Nasjonale minoriteter og urfolk

Historielagenes arbeid

I 2025 har landslaget gjennomført en Kartlegging av historielagenes arbeid med nasjonale minoriteter og urfolks historie. Målet har vært å få mer systematisk kunnskap om hvordan historielag arbeider med samisk historie og nasjonale minoriteters historie, og å synliggjøre og videreutvikle dette arbeidet. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse sendt til alle våre medlemslag, supplert med kvalitative undersøkelser. Mange historielag gjør et viktig arbeid på dette feltet. Resultatene gir et solid grunnlag for videre arbeid og viser historielagenes viktige rolle som lokale formidlere av minoriteters og urfolks historie. Vi retter en stor takk til alle lag som har bidratt med erfaringer og refleksjoner.

Om prosjektet

I 2023 vedtok Landslaget for lokalhistorie å delta i oppfølgingen av arbeidet etter Sannhets- og forsoningskommisjonen. Som en del av dette arbeidet gjennomførte vi i 2025 en nasjonal kartlegging av historielagenes arbeid med de fem nasjonale minoritetene og urfolk, samene.

Prosjektet har mottatt støtte fra Kulturrådet og bygger på en spørreundersøkelse sendt til alle 425 medlemslag. 95 lag svarte (22,35 % svarandel).

Bilde: Finnmark fylkesbibliotek

Prosjektoppsummering

Prosjektoppsummering fra prosjektet om nasjonale minoriteter og urfolk

Denne rapporten presenterer resultatene fra Landslaget kartlegging som ble gjennomført i 2025 som en del av oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, med støtte fra Kulturrådet.

Gjennom en nasjonal spørreundersøkelse og utvalgte intervjuer har vi undersøkt hvordan historielag dokumenterer og formidler minoritets- og urfolkshistorie i publikasjoner, fotoarbeid, arkiv, arrangementer og forvaltning av kulturarv. Dette dokumentet gir en overordnet samlet oversikt over engasjement, de regionale variasjoner og utviklingsmuligheter for dette arbeidet. Både for historielagene og for Landslaget.

Samisk historie

Samisk historie er den mest synlige kategorien i kartleggingen. 20 historielag har publisert skriftlig arbeid om samiske tema, 31 har arrangert foredrag eller vandringer, og 17 har arbeidet aktivt med samisk fotografi. Flere lag forvalter også bygninger, gjenstander og arkivmateriale med samisk tilknytning.

Tyngdepunktet ligger i Nordland, Troms, Finnmark og Trøndelag, der samisk historie ofte er integrert i den lokale grunnfortellingen. Arbeidet skjer særlig gjennom årbøker, temamøter og kulturminnevandringer, og i noen tilfeller gjennom samarbeid med samiske museer og språkmiljøer.

Bilde: Finnmark fylkesbibliotek

Les mer

Kvensk historie

Kvensk/norskfinsk historie er tydelig representert i kartleggingen, særlig i Troms og Finnmark. Fem historielag oppgir skriftlige publikasjoner om kvenske tema, og flere arrangerer foredrag, filmvisninger og fotokvelder. Fotoformidling og slektshistorie er sentrale innganger til arbeidet.

Arbeidet er i hovedsak regionalt forankret og knyttet til områder med historisk kvensk bosetning, og skjer særlig gjennom årbøker, arrangementer og samarbeid med museer.

Bilde: Norsk folkemuseum

Les mer

Skogfinsk historie

Skogfinsk historie er representert i kartleggingen, særlig i Innlandet og grenseområdene mot Sverige. To historielag oppgir skriftlige publikasjoner om skogfinsk historie, og flere har arrangert foredrag og temamøter. Enkelte lag forvalter også bygninger og kulturminner knyttet til skogfinsk bosetting.

Arbeidet er tydelig geografisk forankret og tett knyttet til slekts- og bosettingshistorie.

Bilde: Värmlandske skogfinner fotografert i 1931. Foto: Albert Hämäläinen

Les mer

Romanifolkets-/taternes historie

Romanifolkets historie er den nest mest synlige minoritetshistorien i kartleggingen. Ni historielag oppgir skriftlige publikasjoner om temaet, og minst ni har arrangert foredrag, vandringer eller temamøter. Flere lag har også bidratt til skilting og dokumentasjon av steder knyttet til reisende miljøer.

Arbeidet er ofte knyttet til lokal sosialhistorie og skjer særlig gjennom artikler, arrangementer og samarbeid med organisasjoner for reisende.

Jødisk historie

Jødisk historie er representert i kartleggingen, men i mindre omfang enn flere av de andre minoritetene. Ett historielag oppgir skriftlig arbeid om jødisk historie, og enkelte lag har arrangert foredrag eller bidratt til skilting knyttet til jødisk næringsliv og krigshistorie.

Tematikken er særlig knyttet til byområder og til perioden før og under andre verdenskrig.

Romsk historie

Kartleggingen fant ingen historielag som oppga arbeid med romsk historie. Dette er et tydelig funn i undersøkelsen. Fraværet kan henge sammen med begrenset lokal bosetting, manglende kontaktflater eller lite tilgjengelig kildemateriale, og peker på et område hvor videre dialog og samarbeid kan utvikles.