med forgjengarane, store spørsmål om framtida til Heimen i fanget. Redaksjonen og eigaren Landslaget for lokalhistorie har lukkast i å gje Heimen eit nytt liv som digitalt gratistidsskrift, i tråd både med norsk politikk på feltet og dei sterke internasjonale trendane i vitskapleg publisering. Slik sett er jobben gjort – overgangen er gjennomført og dei store spørsmåla kring utgjevinga avklara.

Me har likevel ingen illusjonar om at ein meir eller mindre stabil 90-årsperiode som papirtidsskrift no blir følgt av ein ny stabil 90-årsperiode som digitalt tidsskrift. Finansieringa er sikra fram til 2020 gjennom publiseringsordninga til Noregs forskingsråd, men heile publiseringssystemet er i spel både nasjonalt og internasjonalt. Her er Heimen berre ein liten dupp på eit opprørt hav, og det beste me kan gjere, er å stå på i lag med leiinga i Landslaget for å utnytte dei moglegheitene som til kvar tid ligg i publiseringsordningane og marknaden. Då er det ein fordel at Historisk tidsskrift/HIFO og Heimen/Landslaget har valt same strategi. Det aller viktigaste for å sikre Heimen ei gjev framtid, er likevel uavhengig av publiseringsplattformer, nemleg god tilgang på stoff, ein solid vitskapleg standard og ein profil som blir oppfatta som relevant. Lesarane kjem ikkje til å merke nokon stor overgang til ny redaksjon. Me ser ingen grunnar til større endringar i den redaksjonelle profilen, snarare tvert om. Heimen vil framleis ha ei blanding av innsende artiklar og temanummer. Nummer 3 vil til dømes bli eit temanummer om maritim historie. Me ser det som ei av våre viktige oppgåver å drive rekrutterings- og talentutviklingsarbeid i det historiefaglege miljøet, og me oppmodar særleg rettleiarar og etablerte historikarar om å dytte på dei yngre, gjerne studentar, og gjerne kvinner, for å få dei til å sende inn manuskript eller idear som dei sjølve kanskje ikkje ser at kan bli ein vitskapleg artikkel. Heimen skal framleis vere ein møteplass der etablerte historikarar i vitskaplege stillingar på universitet og høgskular publiserer jamsides ikkje berre yngre historikarar, men òg uavhengige historikarar (me kallar dei ikkje ‘amatørar’). Det blir skrive mykje god historie av folk med annan bakgrunn enn ei formell historiefagleg utdanning, og redaksjonen garanterer det sjølvsagde: Alle artiklar blir vurderte eine og åleine ut frå kvaliteten på det innsende arbeidet, uavhengig av bakgrunnen til forfattaren.

Me vil særleg nemne endå eit par forfattarkategoriar me gjerne ser meir til. I museums- og arkivsektorane sit ei rekkje dyktige fagfolk og arbeider med historiefaglege spørsmål som langt fleire burde få kjennskap til. Eit godt døme i dette nummeret er Hege-Beate Solås Lindemark, og i redaksjonen har to av fem medlemer arkiv- og museumstilknyting. Heilt avgjerande for framtida til Heimen er det at etablerte historikarar i fagstillingar ved universitet og høgskular held fram med å publisere hjå oss – dette vil framleis vere grunnstammen. Norsk historie, inkludert lokal- og regionhistorie, er fagfelt under press i UH-sektoren, og me oppmodar alle om å ta eit felles ansvar. Når det gjeld den redaksjonelle profilen, vil me vere varsame med å kome med prokla- masjonar ut over at Heimen skal spegle den lokal- og regionhistoriske forskingsfronten. I dette ligg nettopp at me skal vere lydhøyre for nye impulsar og interesser i fagmiljøa utan å seie altfor tydeleg kva me av litt tilfeldige grunnar meiner er interessant og viktig. Noko skal like fullt nemnast i varsame vendingar. Artiklar som introduserer eller gjer bruk av nye metodar og teoretiske innfallsvinklar som kan utvide registeret i den lokalhistoriske for- skinga, vil alltid vere særleg velkomne. Det er eit stort behov i feltet vårt for å sjå ut over landegrensene. Vidare vil me setje stor pris på studiar med komparativt tilsnitt, både lokal- historiske og ikkje minst regionhistoriske. Dei mange regionhistoriske verka som er komne dei siste åra, gjev eit heilt anna grunnlag enn før når det gjeld å kaste lys over regionale skil- nader i Noreg, og mellom norske og tilgrensande regionar. Og så er det mykje ugjort når det gjeld den lokale og regionale bruken av historie, jam- før artikkelen om Sarpsfossen i dette nummeret. Det er eit stort behov for å reflektere kring funksjonen til historie ikkje berre i nasjonshistoria, men også lokalt, og som engasjerte lokalhistorikarar har me også godt av å kaste eit sjølvkritisk blikk på vår eiga verksemd. Me vil som tidlegare redaksjonar også ynskje velkomen debattartiklar, og bokmeldingane vil halde fram som eit fast og viktig innslag i Heimen.
 
Me er svært glade for at Landslaget valde å spørje sogndalsmiljøet om å ta over stafettpinnen. Det er fyrste gong Heimen-redaksjonen ligg i Sogn og Fjordane. Dei som i fire år framover vil redigere Heimen, er Oddmund L. Hoel (professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet – Sogndal), Annette Langedal Holme (arkivar ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjor- dane), Yngve Nilsen (førsteamanuensis i historie ved HVL-Sogndal), Mari Sofie Sandvik (formidlingsleiar ved De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum) og Gunnar Yttri (forskar og førsteamanuensis i historie ved HVL-Sogndal). Ei ny ordning frå i år er at redaksjonssekretærfunksjonen følgjer redaksjonen framfor å vere i sekretariatet til Landslaget i Trondheim. Ny redaksjonssekretær er historikar og førstekonsulent Tina Veronica Bjørk (HVL-Sogndal). I den fyrste artikkelen i dette nummeret tek Hege-Beate Solås Lindemark føre seg Sarpsfossen som identitetsberar. Sarpsborg feira tusenårsjubileum i 2016, og dette saman dei tre føregåande byjubilea på 1900-talet blir granska. Grunnleggjaren av byen, Olav Haraldsson, spela hovudrolla under 900-årsjubileet i 1916, men er seinare tona ned på kostnad av Sarpsfossen. I denne dreiinga ligg ei sterkare vekt på samspelet mellom fortid, samtid og framtid, på det moderne og på byen som geografisk rom.
 
Nye tidsskriftredaksjonar vil ofte kome til dekka bord på den måten at det ligg artiklar i redaksjonen som er komne meir eller mindre langt i den redaksjonelle prosessen. Dette redaksjonsbytet er ikkje noko unntak, og i vårt tilfelle er kontinuiteten ekstra sterk. Det siste nummeret til den førre redaksjonen (4/18) var eit temanummer om politisk (u)kultur i Noreg på 1800-talet. To av artiklane i dette nummeret høyrer til temaet og vart presenterte i introduksjonsartikkelen til Kai Østberg i førre nummer – artiklane til Ellen Schrumpf og Ole Georg Moseng. Schrumpf skriv om drikkeskikkar høgt og lågt i telemarkssamfunnet på 1800-talet. I dei indre bygdene dominerte tradisjonsbundne drikkeskikkar mellom bøndene. I dei høgare sosiale laga, særleg i byane, vart det òg drukke ein heil del, men i meir danna former. Schrumpf viser korleis edruskapspolitikken utover på 1800-talet særleg retta seg mot dei folkelege drikkeskikkane, som vart definerte som ein ukultur. Moseng har studert kampen om tuberkulosen mellom legar i Kristiania i andre halvdel av 1800-talet. Det er ikkje primært kampen mot sjukdomen han skriv om, men motstanden mot ei effektiv nedkjemping av tuberkulosen, altså dei kreftene som i medisinhistoria definitivt har hamna på taparsida. Jamvel den øvste helsemyndigheita i Kristiania, stadsfy- sikus, dreiv ein uforsonleg kamp mot dei som ville ha hardare tiltak i kampen mot sjuk- domen. Det var korkje semje om årsakene til sjukdomen eller tvangstiltak som i liberal tenking braut med den personlege fridomen. Såleis er det grunnlag for å hevde at «tuberkulose» ikkje fanst som omgrepsfesta sjukdom i Kristiania sist på 1800-talet, hevdar Moseng. Tre bokmeldingar avsluttar dette nummeret, og me lyt presisere at alle tre var tinga av den førre redaksjonen sidan to av dei gjeld Sogn og Fjordane: Tobandsverket Høyanger 100 år og band 2 i Soga om Sogn og Fjordane attåt kjeldeutgåva om Lofthusoppreisten.

God lesnad!
Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Gunnar Yttri
 
Frivillighetskonferanse og Kulturvernkonferanse
15.mars deltok styreleder og sekretariatet i Landslaget for lokalhistorie på Riksantikvarens frivillighetskonferanse. Tema for konferansen var «Fremtidens kulturarv», som er temaet Kulturvernforbundet har valgt for Kulturminnedagene 2019. Riksantikvarens program var til stor inspirasjon, med presentasjoner om både virksomhet og fremtidsplaner fra sentrale aktører på kulturvernfeltet. Vi fikk også muligheten til å bli bedre kjent med Riksantikvar Hanna Geiran.
 
Fremtidens kulturarv var også tema for Kulturvernkonferansen 16.mars. Årets konferanse ble holdt på Gamle logen i Oslo og var også en feiring av Kulturvenforbundets 25-årsjubileum. Med den overordnende problemstillingen, hvordan skal vi forvalte kulturarven i fremtiden, fikk vi interessante innblikk om frivilligheten og dens samfunnsnytte fra dyktige bidragsytere fra mange ulike ståsted.
 
Bildet er fra panelsamtalen 16.mars om forvaltning og frivillighet. Fra venstre: Liv Ramskjær (generalsekretær Museumsforbundet), Leidulf Mydland (avdelingsdirektør Samfunnsavdelingen, Riksantikvaren),Simen Bjørgen (direktør, Kulturminnefondet), Inga Bolstad (Riksarkivar) og Toril Skjetne (generalsekretær, Kulturvernforbundet.)

Vi er også tilstede på Facebook. Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt oss

  • Adresse: Bispegata 9b, 7012 Trondheim
  • Telefon: 950 39 727
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.