• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

tirsdag, 23 april 2019 13:28

Heimen 1/2019

 
Frå redaksjonen 
Ved årsskiftet var fireårsperioden til Heimen-redaksjonen i Trøndelag omme, og ein ny redaksjon med base i Sogndal har teke over frå og med dette nummeret. Redaktørane Aud Mikkelsen Tretvik, Hilde Gunn Slottemo, Merete Røskaft og Hanna Mellemsether, og ikkje minst redaksjonssekretærane Siv Randi Kolstad, Tone Østerli og Kaja Fremstad, skal ha stor takk både for det solide arbeidet dei har lagt ned gjennom fire år og for å ha lagt så godt til rette i overgangen. Den avtroppande redaksjonen fekk, til liks med forgjengarane, store spørsmål om framtida til Heimen i fanget. Redaksjonen og eigaren Landslaget for lokalhistorie har lukkast i å gje Heimen eit nytt liv som digitalt gratistidsskrift, i tråd både med norsk politikk på feltet og dei sterke internasjonale trendane i vitskapleg publisering. Slik sett er jobben gjort – overgangen er gjennomført og dei store spørsmåla kring utgjevinga avklara.

Me har likevel ingen illusjonar om at ein meir eller mindre stabil 90-årsperiode som papirtidsskrift no blir følgt av ein ny stabil 90-årsperiode som digitalt tidsskrift. Finansieringa er sikra fram til 2020 gjennom publiseringsordninga til Noregs forskingsråd, men heile publiseringssystemet er i spel både nasjonalt og internasjonalt. Her er Heimen berre ein liten dupp på eit opprørt hav, og det beste me kan gjere, er å stå på i lag med leiinga i Landslaget for å utnytte dei moglegheitene som til kvar tid ligg i publiseringsordningane og marknaden. Då er det ein fordel at Historisk tidsskrift/HIFO og Heimen/Landslaget har valt same strategi. Det aller viktigaste for å sikre Heimen ei gjev framtid, er likevel uavhengig av publiseringsplattformer, nemleg god tilgang på stoff, ein solid vitskapleg standard og ein profil som blir oppfatta som relevant. Lesarane kjem ikkje til å merke nokon stor overgang til ny redaksjon. Me ser ingen grunnar til større endringar i den redaksjonelle profilen, snarare tvert om. Heimen vil framleis ha ei blanding av innsende artiklar og temanummer. Nummer 3 vil til dømes bli eit temanummer om maritim historie. Me ser det som ei av våre viktige oppgåver å drive rekrutterings- og talentutviklingsarbeid i det historiefaglege miljøet, og me oppmodar særleg rettleiarar og etablerte historikarar om å dytte på dei yngre, gjerne studentar, og gjerne kvinner, for å få dei til å sende inn manuskript eller idear som dei sjølve kanskje ikkje ser at kan bli ein vitskapleg artikkel. Heimen skal framleis vere ein møteplass der etablerte historikarar i vitskaplege stillingar på universitet og høgskular publiserer jamsides ikkje berre yngre historikarar, men òg uavhengige historikarar (me kallar dei ikkje ‘amatørar’). Det blir skrive mykje god historie av folk med annan bakgrunn enn ei formell historiefagleg utdanning, og redaksjonen garanterer det sjølvsagde: Alle artiklar blir vurderte eine og åleine ut frå kvaliteten på det innsende arbeidet, uavhengig av bakgrunnen til forfattaren.

Me vil særleg nemne endå eit par forfattarkategoriar me gjerne ser meir til. I museums- og arkivsektorane sit ei rekkje dyktige fagfolk og arbeider med historiefaglege spørsmål som langt fleire burde få kjennskap til. Eit godt døme i dette nummeret er Hege-Beate Solås Lindemark, og i redaksjonen har to av fem medlemer arkiv- og museumstilknyting. Heilt avgjerande for framtida til Heimen er det at etablerte historikarar i fagstillingar ved universitet og høgskular held fram med å publisere hjå oss – dette vil framleis vere grunnstammen. Norsk historie, inkludert lokal- og regionhistorie, er fagfelt under press i UH-sektoren, og me oppmodar alle om å ta eit felles ansvar. Når det gjeld den redaksjonelle profilen, vil me vere varsame med å kome med prokla- masjonar ut over at Heimen skal spegle den lokal- og regionhistoriske forskingsfronten. I dette ligg nettopp at me skal vere lydhøyre for nye impulsar og interesser i fagmiljøa utan å seie altfor tydeleg kva me av litt tilfeldige grunnar meiner er interessant og viktig. Noko skal like fullt nemnast i varsame vendingar. Artiklar som introduserer eller gjer bruk av nye metodar og teoretiske innfallsvinklar som kan utvide registeret i den lokalhistoriske for- skinga, vil alltid vere særleg velkomne. Det er eit stort behov i feltet vårt for å sjå ut over landegrensene. Vidare vil me setje stor pris på studiar med komparativt tilsnitt, både lokal- historiske og ikkje minst regionhistoriske. Dei mange regionhistoriske verka som er komne dei siste åra, gjev eit heilt anna grunnlag enn før når det gjeld å kaste lys over regionale skil- nader i Noreg, og mellom norske og tilgrensande regionar. Og så er det mykje ugjort når det gjeld den lokale og regionale bruken av historie, jam- før artikkelen om Sarpsfossen i dette nummeret. Det er eit stort behov for å reflektere kring funksjonen til historie ikkje berre i nasjonshistoria, men også lokalt, og som engasjerte lokalhistorikarar har me også godt av å kaste eit sjølvkritisk blikk på vår eiga verksemd. Me vil som tidlegare redaksjonar også ynskje velkomen debattartiklar, og bokmeldingane vil halde fram som eit fast og viktig innslag i Heimen.
 
Me er svært glade for at Landslaget valde å spørje sogndalsmiljøet om å ta over stafettpinnen. Det er fyrste gong Heimen-redaksjonen ligg i Sogn og Fjordane. Dei som i fire år framover vil redigere Heimen, er Oddmund L. Hoel (professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet – Sogndal), Annette Langedal Holme (arkivar ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjor- dane), Yngve Nilsen (førsteamanuensis i historie ved HVL-Sogndal), Mari Sofie Sandvik (formidlingsleiar ved De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum) og Gunnar Yttri (forskar og førsteamanuensis i historie ved HVL-Sogndal). Ei ny ordning frå i år er at redaksjonssekretærfunksjonen følgjer redaksjonen framfor å vere i sekretariatet til Landslaget i Trondheim. Ny redaksjonssekretær er historikar og førstekonsulent Tina Veronica Bjørk (HVL-Sogndal). I den fyrste artikkelen i dette nummeret tek Hege-Beate Solås Lindemark føre seg Sarpsfossen som identitetsberar. Sarpsborg feira tusenårsjubileum i 2016, og dette saman dei tre føregåande byjubilea på 1900-talet blir granska. Grunnleggjaren av byen, Olav Haraldsson, spela hovudrolla under 900-årsjubileet i 1916, men er seinare tona ned på kostnad av Sarpsfossen. I denne dreiinga ligg ei sterkare vekt på samspelet mellom fortid, samtid og framtid, på det moderne og på byen som geografisk rom.
 
Nye tidsskriftredaksjonar vil ofte kome til dekka bord på den måten at det ligg artiklar i redaksjonen som er komne meir eller mindre langt i den redaksjonelle prosessen. Dette redaksjonsbytet er ikkje noko unntak, og i vårt tilfelle er kontinuiteten ekstra sterk. Det siste nummeret til den førre redaksjonen (4/18) var eit temanummer om politisk (u)kultur i Noreg på 1800-talet. To av artiklane i dette nummeret høyrer til temaet og vart presenterte i introduksjonsartikkelen til Kai Østberg i førre nummer – artiklane til Ellen Schrumpf og Ole Georg Moseng. Schrumpf skriv om drikkeskikkar høgt og lågt i telemarkssamfunnet på 1800-talet. I dei indre bygdene dominerte tradisjonsbundne drikkeskikkar mellom bøndene. I dei høgare sosiale laga, særleg i byane, vart det òg drukke ein heil del, men i meir danna former. Schrumpf viser korleis edruskapspolitikken utover på 1800-talet særleg retta seg mot dei folkelege drikkeskikkane, som vart definerte som ein ukultur. Moseng har studert kampen om tuberkulosen mellom legar i Kristiania i andre halvdel av 1800-talet. Det er ikkje primært kampen mot sjukdomen han skriv om, men motstanden mot ei effektiv nedkjemping av tuberkulosen, altså dei kreftene som i medisinhistoria definitivt har hamna på taparsida. Jamvel den øvste helsemyndigheita i Kristiania, stadsfy- sikus, dreiv ein uforsonleg kamp mot dei som ville ha hardare tiltak i kampen mot sjuk- domen. Det var korkje semje om årsakene til sjukdomen eller tvangstiltak som i liberal tenking braut med den personlege fridomen. Såleis er det grunnlag for å hevde at «tuberkulose» ikkje fanst som omgrepsfesta sjukdom i Kristiania sist på 1800-talet, hevdar Moseng. Tre bokmeldingar avsluttar dette nummeret, og me lyt presisere at alle tre var tinga av den førre redaksjonen sidan to av dei gjeld Sogn og Fjordane: Tobandsverket Høyanger 100 år og band 2 i Soga om Sogn og Fjordane attåt kjeldeutgåva om Lofthusoppreisten.

God lesnad!
Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Gunnar Yttri
 
Frivillighetskonferanse og Kulturvernkonferanse
15.mars deltok styreleder og sekretariatet i Landslaget for lokalhistorie på Riksantikvarens frivillighetskonferanse. Tema for konferansen var «Fremtidens kulturarv», som er temaet Kulturvernforbundet har valgt for Kulturminnedagene 2019. Riksantikvarens program var til stor inspirasjon, med presentasjoner om både virksomhet og fremtidsplaner fra sentrale aktører på kulturvernfeltet. Vi fikk også muligheten til å bli bedre kjent med Riksantikvar Hanna Geiran.
 
Fremtidens kulturarv var også tema for Kulturvernkonferansen 16.mars. Årets konferanse ble holdt på Gamle logen i Oslo og var også en feiring av Kulturvenforbundets 25-årsjubileum. Med den overordnende problemstillingen, hvordan skal vi forvalte kulturarven i fremtiden, fikk vi interessante innblikk om frivilligheten og dens samfunnsnytte fra dyktige bidragsytere fra mange ulike ståsted.
 
Bildet er fra panelsamtalen 16.mars om forvaltning og frivillighet. Fra venstre: Liv Ramskjær (generalsekretær Museumsforbundet), Leidulf Mydland (avdelingsdirektør Samfunnsavdelingen, Riksantikvaren),Simen Bjørgen (direktør, Kulturminnefondet), Inga Bolstad (Riksarkivar) og Toril Skjetne (generalsekretær, Kulturvernforbundet.)
fredag, 12 april 2019 12:56

Landslaget på privatarkivseminar

Privatarkivseminar
Torsdag 4. april deltok Kaja Fremstad på et seminar om privatarkiv på Scandic Hell hotell, arrangert av Interkommunalt arkiv Trøndelag (IKA). Fremstad er prosjektmedarbeider i sekretariatet og jobber med å ordne Landslagets arkiv. Flere av Landslagets medlemslag var også representert. Bakgrunnen for seminaret var at IKA Trøndelag og fylkeskommunen har fått ansvar for å koordinere og kvalitetssikre arbeidet med privatarkiv i regionen. I 2019 har Riksantikvaren tildelt midler til to prosjekt, som ble presentert på seminaret.
Det ene prosjektet handler om å utarbeide en bevaringsplan for privatarkiv for hele Trøndelag, og det andre om bevaring av private landbruksarkiv. Sistnevnte gjennomføres i samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter/Egge museum.
Seminaret startet med informasjon om prosjektene ved Tone Stakvik, og deretter informerte Jens Rønning om arbeidet med Digitalarkivet, og målet om å gjøre det til en nasjonal publiseringsløsning med én søkeinngang. Les mer om dette under. 
Videre presenterte Emil Husby sitt oppdrag om å lage en samfunnsanalyse for IKA Trøndelag, i forbindelse med bevaringsplanen. Dette skal bli en historisk framstilling av viktige utviklingstrekk i regionen. Husby ønsket innspill om hva som er viktig å få med av informasjon, for eksempel hvilke tema og samfunnsområder som kjennetegner regionen, hva vi mangler dokumentasjon på, og hvor kan vi finne den. Etter lunsjpausen snakket Bodil Østerås fra Egge landbruksmuseum om bevaringsplan for landbruksarkiv. I likhet med Husby ville Østerås ha konkrete forslag til hvor/hvordan de kunne gå fram med å finne fram til kunnskapen de manglet, og det ble en god dialog med mange innspill fra deltakerne. Etter dette innlegget ble vi delt i mindre grupper der vi på tur snakket med seminarholderne og kom med forslag og meninger om hva det burde fokuseres på i arbeidet. Dette kunne være spesifikke personer det var lurt å kontakte for å få innsikt i ulike tema, eller nedlagte bedrifter som kunne ha skjulte arkiv det var verdt å ta vare på.  Alt i alt var dette et interessant seminar med mange engasjerte og kunnskapsrike deltakere som delte mye viktig, lokal kunnskap. Målet for dagen var, ifølge invitasjonen, «å orientere om utredningen som er i gang, å skape en dialogarena for å få med viktig kunnskap fra miljøene som deltakerne representerer». Videre gjelder det å opprettholde dialogen, og gjerne involvere enda flere, slik at bevaringsplanen kan bli mest mulig dekkende for regionen.
Ta gjerne kontakt med Emil Husby for innspill når det gjelder samfunnsanalysen for Trøndelag , Egge museum v/Bodil Østerås når det gjelder landbrukshistorien og Tone Stakvik v/IKA Trøndelag når det gjelder privatarkiver som dere oppbevarer eller ønsker å samle inn.
 

IKA Trøndelag skriver dette om Digitalarkivet:

1.september lanserer Digitalarkivet en løsning for publisering av protokoller og dokumenter som gjør det mulig for alle å publisere på www.digitalarkivet.no . Dette er en løsning som både arkivinstitusjonene, museer og historielagene har ventet på. Interkommunalt arkiv Trøndelag (IKA) tar vare på både kommunale, fylkeskommunale og private arkiver fra Trøndelag og vil med denne løsningen starte skanning og publisering av vårt materiale. IKA har en bokskanner med ledig kapasitet som kan lånes av historielagene og andre interesserte. Vi er behjelpelig med opplæring. Hvis dere ønsker å låne den ta kontakt med Pål Langøien, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. , tlf. 46 85 09 89. Vi er også behjelpelig med publisering på digitalarkivet når den tid kommer.

I utgangspunktet oppfordrer Arkivverket til at publisert materiale skal ha kataloginformasjon liggende på arkivportalen.no. Men nettopp av hensyn til lag og organisasjoner, er ikke dette et absolutt krav.

torsdag, 01 november 2018 10:16

Ny utgave av Heimen

Frå redaksjonen

Det nummeret av Heimen som her ligg føre, har stor breidde i tematikk og innfallsvinklar. Det spenner frå arkeologiske undersøkingar av kulturminne frå tidlig-moderne tid knytt til forsvarsverk, via endringar i matkultur på 1800- og 1900-talet og forsikringsordningar i landbruket på 1900-talet til eit historiedidaktisk utviklingsprosjekt.
Are Skarstein Kolberg som har bakgrunn som arkeolog, har undersøkt effektane av stormaktskrigane i Europa på lokalsamfunn ute i periferien. I kva grad fekk sivilbefolkninga i utkanten av Europa erfare konfliktane, og i kva grad vart desse lokalsamfunna forma av dei, direkte eller indirekte. Viktigaste studieobjekt er Skånes skanse i Levanger som vart bygd i 1643 og rive i 1747. Med dette utgangspunktet prøver Kolberg å måle effekten av krigshandlingane på lokalsamfunnet. Ideen er at storleiken på festningen speglar alvoret i situasjonen og korleis trugselen vart oppfatta.
Artikkelen om endringar i matkulturen i sør-norske bygder 1850–1950 er skriven av Åshild Danielsen. Ho har nytta eit utval av det rikhaldige materialet ved Norsk Etnologisk Gransking (NEG). Det store hamskiftet som gjekk føre seg i denne tidsperioden, innebar også endringar i den norske matkulturen. Danielsen har særlig sett på endringar i bruken av ville vekstar på landsbygda og samanlikna bygder som tidlig vart knytt til moderne kommunikasjonsmiddel med bygder som låg meir perifert. Metoden er å sjå på bruken av ulike sortar mat og drikke som inneheld ville urter og planter og i kva grad hamskiftet verka inn på behov og tilgang til bestemte ingrediensar.
Økonomihistorikaren Harald Espeli presenterte i Heimen 1/2018 første del av forskinga om brannkassane som vart etablert på bygdene frå 1816 og utover. I artikkelen i dette heftet er det brannkassane og den sentrale overbygningen som er tema: «Brannkassene og Samtrygd 1914–1958». Samtrygd dreiv med reassuranse og fungerte som ein paraplyorganisasjon for dei lokale brannkassane. Dette var svar på ein av svakheitene ved dei lokale brannkassane, mangelen på kostnadseffektiv reassuranse. Dermed var brannkassane i stand til å konsolidere den posisjonen dei hadde i marknaden i mellomkrigstida. Med mekaniseringa i landbruket etter krigen kom behov for å forsikre anna enn bygningar, og desse behova var dei lokale brannkassane ikkje i stand til å møte.
Ine Fintlands artikkel om «Gjenopplivingen i arkivet – Narrativ polyfoni som didaktisk tilnærming i historiefaget» skildrar eit didaktisk utviklingsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Statsarkivet i Stavanger knytt til lærarutdanning for mellomtrinnet. Prosjektet kombinerer arkivteori og –praksis med biografiske data om eit lite utval personar. Basert på dette skulle lærarstudentane konstruere eigne forteljingar om dei utvalde personane. Dei skulle også skrive ein kort metodekritikk om det dei hadde gjort. Prosjektet er grunngitt med vektlegging som er gjort i læreplanane for grunnskolen.
Heimen byr på ein stor seksjon av bokmeldingar denne gongen. Sarah Dahle Hermanstad har meldt den engelskspråklige samanfattinga av fembindsverket Norges fiskeri- og kysthistorie: Fish, Coast and Communities. A History of Norway. Ida Bull har tatt for seg andre bind av regionhistoria for Nordland: I amtmannens dager. Nordlands historie 2: 1600–1900. I ein annan sjanger er dei to neste bøkene som er meldt: Torveig Dahl har sett på publikasjonen Heime og ute. Brevskifte mellom Ivar Kleiven og Kristian Prestgard 1886 – 1932 som er utgitt av Gudmund Harildstad og Kristoffer Kruken, og Tove Fjell har vurdert Linda Stewarts Amerikabrev. Siste bokmelding står Bernt Gran for: UKA i Trondheim 1917 – 2017, forfatta av Torgeir Bryge Ødegården.
God lesing!
Hanna Mellemsether, Merete Røskaft, Hilde Gunn Slottemo og Aud Mikkelsen Tretvik
torsdag, 25 oktober 2018 15:57

Ny utgave av Lokalhistorisk magasin

Tema for denne utgaven av Lokalhistorisk magasin er flyktning i eget land. Her kan du blant annet lese en rekke tekster som har stått på trykk i Smølaminne, hvor flere forteller hva de husker av tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms i 1944. Noen fikk muligheten til å flykte til Smøla og du får blant annet følge Ragnvald som etter 70 år reiser tilbake for å takke for velkomsten. Man får også et innblikk i hvilke konsekvenser hjemmefrontens handlinger fikk under tvangsevakueringen. Videre kan du lese om Arkitekt Franz Wozak, som sammen med sin kone flyktet fra Østerrike til Bærum i 1939. Sporene etter hans virke står fremdeles, men bare fordi de klarte å flykte til Sverige i 1942. Det er også et intervju med Arthur, som bare var sju år da familien hans i 1944 besluttet at han skulle sendes fra den håpløse situasjonen i Bergen og til en gård på Østlandet. Uten familie, etter en tolv timers togreise, kom han frem til et sted som ville bli med han for alltid. God lesing.
 
Siste nummer kan du nå også laste direkte ned som PDF ved å gå inn på denne lenken.
fredag, 19 oktober 2018 13:11

Stortingshøring

Stortingshøringen 18. oktober
 
Torsdag 18. oktober ble det avholdt høring Stortingets familie- og kulturkomité vedrørende statsbudsjettets kapitler fordelt til komiteen. Landslaget for lokalhistorie deltok med generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen. I tillegg deltok Norges Kulturvernforbund, Norsk forening for Fartøyvern, Fortidsminneforeningen, Norges husflidslag, Slekt og data og Industrianleggenes fellesråd.
Landslagets generalsekretær vektla den viktige jobben historielagsbevegelsen gjør for å bevare landets felles kulturarv og samtidig nevne alle lag fra komitémedlemmenes hjemsteder for å gi et innblikk i hvor stor bevegelsen er.
Her følger generalsekretærens innlegg:
 
Kjære komité,
Jeg heter Tor Anders Bekken Martinsen og er generalsekretær i Landslaget for lokalhistorie. Vi er en medlemsorganisasjon for i overkant av 380 medlemmer i form av historielag og foreninger. I denne medlemsmassen igjen er det i overkant 70 000 enkeltmedlemmer som er basert rundt omkring over hele landet. Vi har et sekretariat med 3,5 årsverk, er basert i Trondheim og er medlem av Norges kulturvernforbund.
 
Landslaget yter bistand og arbeider med å legge til rette slik at frivillige historielag, sånn at de får best mulig arbeidsforhold. Vi informerer om ordninger, vi gir tilskudd og bedrer de økonomiske rammene for lagene, i tillegg til at vi gir faglig støtte.
Av mengden historielag kan vi nevne Skoger og Konnerud historielag, Modum historielag, Alta historielag, Vang historielag, Sandviken kulturhistoriske forening, Kvam soge- og kulturminnelag, Nardo og Bratsberg historielag, Borre historielag, Skien historielag, Notodden historielag, Vennesla historielag, Moss historielag, Moss ættehistorielag, Tune historielag, Skjeberg historielag og Varteig historielag. Alle disse lagene arbeider daglig, i tillegg til andre historielag rundt om i resten av landet, med å ta vare på vår felles kulturarv.
 
Kulturminnefondet, Studieforbundet kultur og tradisjon, prosjektmidlene til Kulturrådet, skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner og selvsagt momskompensasjonen er blant de ordningene som letter, muliggjør og styrker arbeidet de frivillige historielagene driver med. Det å ha slike ordninger, og konstant gjøre bedre og større, er en investering i kulturarven.

Utfordringen til Landslaget er at vi har en ganske trang økonomi og i mange tilfeller ikke når målsetningene våre om å kunne hjelpe historielagene på best mulig måte. En bedring av økonomien i sentralleddet vil gjøre at vi kan fortsette det viktige arbeidet med å koordinere den betydelige innsatsen lagene gjør, frivillig, både nasjonalt, regionalt og lokalt.
 
 
 
mandag, 24 september 2018 15:31

Tilskudd til ordning av Landslagets arkiv

Landslaget for lokalhistorie har fått bevilget 100 000 kr fra Norsk kulturråd for å ordne og avlevere Landslagets arkiv. Arkivet består av omlag 30 hyllemeter korrespondanse, regnskap, protokoller, artikler og gir et godt innblikk i Landslagets historie de siste 40-50 år. Arkivet er et verdifullt tilskudd til historielagsbevegelsens historie. Arkivet inneholder materiale fra rundt 1970 og frem til i dag. Den eldste delen av arkivet, fra før 1970, er allerede avlevert til Riksarkivet. 
I motsetning til offentlige arkiver har ikke Landslaget lovpålagt krav om avlevering, og mange privatarkiver står i fare for å gå tapt. Riksarkivarens privatstrategi 2015-2020 har som mål å skape større balanse i den dokumentasjonen som blir bevart og slik få en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon. Vi i Landslaget for lokalhistorie ønsker å være med å bidra ved å få vårt privatarkiv bevart og at det blir en del av vår kollektive samfunnshukommelse.

Vi er også tilstede på Facebook. Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt oss

  • Adresse: Bispegata 9b, 7012 Trondheim
  • Telefon: 950 39 727
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.