De siste fire årene har kirken gjennomgått et omfattende restaureringsarbeid, og en viktig foranledning er selvsagt 900-årsjubileet for Stavanger bispedømme og Stavanger by. Det er faktisk relevant å stille spørsmål om hva som kom først: byen eller kirken. Uansett er det nok ikke galt å si at kirken, med alle de funksjoner den hadde, var med på å skape byen Stavanger.
Domkirken, viet til Sankt Svithun som levde på 800-tallet, ble bygget i første halvdel av 1100-tallet. Den ble oppført i det som kalles anglonormannisk stil, antakelig av fagfolk fra England. Etter en brann i 1272 ble det bygget nytt kor, denne gangen i gotisk stil. Som med så mange gamle bygg, preges også Stavanger domkirke av stilblanding, og da kan den barokke prekestolen fra 1650-årene også nevnes. Men også vår tid har etterlatt spor i kirken, slik som tepper av Frida Hansen og glassmalerier av Victor Sparre.
I norsk sammenheng er domkirken i Stavanger unik. Den er den mest autentiske av alle norske middelalderkatedraler, og den eneste som kontinuerlig har vært i bruk siden 1300-tallet. Slik sett er den langt bedre bevart enn Nidarosdomen, som var i svært dårlig forfatning før restaureringen på 1800-tallet. Likevel er det ikke mye igjen av inventar fra Middelalderen i Stavanger Domkirke, ikke minst fordi mye dessverre ble fjernet i forbindelse med Reformasjonen. Og kirken har heller ikke vært domkirke hele tiden. Fra 1682 var den underlagt Kristiansand domkirke, og først i 1925 ble kirken igjen bispesete. Da ble det gjennomført en deling som opprettet henholdsvis Agder og Telemark bispedømme og Stavanger bispedømme. Slik sett er det også et hundreårsjubileum å feire i 2025.
I Rogaland er det bevart ti steinkirker fra middelalderen. Fire av dem finner vi på øyer i Ryfylke, og en rundtur for å besøke dem er en flott opplevelse, både når det gjelder natur og kultur. På landsmøtet får vi med oss de to største, siden vi foruten Stavanger Domkirke også skal på båttur til Utstein Kloster.
Jan kristian Hognestad – Landsmøtekomiteen
Bilder fra Domkirka
