• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 73 59 63 95

Blogg/nyheter

Lokalhistorisk magasin nummer 3/2016 er nå sendt ut til alle abonnenter. Temaet er bygningshistorie og ellers mye interessant stoff:
 
Bygg til glede og besvær
De gode tidene vi har hatt her til lands, har for mange gjort oppussing til en hobby. I fjor pusset nordmenn opp for over 70 milliarder kroner. Interiør og design er i vinden som aldri før, og rett som det er viser reklamen på TV at det er salg på sesongens pledd og pynteputer. Oppussing handler om hjemmene våre. Det handler om redebygging og felles prosjekter, eller det å forme sin egen base i tråd med hvem man er og den tiden man lever i.
Historielagsbevegelsen har en helt annen innfallsvinkel. Mange lag eier og/eller disponerer verneverdige bygninger. Dette er bygninger som er resultat av fortidige vernebestemmelser – bestemmelser som har endret seg gjennom ulike faser av historien. Dette gir etnolog Arne Lie Christensen et godt innblikk i i vår hovedartikkel denne gang.
Tiden man lever i har alt å si når det gjelder hvordan man ivaretar historien, og særlig den bygnings - tekniske. Også hvor man lever kan ha betydning, slik tømreren og museumshåndverkeren Torbjørn Prytz forteller om i vårt intervju om restaurering i Antarktis. I møte med håndverkere fra andre kontinenter har han sett at den «norske modellen», hvor man legger vekt på å overføre kunnskap om eldre håndverksteknikker fra person til person, kanskje er spesiell for vårt land. Han oppfatter at det kan være en forskjell i det å restaurere med opprinnelige og originale teknikker fra innerst til ytterst, og det å gå for moderne løsninger som ikke vises i den ytre strukturen i bygget.
Stasjonsbygningene langs den norske jernbanen viser et interessant utsnitt av norsk bygningshistorie. De fleste jernbanestrekninger, og dermed også de fleste stasjonsbygningene, ble tegnet og reist i løpet av en begrenset periode. Det ga rom for at enkeltarkitekter fikk sette et sterkt preg på utviklingen av akkurat denne type bygninger, og at mange av dem har blitt symboler på en bestemt epoke og denne tidens byggemåter.
Mye av det samme kan sies om gjenreisningen av Finnmark etter krigen, hvor det ble utlyst en arkitektkonkurranse og laget ferdighus av vinnerutkastene. De fleste ønsket å bygge opp hjemmene sine slik de hadde vært ført krigen, men skulle man få utbetalt krigsskadeerstatning måtte planen for gjenreisingshuset følges til punkt og prikke. Selv om kostnadene av det nye huset overskred summen de hadde fått for det gamle.
Nordmenn har bodd på mange ulike måter. På Helgeland finnes det fremdeles bygninger fra den tida åra var det naturlige midtpunktet i huset, noe Per Smørvik har fordypet seg i. Helgeland museum har arrangert kurs for håndverkere fra man feller tømmer i skogen og til det lafta huset er ferdig. Et ambisiøst prosjekt som ga mye lærdom til håndverkerne og god organisatorisk erfaring. Det har styringsgruppa for Prestegårdslåna på Melhus også anskaffet seg, gjennom et mangeårig restaureringsprosjekt på den 37 meter lange låna.
Og til sist: Har man et bysbarn som den fargerike Finn Schjøll inviterer man selvsagt til åpent møte på bygdetunet med foredrag i praktisk blomsterbinding. Arrangementet var en markering av Kulturminnedagen 2016, og Borre historielag sto som vertskap. Inntekten fra arrangementet, samt en donasjon fra laget, skal gå til en planlagt statue av et annet bysbarn, avdøde Grethe Kausland. Det er lov å tenke utenfor Kählervasen også i historielagsbevegelsen. Lokalhistorie kan være så mangt!
I høringen av kulturorganisasjonene i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 deltok Landslaget for lokalhistorie med Generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen. Generalsekretæren vektla den viktige jobben historielagene gjør, og at frivilligheten bidrar på mange områder i lokalsamfunnene. Her følger innlegget i sin helhet:
 
 
Landslaget for lokalhistorie ble stiftet i 1920 og har som formål å arbeide for lokalhistorie og kulturvern. Landslaget har om lag 370 medlemmer i form av historielag og foreninger. I denne medlemsmassen igjen er det rundt 70 000 enkeltpersoner. Vi er basert i Trondheim og har et sekretariat med fire ansatte og en midlertidig ansatt i en prosjektstilling.
 
Landslaget for lokalhistorie driver for det meste med koordinerende virksomhet i form av fordeler som legger bedre til rette for en massiv frivillig innsats. Daglig legges det ned mange frivillige dugnadstimer for ivaretakelse av Norges kulturarv. For det er et brennende engasjement driver historielagsmedlemmene. Videre ser vi også, at dette frivillige engasjementet i flere deler av landet har en positiv påvirkning i integrering og identitetsskaping.
 
Faglig kompetanse
Hovedoppgaven for Landslaget er som sagt å legge til rette for det frivillige historielagsarbeidet. Vi har, og knytter til oss, faglig kompetanse som bedrer kvaliteten på det arbeidet som gjøres av historielagene. Dette kan være innsamling av bilder, skjøtsel av kulturminner i form av bygningsmasse. Det kan være innsamlingsarbeider av dialekter, arkivmateriale eller minnestoff.
 
Vi har gode eksempler på at de frivillige historielagene samarbeider tett med det offentlige, og i mange tilfeller utfører arbeid for det offentlige. I en tid hvor kårene er trange for kommuner og andre offentlige institusjoner, viser det seg nødvendig å anvende frivillige med en kompetanse for å nå målsetninger på kulturvern. Vi har i år satt i gang et prosjekt med Riksantikvaren for å bedre knytte sammen historielagene og kommuner som arbeider med lokale kulturminneplaner, og vi ser hvor viktig det er for kommunene å kunne bruke lagenes kompetanse.
 
Utfordringen til Landslaget er at vi har en særdeles trang økonomi og i mange tilfeller ikke når målsetningene våre om å kunne behjelpe historielagene på best mulig måte. En bedring av økonomien i sentralleddet vil gjøre at vi kan fortsette det viktige arbeidet med å koordinere denne betydelige innsatsen for landets felles kulturarv som de frivillige i alle deler av landet legger ned. For vi ser helt klart at vi ikke vil havne i en situasjon hvor noe av lokal, regional og nasjonal interesse kan gå tapt.
 
Per i dag får Landslaget for lokalhistorie driftsmidler fra Kulturrådet på 483 000 kroner i året, og dere ser her den eneste som er fulltidsansatt i sekretariatet. For å bedre den faglige kompetansen i historielagsarbeidet er det helt avgjørende at vi får økte overføringer i form av direkte driftsstøtte.
 
Momskompensasjon og prosjektmidler
En av de viktigste tilskuddsordningene de frivillige historielagene har er momskompensasjonen. Dette tilfører midler til historielagene som er sårt tiltrengt og som vi ser kommer godt til rette. Historielagsarbeid lønner seg ikke økonomisk, og kommer heller ikke til å gjøre det, men det må være et poeng at ivaretakelse av den felles kulturarven lettes av bedre økonomiske rammer.
 
Videre håper vi at pottene til prosjektmidler som omfatter det frivillige kulturvernarbeidet økes. Her er det også viktig at rammevilkårene er lagt best mulig til rette for at de frivillige får best mulig arbeidskår, det er ikke billig å ivareta vår felles kulturarv.
 
 
Landslagets innlegg kommer 2.52.30 ut i videoen.

Husmannsseminar

07 okt 2016 Written by
Published in Blog
I regi av Landslaget for lokalhistorie arrangeres det et seminar om Husmannsvesenet fredag 4. november 2016. Seminaret vil ta for seg flere aspekter om husmannen og blir arrangert i forkant av Landslagets historielagskonferanse 4.- 6. november. Se vedlagt program for informasjon om foredragsholdere med mer.
 
Det er lagt opp til en deltakeravgift på 550 kroner. Påmelding skjer innen 25. oktober til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller per post til Landslaget for lokalhistorie, Institutt for historiske studier – NTNU, 7491 Trondheim.
 
 
(Foto: Wikipedia)

Vi er også tilstede på sosiale media, som f.eks. Facebook og Twitter

Besøk gjerne våre sider der.

Siste på Twitter

RT @mesolittisk: Interessant om våre forfedre http://t.co/UtkGnSsk
Mye snakk om OCA for tiden. Men hva driver de egentlig med? http://t.co/cOANmuFT
Follow Lokalhistorie on Twitter

Kontakt info

Institutt for historiske studier, NTNU
7491 TRONDHEIM
NORGE

73 59 63 95

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

9.00  til 15.00