• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

mandag, 21 desember 2020 15:52

Julestengt

Sekretariatet har juleferie og vi holder julestengt fra 18.desember 2020 til 4.januar 2021.

Ønsker alle en god jul og et godt nytt år.

mandag, 21 desember 2020 15:46

Ny utgåve av Heimen

Frå redaksjonen

Det fjerde og siste Heimen-nummeret i 2020-årgangen har ein konsentrasjon kring rettshistoriske spørsmål. Me kallar det ikkje eit temanummer i og med at det ikkje var planlagt og artiklane ikkje var tinga. Men både dette nummeret og det samla tilfanget av artiklar som redaksjonen får inn, vitnar om at det er ei høgst levande interesse for rettshistoriske problemstillingar innanfor den lokalhistoriske forskinga.

Eli Morken Farstad skriv om dei sjølvlærde bygdesakførarane i fyrste halvdel av 1800-talet. Med utgangspunkt i ei straffesak i Romsdal amt granskar ho den lokale praksisen med å bruke forsvararar utan juridisk eksamen og utan løyve frå kongen. Ho får fram at dette ikkje berre var ein innarbeidd praksis som vart akseptert, men også noko som bidrog til å presse rettskulturen i liberal retning. Bygdeprokuratorane styrkte rettsvernet til bygdefolket og vart ein yrkes- og karriereveg, og Farstad har gjort eit viktig arbeid for å kaste lys over eit felt det er skrive lite om.

Anita Wiklund Norli tek føre seg eit anna lite granska tema i artikkelen om jurisdiksjonen ved Fritzøe jernverk på 1700-talet. Arbeidarane ved Fritzøe var underlagde heile tre ulike jurisdiksjonar: Den allmenne kongelege, birkeretten til Larvik grevskap og bergretten ved jarnverket. Norli gjev oss ei innføring i den kompliserte og uryddige rettstilstanden og har granska korleis ei omorganisering gjennom 1700-talet førte til ein fastare og tydelegare struktur der det juridiske maktområdet til greven vart styrkt.

I artikkelen til Atle Steinar Langekiehl skal me attende til trolldomsprosessane på 1600-talet. Rettsprosessen etter bybrannen i Fredrikstad i 1653 er mykje omtalt både i byhistoria og i historieskrivinga om norske trolldomsprosessar. Langekiehl er kritisk til fleire av dei tidlegare framstillingane og har gått til kjeldene – artikkelen byggjer på ein omfattande gjennomgang av rettsprotokollane frå sakene mot systrene Anne og Marte Halvorsdøtre Rimer. Den eine vart avretta, den andre forvist frå byen. Langekiehl får òg fram korleis betalinga til meistermannen kan brukast som kjelde i kartlegginga av trolldomsprosessane.

Kva er rolla til frivillige i lokalt beredskapsarbeid, og korleis har dette teke form historisk? Det har Tora Aasland og Geir Sverre Braut ønskt å finne ut. Dei har intervjua leiinga i ni kommunar og fokuserer på korleis lokale tradisjonar har vore med på å forme samvirket mellom frivillige og profesjonelle. Redaksjonen set pris på å vise fram korleis lokalhistoria kan vere ein viktig ressurs når ein samfunnsvitar og ein medisinar tek føre seg eit emne som er høgaktuelt politisk og i forvaltninga.

Ein debattartikkel har me også denne gongen. Folke Forfang svarar på innlegget av Audun Dybdahl i førre nummer der Dybdahl framførte ein del innvendingar mot Forfangs artikkel om eigarforholda i trøndersk sagbruksnæring på 1600-talet (i 4/2019). Det er lite som gler oss meir enn debattar som bringar fram ny lokalhistorisk kunnskap!

Fire bokmeldingar er også med. Atle Døssland melder Lokalsamfunnet i verden. Norske lokalsamfunns plass i den første globaliseringen på 1600- til 1800-tallet av Ida Bull. Noreg og norske lokalsamfunn si rolle i den internasjonale økonomien er også tema for Ragnhild Hutchison si bok En kort introduksjon til Norges økonomiske historie på 1700-tallet som er meld av Ola Hornindal Grytten. Det vekte merksemd då Victor Norman fekk oppdraget som har resultert i En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1873–2018, og Harald Rindes bokmelding må også lesast som eit innspel i debatten om boka. Veien til Haukeland. Haukeland universitetssykehus 1912–2012 av Morten Hammerborg og Teemu Sakari Ryymin er til slutt meld av Ole Trond Berg.

Til slutt nokre meldingar om redaksjonen og utgjevinga av Heimen framover: Eigaren av Heimen, Landslaget for lokalhistorie, har avgjort at 2020-årgangen blir den siste som også blir publisert på papir. Etter omlegginga av støtteordninga for nokre år sidan fekk tidsskriftet berre støtte til å gje ut den digitale utgåva, som måtte vere gratis, og abonnementet på papirutgåva måtte då bli sjølvfinansierande. Det førte til ein prisauke som har vore medverkande til at papirabonnentane har falle frå i for stort omfang til at papirutgåva framover kan produserast til ein akseptabel abonnentpris. Av same grunn kjem heller ikkje Historisk Tidsskrift lenger med papirutgåve.

Det gledelege når det gjeld framtida for Heimen, er at finansieringa er sikra for dei neste fire åra. Treårsperioden 2018–2020 var den fyrste innanfor den nye støtteordninga «Norske åpne tidsskrift innen humaniora og samfunnsvitenskap». Me fekk 9. oktober melding om at publiseringsstøtta er vidareført for åra 2021–2024 – 28 av 42 søkjartidsskrift fekk støtte. Det er Unit (Direktorat for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking) som administrerer ordninga. Universitetsforlaget og Idunn held fram som den gode forlagsheimen for Heimen, det er redaksjonen glad for!

Fireårsperioden for sogndalsredaksjonen er no midtvegs, og me har måtta gjere ei mannskapsendring. Redaksjonsmedlem Gunnar Yttri vart gledeleg nok tilsett som rektor for Høgskulen på Vestlandet frå 1. januar 2021, noko som gjer at Gunnar forståeleg nok må seie frå seg redaksjonsvervet. Men han får heldigvis ein god avløysar i førsteamanuensis Pål Berg Svenungsen frå historikarmiljøet ved HVL i Sogndal som har sagt ja til å bli med i redaksjonen.

Me kan elles orientere om at 1/2021 vil vere eit temanummer med artiklar frå prosjektet om embetsmenn og bønder som har hatt base i historikarmiljøet ved Høgskulen i Volda. Elles er tilsiget av artikkelutkast til redaksjonen jamt og godt, men me ønskjer oss endå fleire, så det er berre å ta tastaturet fatt! Ta også kontakt om du kunne tenkje deg å vere bokmeldar for Heimen og om det er bøker du meiner me burde ha meldt. 

God lesnad og god jul!

Les heimen her: https://www.idunn.no/heimen/2020/04

tirsdag, 15 desember 2020 11:37

Nytt nummer av Lokalhistorisk magasin

Nummer 3/2020

8. mai 2020 var det 75 år siden frigjøringa av Norge etter den tyske okkupasjonen. Mange historielag hadde store planer for frigjøringsjubileet, men siden 2020 har vært et litt annerledes år har mange utsatt planene eller markert digitalt. Dette nummeret av lokalhistorisk magasin er Landslagets bidrag. Andre verdenskrig berørte alle nordmenn og har preget hver generasjon som har levd i ettertid på en eller annen måte. I portrettet denne gangen har jeg intervjuet Jødisk museum Trondheim om deres utstilling om å komme tilbake til Norge etter krigen. Du kan også lese om kvinner, krig og forbudt kjærlighet, historier fra Grini fangeleir, det hemmelige kjellerrommet i Rennebu og de glemte grenselosene. Forsvaret har bidratt til nummeret med en fotoutstilling, en del av deres nasjonale markering for 2020 og Sør-Varanger historielag forteller om markeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark i 2019. Sekretariatet vil også benytte anledningen til å ønske alle lesere av Lokalhistorisk magasin en god lesing, og en riktig god jul og godt nyttår!

Les nummeret her: Nr. 3/2020

 

tirsdag, 01 desember 2020 14:07

Fagseminar av Riksantikvaren 10. desember

Velkommen til boklansering! Tredje utgave av boken «Kulturminnevern»

 

image001.jpg

 
Boken Kulturminnevern – kulturminneloven med kommentarer, kommer nå i ny og oppdatert tredje utgave.  Den fanger opp rettsutviklingen de siste 15 årene siden forrige utgave, og beskriver nyere rettspraksis og forvaltningspraksis. Boken er også utvidet med noe mer fagstoff og eksempler. Kulturminnevern er en sentral kilde for alle som arbeider innen kulturmiljøforvaltningen og med miljøkriminalitet. Den nye utgaven vil bli tilgjengelig på Økokrim og Riksantikvarens nettsider. Den kan også lastes ned og skrives ut. 
 
Kulturminnevern ble utgitt første gang i 2001, og ble senere revidert i 2005.  Boken ble til i et samarbeid mellom Riksantikvaren og Økokrim, med støtte fra Klima- og miljødepartementet. Jørn Holme var og er fortsatt bokens redaktør. De fleste kapitlene er skrevet av jurister ved Riksantikvaren, Økokrim, Klima- og miljødepartementet. Kulturdepartementet har bidratt til bestemmelsene om innførsel og utførsel av kulturgjenstander. 
Da første utgave kom i 2001, var behovet stort for en slik fagbok. Det manglet den gang en samlet juridisk fremstilling av kulturmiljøretts-området. De senere årene har det vært en rettsutvikling både på regelverkssiden og med hensyn til rettspraksis og forvaltningspraksis. Denne oppdaterte utgaven tar opp i seg dette, og den vil være viktig for å sikre enhetlig og oppdatert praksis både for kulturmiljøforvaltningen og for miljøkrimapparatet. Det har kommet til en rekke viktige dommer på feltet, ikke minst avklaringer fra Høyesterett.
Fra 2020 ble det innført store endringer i kulturmiljøforvaltningen. Fylkeskommunene og Sametinget har fått et større fagansvar for kulturmiljøfeltet, noe som ytterligere styrket behovet for en ny utgave.
Boken kommer både i papirutgave og i digital form, og vil bli distribuert til berørte fagmiljøer. 
 
Lanseringsseminar 10. desember – digitalt i Teams Live Event 
Boken vil bli lansert med et fagseminar av Riksantikvaren 10. desember kl. 10-12. Fagseminaret vil åpnes av riksantikvar Hanna Geiran. Det foreløpige programmet byr på faglige innlegg fra bl.a. redaktør Jørn Holme, advokat Marius Emberland, Regjeringsadvokaten, Nikolai Winge, Sivilombudsmannen og konstituert statsadvokat Maria Bache Dahl fra ØKOKRIM.  
Det er ikke nødvendig å melde seg på. For å delta, klikk på lenken rett før vi starter: Delta her
Del gjerne invitasjonen med kolleger og andre interesserte!
 

image002.png

fredag, 23 oktober 2020 15:51

Ny utgåve av Heimen

Frå redaksjonen
 
Av Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Gunnar Yttri
 
Det tredje Heimen-nummer i 2020-årgangen opnar med ein artikkel av Maren Kværness Halberg (Anno museum). Ho har granska forliksprotokollar og pantebøker for å kartleggje den økonomiske situasjonen for bøndene i Nord-Østerdale n i tiåra kring 1800. Bøndene i området vart tidleg knytte til pengeøkonomien kring bergverka, og i dårlege tider auka gjelda. Dette skapte i neste omgang eit behov for utskifting av sameigeskogane, som var viktige for pengeinntekta. Slike nærstudium av område der pengeøkonomien tidleg fekk innpass, er viktige tilskot til forståinga av bondeøkonomien ved utgangen av einevaldstida.
 
Dei tre neste artiklane har ein tematisk konsentrasjon om bruk av dataverktøy i historisk gransking. Ola Alsvik og Marthe Glad Munch-Møller (Norsk lokalhistorisk institutt) har som historiografisk siktemål å undersøkje korleis kvinnehistorie er handsama i by- og bygdeboklitteraturen frå 1970 til 2015. Det gjer dei ikkje med tradisjonell historiografisk nærlesing, men ved datamaskinell gransking av eit stort tal bøker frå perioden, noko som no er mogleg etter den omfattande digitaliseringa til Nasjonalbiblioteket. Slik viser artikkelen også veg for dataanalysar av tekstkorpus i historiografisk forsking – det dei kallar fjernlesing i kontrast til nærlesing. Me vonar artikkelen kan bane veg for fleire historiografiske analysar av denne typen, og på same metodekritiske grunnlag som Alsvik og Munch-Møller legg til grunn.
 
Historisk befolkningsregister (HBR) er eit storprosjekt Heimen har hatt artiklar om før. HBR skal bli eit register over heile den norske folkesetnaden frå 1801 til Det sentrale folkeregisteret i 1964. Grunnlaget er persondata i det raskt veksande Digitalarkivet, som er velkjent og velbrukt av mange Heimen-lesarar. To artiklar i dette nummeret gjer opp status for ulike sider av HBR og gjer greie for arbeidet. Lars Holden og Svetlana Boudko (Norsk Regnesentral) og Gunnar Thorvaldsen (UiT – Norges arktiske universitet) tek føre seg korleis lenking av personførekomstar og kopling av familiemedlemer føregår i arbeidet med HBR. Som artikkelen får fram, utgjer den manuelle lenkinga og koplinga ein forsvinnande liten del, så dette må i all hovudsak baserast på mest mogleg presise algoritmar som gjer jobben maskinelt. Ei viss innsikt i kva som skjer under panseret på HBR, ikkje minst usikkerheita, er nyttig for alle som brukar og bidreg til oppbygginga av registeret.
Bruken av Historisk befolkningsregister er temaet i den andre artikkelen der Thorvaldsen og Holden har med seg Hilde L. Sommerseth (UiT). Artikkelen gjer greie for korleis nettstaden histreg.no, det mest synlege og brukarretta uttrykket for HBR, er bygt opp og kan brukast. Dei viser også bruk gjennom andre grensesnitt og går vidare inn på både det internasjonale samarbeidet som HBR er ein del av, og korleis det meir konkret kan utnyttast i historisk forsking. Me vonar fleire blir inspirerte til å oppsøkje histreg.no og kanskje også bli med på den store lenkje- og kopledugnaden der. Ikkje berre den snart frigjevne folketeljinga frå 1920, men også store mengder digitaliserte kyrkjebokdata som er på veg inn, gjer at befolkningsregisteret er i stor vekst og kan utnyttast til stadig fleire føremål.
 
Audun Dybdahl står bak det fyrste debattinnlegget som denne redaksjonen har fått inn. Han har lese Folke Forfang sin artikkel i nummer 4/2019 om eigarforhold i trøndersk sagbruksnæring på 1600-talet og går imot fleire av påstandane i artikkelen. Redaksjonen helsar debattinnlegg velkomne og trur at norsk historieforsking, ikkje minst den lokal- og regionalhistoriske, kunne ha godt av noko meir liv og røre.
Fire bokmeldingar er komne inn til dette nummeret. Dei to fyrste er bøker i «Kort introduksjon»-serien til Cappelen Damm. Sverre Bagge si bok om Snorre Sturlason er meld av Jon Gunnar Jørgensen. Pål Berg Svenungsen har skrive om krosstoga i same bokserie – meldar er Steffen Hope. Heimen melder ikkje berre bøker av universitets- og høgskulehistorikarar på akademiske forlag. Egil Simensen har meldt Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjøav Asbjørn Ryen, utgjeve av Røros Museums- og historielag, eit godt døme på ei lokal bok som fortener å bli løfta fram, og dessutan ei bok som knyter tråden attende til Halberg sin artikkel frå same område fyrst i dette nummeret. Til slutt blir Jekta. Eventyrets farkost (Museumsforlaget) av Bjørn Tore Pedersen meld av Anne Kristin Moe, og då får me lyst til å minne om temanummeret om maritim historie og særleg artikkelen om jektefartmuseet i Bodø i nummer 3/2019.
 
God lesnad!

Heimen 3/20 kan lesast her: https://www.idunn.no/heimen/2020/03

 

 

torsdag, 24 september 2020 16:08

Kurs i Styreweb

Vi tilbyr nå gratis kurs i StyreWeb for de tillitsvalgte i våre medlemslag. Disse kursene vil bli avholdt som såkalte webinar – altså nettmøte. Hvert kurs har to alternativer for deltakelse. 
Her er kursoversikt:

Kurs 1

Dato

Tidspunkt

Kom godt i gang med StyreWeb

13.10.2020

19:00 - 20:00

 

29.10.2020

13:00 - 14:00

Kurs 2

Dato

Tidspunkt

Regnskap og fakturering

13.10.2020

13:00 - 14:00

 

29.10.2020

19:00 - 20:00

 

Påmelding og mer informasjon om innhold, finner dere ved å trykke på følgende lenke:
https://lokalhistorie.portal.styreweb.com/arrangement/ArrangementSession2?ID=llh

Med dette flotte bildet fra Modum historielag lyser vi ut siste rest av midlene fra "Lokalhistorie i skolesekken". Modum historielag var ett av 14 historielag som fikk innvilget midler til prosjekt i 2019.
 
Søknadsfrist: 15. september 2020.
 
Dersom historielaget ditt brenner inne med formidlingstanker rettet mot barn og unge, kan dere nå søke om inntil kr. 30 000,- fra potten finansiert av Sparebankstiftelsen DNB og Kulturrådet.
 
 
Eventuelle spørsmål om støtteordningen rettes til prosjektleder
Ingrid Synnøve Østvang
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Nå åpnes det for nye produksjonsforslag.

Den kulturelle skolesekken bidrar til at alle skoleelever i Norge møter profesjonell kunst og kultur. I skoleåret 2019/20 bidro over 4000 utøvere i Den kulturelle skolesekken. Ordningen er landets største formidlingsarena for kunstnere og kulturformidlere.

Aktørene i DKS møter barn og unge i hele Norge. Det er derfor et mål at utøverne, produksjonene og apparatet elevene møter, speiler samfunnet, synliggjør forbilder og bidrar til et inkluderende og mangfoldig fellesskap.


Åpner for nye programforslag15. august åpnet DKS-portalen for innsendelse av forslag fra profesjonelle utøvere, produsenter og formidlere av kunst og kultur

Et programforslag kan være en ny idé eller en ferdig produsert produksjon som allerede er vist i DKS eller et annet sted.

Meld inn ditt programforslag - og bidra i verdens beste ordning for kunst- og kulturformidling til barn og unge!

Innmeldingsfrist er 1. oktober for påfølgende skoleår. Fristen gjelder både nye programforslag og reaktivering av tidligere innsendte forslag.

Les om Den kulturelle skolesekken her: https://www.denkulturelleskolesekken.no

onsdag, 19 august 2020 12:40

Ny krisepakke for frivilligheten 

En ny koronakrisepakke for frivillige lag og organisasjoner er klar. Formålet med ordningen er å kompensere frivillige organisasjoner som har betydelig inntektstap fra arrangementer eller annen spesifisert aktivitet, som følge av pålegg eller råd gitt av staten i forbindelse med COVID-19-utbruddet.   

Krisepakke 2 gjelder for perioden 12. mars til og med 31. august 2020.  
Søkerne må være registrerte i Frivillighetsregisteret.  
 

Søknadsfristen er 15. september.  

  

Det kan søkes om:  

  • Tapte inntekter fra arrangementer som skulle vært arrangerte i perioden (for eksempel tapte billettinntekter, parkeringsinntekter, inntekter fra loppemarked eller kioskinntekter).  

Arrangement vil si tidsavgrensede aktiviteter som er åpne for alle medlemmene, besøkende, publikum og andre deltakere i målgruppen.  

  • Tapte billettinntekter fra annen spesifisert aktivitet i perioden (for eksempel museer, akvarier, kinoer eller idrettsanlegg). 

Annen spesifisert aktivitet vil si tilbud i regi av frivillige virksomheter som skulle vært åpne for besøkende i den gjeldende perioden.  

  • Tapte utleieinntekter i perioden (utleie av bygninger, anlegg, hytter, båter og andre rom og lokaler). 
  • Tapte inntekter som følge av at organisasjonen har mistet oppdrag i tilknytning til et arrangement eller annen spesifisert aktivitet. 

  

Les mer på Lotteri- og stiftelsestilsynet sine nettsider.  https://lottstift.no/nb/ny-krisepakke-for-frivilligheten-2/ 

 

mandag, 10 august 2020 15:39

Heimen 2/2020

Frå redaksjonen

 

Det andre Heimen-nummeret i 2020-årgangen er klart, denne gongen med ein sterkare konsentrasjon periodisk og geografisk enn det me har brukt å ha. Alle dei fire vitskaplege artiklane og to av dei tre bokmeldingane er om 1900-talet med eit klart tyngdepunkt i etterkrigstida, og med eit geografisk tyngdepunkt i Trøndelag og Nord-Noreg. Tematisk og metodisk er breidda likevel minst like stor som vanleg.

Julian P. Cadamarteri og Alma Elizabeth Thuestad (NIKU) har granska seriar av flyfoto av to flyplassar frå okkupasjonstida – Lade i Trøndelag og Skattøra i Troms. Ved hjelp av GIS-analyse har dei identifisert kva strukturar frå okkupasjonstida som har overlevd fram til i dag, kva typar element som er tekne vare på, og kva periodar det forsvann flest strukturar i. Den tyske okkupasjonsmakta sette i gang massive byggjeprosjekt som dei seinare åra er grundig dokumentert gjennom det store Organisation Todt-prosjektet. Cadamarteri og Thuestad viser metodisk veg til korleis tap og overleving av desse strukturane kan sporast gjennom etterkrigstida og drøftar det opp mot forvaltninga av krigens kulturminne. For redaksjonen er det viktig at Heimen er ein kanal for denne typen lokal- og regionhistorisk relevante arbeid frå kulturminneforskinga. 

Kongsberg Våpenfabrikk satsa i etterkrigstida på ein omfattande sivil produksjon attåt den militære. May Tove Nyrud har granska ein mindre omtalt del av den sivile verksemda mellom 1951 og 1967, nemleg produksjonen av trykkpresser. I perioden produserte fabrikken to djuptrykkpresser og minst 13 høgtrykksrotasjonspresser der ein tredel vart kjøpt av norske aviser. Nyrud skriv grundigare om denne produksjonen enn det som er gjort før og drøfter kvifor dette aldri vart ei vellukka satsing frå våpenfabrikken si side, særleg vurdert opp mot dei store ambisjonane i startfasen. Ein faktor i den samanhengen er inntoget til utanlandske offsetpresser midt i 1960-åra, men Nyrud får fram at fleire faktorar må trekkjast inn i forklaringa.

Eit kuriøst samantreff var at Rana Blad gjekk over til offsetrotasjon som fyrste norske avis i 1965. Dette fall saman med gjennombrotet for rocken i Rana, som er tema for artikkelen til Ove Larsen. Og medan Cadamarteri og Thuestad bokstaveleg tala ser forskingsobjektet sitt frå lufta, held Larsen seg definitivt på bakkenivå. Industristaden Mo opplevde stor tilflytting av unge folk, ei rekkje orkester og rockeband kom i gang, og over 20 ulike spelstader i Mo og omeign er nemnde. Artikkelen til Larsen har to lag. Karrieren til ein nøkkelperson i Rana-rocken, Willy Andersen, er utgangspunktet for artikkelen. Historia til rocken i Rana frå 1960-åra og framover får si framstilling, men hovudfokuset ligg på dagens minnekultur kring den lokale rockehistoria. Her får reunion-konsertane frå dei siste åra ein sentral plass. Larsen viser korleis reflektert bruk av munnlege kjelder og minneteori kan nyttast til å dokumentere viktig lokal kulturhistorie som berre i avgrensa grad kan sporast i skriftlege kjelder.

Den fjerde artikkelen flytter seg over fylkesgrensa til Nord-Trøndelag der Hilde Gunn Slottemo skriv om Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), som vart skipa i 1919. Nord-Trøndelag var fylket som i størt grad realiserte tanken om eit heilt fylkesdekkjande verk både med eigen produksjon og heile fylket som konsesjonsområde. Ambisjonen til Slottemo er å skrive elektrisitetshistoria for fylket inn i samfunnshistoria, og på denne måten viser ho korleis fylkesverket kan bli eit prisme til den breie utviklinga i fylket gjennom hundre år. Heimen skal gje lokal- og regionhistoriske djupdykk, men det skal også vise korleis syntesar og lange linjer med utgangspunkt i lokale og regionale institusjonar og tema kan framstillast. Innanfor det energihistoriske feltet er artikkelen dessutan eit tilskot til tendensen til meir kontekstualiserande framstillingar, mellom anna representert med Heimen sitt temanummer om energihistorie i 2018.

Hilde Gunn Slottemo står saman med Harald Rinde også sentralt i den fyrste bokmeldinga, der Gunnar Yttri melder hundreårshistoria deira om NTE med den talande hovudtittelen Samfunnsbyggeren. Meldinga, som i all hovudsak har ros å by på, er også med på å ta den energihistoriske diskusjonen vidare.

Anders Kirkhusmo har lagt det fyrste bandet i Ingar Sletten Kolloen sitt verk om okkupasjonstida under lupa. Kolloen har ikkje hatt ambisjonar om å skrive eit forskingsbasert verk, men Heimen melder òg viktige populærhistoriske arbeid som byggjer på eit breitt tilfang av sekundærlitteratur, slik Kolloen gjer. Kirkhusmo er sympatisk til prosjektet og har ei god blanding av ris og ros å dele ut.

I den siste bokmeldinga tek Arnfinn Kjelland føre seg Finn-Einar Eliassens biografi om Peter Dahl (1747–1788) frå Fjære som slo eg opp som handelsmann, skippar og reiar og vart søkkrik. Kjelland vurderer boka opp mot dei nye tilnærmingane i mikrohistorie, der koplinga mellom globalhistorie og mikrohistorie står sentralt. Redaksjonen ønskjer å følgje med på utviklinga innanfor mikrohistorie, og bokmeldingar er ein viktig måte å gjere dette på.

Me vonar dette nummeret er med på å inspirerer både etablerte og nye historikarar til å skrive og sende oss artiklar. Hugs at det er fullt mogleg å kontakte redaksjonen for å lufte ein artikkelidé før du går i gang med skrivinga. Til hjelp er no forfattarrettleiinga vår revidert og modernisert, sjå idunn.no.

Til slutt vil me nytte høvet til å gratulere den eldste i syskenflokken vår, Historisk Tidsskrift, med sine 150 fyrste år! 

God lesnad!

Heimen 2/2020 kan leses her: https://www.idunn.no/heimen/2020/02

 

Side 1 av 6

Vi er også tilstede på Facebook. Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt oss

  • Adresse: Bispegata 9b, 7012 Trondheim
  • Telefon: 950 39 727
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bruk av informasjonskapsler

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler (cookies) for statistikk og for å kunne gi deg en god leseopplevelse.