• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

Ny utgave av Heimen

01 nov 2018 Written by
Published in Blog

Frå redaksjonen

Det nummeret av Heimen som her ligg føre, har stor breidde i tematikk og innfallsvinklar. Det spenner frå arkeologiske undersøkingar av kulturminne frå tidlig-moderne tid knytt til forsvarsverk, via endringar i matkultur på 1800- og 1900-talet og forsikringsordningar i landbruket på 1900-talet til eit historiedidaktisk utviklingsprosjekt.
Are Skarstein Kolberg som har bakgrunn som arkeolog, har undersøkt effektane av stormaktskrigane i Europa på lokalsamfunn ute i periferien. I kva grad fekk sivilbefolkninga i utkanten av Europa erfare konfliktane, og i kva grad vart desse lokalsamfunna forma av dei, direkte eller indirekte. Viktigaste studieobjekt er Skånes skanse i Levanger som vart bygd i 1643 og rive i 1747. Med dette utgangspunktet prøver Kolberg å måle effekten av krigshandlingane på lokalsamfunnet. Ideen er at storleiken på festningen speglar alvoret i situasjonen og korleis trugselen vart oppfatta.
Artikkelen om endringar i matkulturen i sør-norske bygder 1850–1950 er skriven av Åshild Danielsen. Ho har nytta eit utval av det rikhaldige materialet ved Norsk Etnologisk Gransking (NEG). Det store hamskiftet som gjekk føre seg i denne tidsperioden, innebar også endringar i den norske matkulturen. Danielsen har særlig sett på endringar i bruken av ville vekstar på landsbygda og samanlikna bygder som tidlig vart knytt til moderne kommunikasjonsmiddel med bygder som låg meir perifert. Metoden er å sjå på bruken av ulike sortar mat og drikke som inneheld ville urter og planter og i kva grad hamskiftet verka inn på behov og tilgang til bestemte ingrediensar.
Økonomihistorikaren Harald Espeli presenterte i Heimen 1/2018 første del av forskinga om brannkassane som vart etablert på bygdene frå 1816 og utover. I artikkelen i dette heftet er det brannkassane og den sentrale overbygningen som er tema: «Brannkassene og Samtrygd 1914–1958». Samtrygd dreiv med reassuranse og fungerte som ein paraplyorganisasjon for dei lokale brannkassane. Dette var svar på ein av svakheitene ved dei lokale brannkassane, mangelen på kostnadseffektiv reassuranse. Dermed var brannkassane i stand til å konsolidere den posisjonen dei hadde i marknaden i mellomkrigstida. Med mekaniseringa i landbruket etter krigen kom behov for å forsikre anna enn bygningar, og desse behova var dei lokale brannkassane ikkje i stand til å møte.
Ine Fintlands artikkel om «Gjenopplivingen i arkivet – Narrativ polyfoni som didaktisk tilnærming i historiefaget» skildrar eit didaktisk utviklingsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Statsarkivet i Stavanger knytt til lærarutdanning for mellomtrinnet. Prosjektet kombinerer arkivteori og –praksis med biografiske data om eit lite utval personar. Basert på dette skulle lærarstudentane konstruere eigne forteljingar om dei utvalde personane. Dei skulle også skrive ein kort metodekritikk om det dei hadde gjort. Prosjektet er grunngitt med vektlegging som er gjort i læreplanane for grunnskolen.
Heimen byr på ein stor seksjon av bokmeldingar denne gongen. Sarah Dahle Hermanstad har meldt den engelskspråklige samanfattinga av fembindsverket Norges fiskeri- og kysthistorie: Fish, Coast and Communities. A History of Norway. Ida Bull har tatt for seg andre bind av regionhistoria for Nordland: I amtmannens dager. Nordlands historie 2: 1600–1900. I ein annan sjanger er dei to neste bøkene som er meldt: Torveig Dahl har sett på publikasjonen Heime og ute. Brevskifte mellom Ivar Kleiven og Kristian Prestgard 1886 – 1932 som er utgitt av Gudmund Harildstad og Kristoffer Kruken, og Tove Fjell har vurdert Linda Stewarts Amerikabrev. Siste bokmelding står Bernt Gran for: UKA i Trondheim 1917 – 2017, forfatta av Torgeir Bryge Ødegården.
God lesing!
Hanna Mellemsether, Merete Røskaft, Hilde Gunn Slottemo og Aud Mikkelsen Tretvik

Ny utgave av Lokalhistorisk magasin

25 okt 2018 Written by
Published in Blog
Tema for denne utgaven av Lokalhistorisk magasin er flyktning i eget land. Her kan du blant annet lese en rekke tekster som har stått på trykk i Smølaminne, hvor flere forteller hva de husker av tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms i 1944. Noen fikk muligheten til å flykte til Smøla og du får blant annet følge Ragnvald som etter 70 år reiser tilbake for å takke for velkomsten. Man får også et innblikk i hvilke konsekvenser hjemmefrontens handlinger fikk under tvangsevakueringen. Videre kan du lese om Arkitekt Franz Wozak, som sammen med sin kone flyktet fra Østerrike til Bærum i 1939. Sporene etter hans virke står fremdeles, men bare fordi de klarte å flykte til Sverige i 1942. Det er også et intervju med Arthur, som bare var sju år da familien hans i 1944 besluttet at han skulle sendes fra den håpløse situasjonen i Bergen og til en gård på Østlandet. Uten familie, etter en tolv timers togreise, kom han frem til et sted som ville bli med han for alltid. God lesing.
 
Siste nummer kan du nå også laste direkte ned som PDF ved å gå inn på denne lenken.

Stortingshøring

19 okt 2018 Written by
Published in Blog
Stortingshøringen 18. oktober
 
Torsdag 18. oktober ble det avholdt høring Stortingets familie- og kulturkomité vedrørende statsbudsjettets kapitler fordelt til komiteen. Landslaget for lokalhistorie deltok med generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen. I tillegg deltok Norges Kulturvernforbund, Norsk forening for Fartøyvern, Fortidsminneforeningen, Norges husflidslag, Slekt og data og Industrianleggenes fellesråd.
Landslagets generalsekretær vektla den viktige jobben historielagsbevegelsen gjør for å bevare landets felles kulturarv og samtidig nevne alle lag fra komitémedlemmenes hjemsteder for å gi et innblikk i hvor stor bevegelsen er.
Her følger generalsekretærens innlegg:
 
Kjære komité,
Jeg heter Tor Anders Bekken Martinsen og er generalsekretær i Landslaget for lokalhistorie. Vi er en medlemsorganisasjon for i overkant av 380 medlemmer i form av historielag og foreninger. I denne medlemsmassen igjen er det i overkant 70 000 enkeltmedlemmer som er basert rundt omkring over hele landet. Vi har et sekretariat med 3,5 årsverk, er basert i Trondheim og er medlem av Norges kulturvernforbund.
 
Landslaget yter bistand og arbeider med å legge til rette slik at frivillige historielag, sånn at de får best mulig arbeidsforhold. Vi informerer om ordninger, vi gir tilskudd og bedrer de økonomiske rammene for lagene, i tillegg til at vi gir faglig støtte.
Av mengden historielag kan vi nevne Skoger og Konnerud historielag, Modum historielag, Alta historielag, Vang historielag, Sandviken kulturhistoriske forening, Kvam soge- og kulturminnelag, Nardo og Bratsberg historielag, Borre historielag, Skien historielag, Notodden historielag, Vennesla historielag, Moss historielag, Moss ættehistorielag, Tune historielag, Skjeberg historielag og Varteig historielag. Alle disse lagene arbeider daglig, i tillegg til andre historielag rundt om i resten av landet, med å ta vare på vår felles kulturarv.
 
Kulturminnefondet, Studieforbundet kultur og tradisjon, prosjektmidlene til Kulturrådet, skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner og selvsagt momskompensasjonen er blant de ordningene som letter, muliggjør og styrker arbeidet de frivillige historielagene driver med. Det å ha slike ordninger, og konstant gjøre bedre og større, er en investering i kulturarven.

Utfordringen til Landslaget er at vi har en ganske trang økonomi og i mange tilfeller ikke når målsetningene våre om å kunne hjelpe historielagene på best mulig måte. En bedring av økonomien i sentralleddet vil gjøre at vi kan fortsette det viktige arbeidet med å koordinere den betydelige innsatsen lagene gjør, frivillig, både nasjonalt, regionalt og lokalt.
 
 
 

Vi er også tilstede på sosiale media, som f.eks. Facebook og Twitter

Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt info

Bispegata 9B
7012 Trondheim

950 39 727

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

9.00  til 15.00