Om evige sannheter 

«Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres og de tænker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager», skrev Sigrid Undset en gang.

Levanger Historielag har lagt bak seg et år med rekordhøy aktivitet, med markering av Utvandrerjubileet 2025 som årets høydepunkt, og mest omfattende prosjekt. Ved måten vi gjennomførte markeringen på, nådde vi fram til et stort antall mennesker i hele kommunen og vant verdifulle erfaringer til bruk ved senere større arrangement. Viktigst av alt var at vi fikk vist noe av det svært verdifulle arbeidet som gjøres av lokale historielag rundt om i landet. Det vil vi gjerne fortelle om her, og kanskje kan det være til nytte og inspirasjon for andre historielag.

Nasjonale føringer

«Å utvide horisonten ligger i menneskets natur, og vi har krysset grenser i hundrevis av år. For 200 år siden startet den største folkevandringen i Norges historie. I perioden 1825 til 1920 valgte over 800 000 nordmenn en lang og farefull ferd over Atlanteren i håp om et bedre liv. Ett lands utvandrer er et annet lands innvandrer, da som nå. Hvordan kan vi sammenligne de to? Hva er likheter og forskjeller? Sult, fattigdom, krig, trosfrihet, ytringsfrihet – årsakene til migrasjon er mange, og vi kjenner dem igjen i dagens samfunn.» (fra Crossings 200 Utvandrermuseets nettside om Utvandrerjubileet 2025)

Slik inviterte Utvandrermuseet oss til å reflektere rundt innvandring i Utvandrerjubileumsåret, og slik trekkes linjer fra utvandring i fortid til innvandring i nåtid. Videre var følgende målsetting formulert som overskrift for fjorårets markering: «Gjennom nye perspektiver skal 200-års jubileet for den første organiserte utvandringen fra Norge aktualisere landets utvandringshistorie, og bidra til økt inkludering og forståelse for dagens flerkulturelle samfunn.» (Om jubileet – Crossings200)

Jubileet ble markert på ulikt vis og av ulike institusjoner og organisasjoner over hele landet. Landslaget for lokalhistorie, den organisatoriske overbygningen for de lokale historielagene, var del av den nasjonale jubileumskomiteen for Utvandrerjubileet. Slik fikk Levanger Historielag som oppgave å planlegge og gjennomføre markeringer lokalt i Levanger kommune.

Lokale arrangement skulle være tilpassa lokale forhold, men med samme overskrift som nevnt ovenfor. I samarbeid med lag og foreninger i bygdene rundt om i kommunen planla  historielaget å gjennomføre ei brei og desentral markering av jubileet.

Lokale markeringer i Levanger

Det var betydelig utvandring også fra Innherred i løpet av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet. I de fleste bygdene i kommunen bor det familier som har slekt i Amerika som er etterkommere etter tidligere utvandrere. Derfor ble det i løpet av oktober i fjor gjennomført 10 grendearrangement, i tillegg til et åpningsarrangement på Dampskipsbrygga torsdag den 25. september. Dette i samarbeid med Bymuseet i Levanger og den lokale Fortidsminneforeningen i Levanger og Verdal.

Til åpningsarrangementet var vi så heldige å få historiker Jostein Molde som hovedinnleder. Han er forfatter av boka «Det bli itj nå tå før trønderan kjæm! Utvandringen fra Trøndelag 1837–1930». Det var høye forventninger til denne kvelden.

Kanskje ville det dukke opp nye, spennende historier som kunne kaste lys over denne store folkevandringa og gi ny innsikt og forståelse, og bringe historia nærmere oss som lever i nåtida. Som lokal overskrift i denne sammenhengen hadde vi: «Amerikakofferten – Amerikareisa – Amerikabrevet».

Vi som bor i Norge nå, lever òg i ei folkevandringstid, men nå som mottakerland for innvandrere. Krig, uro, sult og mangel på arbeid, muligheter og framtidsutsikter i deler av den verden som omgir oss, har sendt mange ut på vandring. Mange har kommet hit til oss, og har slått seg ned i byer og bygder over hele landet.

I Levanger har vi ei mangfoldig innvandrerbefolkning, og mange av disse har valgt å bosette seg i bygdene rundt om i kommunen. En innvandrersamtale ble derfor et viktig innslag i grende-arrangementene. Her fikk flere «lokale innvandrere» komme til orde med sin historie, og ga oss ny innsikt i og forståelse for verden som den har blitt. Slik ble det trukket linjer fra utvandring i fortid til innvandring i nåtid. Senere i artikkelen kommer vi nærmere inn på de ulike arrangementene.

Litt om utvandringshistoria i Levanger Historielag sine årbøker

«Jeg viste ikke Ordet af førend jeg var i New York.» 

Noe av den lokale utvandringshistoria er dokumentert i flere artikler i historielagets årbøker gjennom årene, og i våre egne utvandringsregistreringer har vi mellom anna opplysninger om;

12 søsken som dro fra Ekne til Amerika i 1873. Det var Karl Selbo og hans fem søstre og seks brødre. Karl kom tilbake til Ekne i 1904. I desember 1926 skriver hans nevø Olaf brev til sin onkel fra Nord-Dakota. «Kjære onkel Karl – Ja, det er vel kanske paa høi tid at jeg besvarer brevet som jeg fik ifra dig. Jeg har glemt hvor lenge det er siden, men der er vist flere aar. Du har nok opgit alt haab om at faa svar nu, saa du skal nok bli overrasket til Jul i aar.»

«Men jeg commer vist aldrig til Norge igjen …»

I Årboka fra 1991 kan vi lese følgende: «Ei av dei mange som utvandra til Amerika i 1880-åra, var Telle Grevskott. Ho var fødd i Frol i 1866 og reiste i 1885. Barnebarna hennar fann ei lita dagbok etter henne, der ho fortel litt om turen til Amerika. 2. juni 1885 er ho reiseklar. Ho skriv:« Det er meget tungt at forlade hjem, slægt og venner. Gud give vi maatte sees igjen i Himlen engang, hvor vi aldrig skilles mere. Mange kjære venner og bekjente var at se i dag, ja tungt er det at forlade dem alle. Hvem ved hvilke venner jeg træffer siden? Dog jeg overlader det til Gud.» Så går reisen fra Trondheim til England (Hull & Liverpool) via Irland og over Atlanteren noteres «kold vind og sjøsygen begynder mange at faa igjen». Ankomst 21. juni hvor de forlater fartøyet «Parisian» og drar med tog til St Paul Johan, via Chicago og til St Paul. 25. juni: «Kl. 7 kom jeg til Fargo. Ikke kunne jeg tale, ingen som jeg kjente, min søster (Grete) saa jeg ikke. Heldigvis kom en norske, som jeg kjørte med til et hotel, hvor jeg nu skal ligge, jeg haaber at finde Grete.» (Ho hadde utvandra nokre år før). 26. juni: «Jeg fandt dog Grete ved god hjelp … – Ja, nu er jeg kommen til Amerika, men hvad gjør jeg her? – Ingenting?» 1. juli: «Jeg har begynt at arbeide hos en engelsk familie. Ikke kan jeg tale, ingen ting forstaar jeg, hvordan skal dette gaa? Dog, det maa vel gaa, det er saa mange som har lært, saa faar jeg ogsaa forsøge.»

Telle levde i Amerika til ho vart 98 år. Ho kom ikkje att til Norge nokon tur, heller ikkje nokon av dei seks borna hennar. Men eit barnebarn kom her for fem år sia og leita etter røter», skreiv Petter Grevskott i Årboka 1991.

Dette lille glimtet inn i tankene og erfaringene til de som reiste fra Norge på 1800-tallet forteller mye av det samme som dagens innvandrere til Norge forteller; strabasiøse og ofte farefulle reiser, savn og sorg over det en reiser fra, språkvansker, uvisshet om hva framtida vil by på. 

Om åpningsarrangementet: «Det bli itj nå tå før trønderan kjæm!»

Ja, dette er tittelen på boka til verdalingen Jostein Molde, som innledet jubileumsmarkeringa. Godt og vel hundre personer møtte opp på Dampskipsbrygga i slutten på september. Videre ble det i løpet av oktober gjennomført 10 «grendemøter» rundt om i kommunen. Tema hele veien var tre sentrale ord; Amerikakofferten – Amerikareisa – Amerikabrevet. Det ble skapt «amerikafeber» i Levanger også. 

Den trønderske utvandringa kom seint i gang sammenholdt med det sørlige Norge, men i intensitet (dvs. i forhold til innbyggertallet) lå den på det jevne, sjøl om det var store lokale forskjeller. Årsakene kunne være så ulike – noe som også kom fram gjennom grendemøtene. I følge Molde utvandret omtrent 80 000 trøndere, hvorav mange kom fra Innherreds-området, med håp om et bedre liv for seg og sine. Om lag 3800 av disse reiste ut fra Byen og Omlandet – dagens Levanger kommune – midt i det «nye» Trøndelag fylke. 

I dagens velferdssamfunn kan det være vanskelig å forestille seg historia om nordmenn som i karrige tider måtte gi fra seg barna eller se dem utvandre til Amerika. Ofte en tenåring som utvandra alene, og sluttet seg til sine onkler og tanter i Sør-Dakota dit de hadde reist. I dagens migrasjons-språk kalles dette familiegjenforening. Migrasjonshistoriske likheter har vært påfallende i dette lokalhistoriske prosjektet!

Om grendemøtene og innvandrersamtalene

For å gjennomføre ei så omfattende markering av Utvandrerjubileet som Levanger Historielag valgte, var det viktig og nødvendig å finne gode samarbeidspartnere rundt omkring i alle grendene. Lokale lag, foreninger og enkeltpersoner stilte velvillig opp og bidro solid til vel gjennomførte arrangement. 

Innvandrersamtalen var et viktig innslag på alle møter, og det ble lagt ned mye arbeid i å planlegge samtalen, formulere relevante spørsmål og tilrettelegge på en respektfull og inkluderende måte. Å finne innvandrere som var villige til å stå fram og snakke om både følsomme og krevende erfaringer, var heller ikke så vanskelig. Vi fikk høre gripende historier, fortellinger om sorg og savn og om strevsomme reiser mot uvisst mål. Tilfeldigheter og eventyrlyst kunne og være årsak til at noen havnet i Norge, og mange andre grunner skulle det vise seg. Og historiene vi fikk høre om møtene med et nytt språk og en ny kultur hadde påfallende likheter med historiene våre forfedre og formødre som reiste til Amerika, har fortalt gjennom brev og bilder – og som Sigrid Undset engang skrev: «…menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager…».

Slik ble vårt mål i denne delen av arrangementene sammenfallende med det nasjonale i å trekke linjer fra utvandring i fortid til innvandring i nåtid, og få fram fellestrekk og likheter mellom de som reiste fra Norge og de som har kommet hit. 

Utvandrermarkering på Hegle grendehus 5. oktober.

 Arrangementet på Hegle grendehus ble meget vellykket; langt flere kom enn “Munkebybyggen” hadde regnet med. Rannveig Munkeby Arentz ledet grendemøtet og kunne ønske et 60-talls historieinteresserte velkommen!

Ole Petter Munkeby fortalte om utvandret slekt til Amerika, og Hogne Heir viste hvordan kontakt med gjenlevende slektninger og kildemateriale (brev, bilder og samtaler/intervju) i Midtvesten nøstet opp i «ukjente mysterier».

Fatima Ramadan fortalte om sitt liv som flyktning (kurder fra Syria), og som innvandrer til Levanger. Hun formidla på en personlig måte – og fikk oss «på den grønne gren» – til å kjenne på de vanskelige valg hun hadde måttet gjøre for seg og sin familie. Hun snakka godt norsk, etter å ha bodd her kun noen år. Det ble humret litt over utfordringa med å lære seg «bokmål» på skolen, men på arbeidsplassen i Skogn senere snakka de jo helt annerledes … trøndersk! Jamgått me å bli invitert te kaffe på kurdisk d!

Pater Joel Regnard fra Munkeby Mariakloster fortalte om klosterlivet, etableringa og dagens virksomhet – litt om forskjeller i kultur og sedvaner mellom Norge og Frankrike også. I en vanskelig verden kan hans sitat etter Paulus være vel verd å minnes ; “Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til … “. Dette uttrykker en livsvisdom om å legge fortiden (både god og vond) bak seg for å fokusere på fred, vekst, fremtid …

De driftige damene i spareforeningen «Hygga», hadde lagt alt til rette for at dette skulle bli et flott arrangement – kaffe og kaker i rikelig monn, var det også. 

Utvandrermarkering i Kjerkstu Markabygda 7. oktober og 4. november.

Utvandrerjubileet ble markert med to møter i Kjerkstu. Det første, 7. oktober, var godt besøkt. Gunnar Jermstad kunne ønske ca. 45 personer velkommen til historiestund. Hans Olav Løkken fortalte om utvandringa og hadde mange historier å fortelle. Det var veldig stor interesse og tiden ble for knapp. Derfor ble det bestemt et nytt møte der en kunne fokusere mer på det lokale stoffet.

Tirsdag 4. november ble det nytt møte om temaet. Ca. 35 møtte.

Gunnar Jermstad ønsket velkommen, og Erik Ree fra Skogn, hadde ei glimrende innledning, med flere lokale historier. Han også hadde slekt i Markabygda som reiste til Amerika.

Torunn Venset Larsen leste brev hennes oldemor hadde fått av søstera si, der dagliglivet i Amerika var godt beskrevet. Flere hadde historier å fortelle om folk som hadde reist over. Torbjørn Hjelmstadbakk fortalte om sine 3 grandonkler, og Toril Hjelmstadbakk hadde en artikkel fra en Amerikansk avis der disse var omtalt. Peder Andresen fortalte historia om Oskar Åsen. Postkort fra han ble vist. Bjørnhild Bremer og Gudmund Nesgård hadde også minner om slekt i Amerika.

Historien «Bare litjguten overlevde» Skrevet av Ludvig Sjevelås, ble omtalt. En sterk og dramatisk fortelling om familien fra Sjevelås som reiste over først på 1900 tallet.

Utvandrermarkering på Ronglan samfunnshus, 7. oktober.

Det var stappfullt på Ronglan samfunnshus der 55 personer møtte opp. Sissel Buchholt og Ivar Veie med gode hjelpere, sørga for at engasjerte tilhørere fikk både kaffe og mye informasjon. Og mange møtte opp med brev og gjenstander. Anton Skei ønska velkommen på vegne av historielaget. Karl Meinert Buchholdt holdt innledning.

Det var utvandrerhistorier ved Anton og Oddvar Skei, og Sissel Buchholdt. Sissel fortalte om bestemora, Serianna. Hun som ble igjen i Skogn, og bare var tre år da foreldra utvandra. Ei gripende historie, og kontakten ble opprettholdt mellom Amerika og Skogn i alle år.

Amerikabrev og bilder fra personer som har utvandra fra Ronglan og nærområdet ble vist fram og brev lest opp. Jorunn Kolsum møtte opp med et gammelt fjøsvindu med ei interessant historie.

Kjartan Gjeldvold og Khrystina Solomakhina sørga for innslag fra innvandrersida.

Utvandrermarkering på Reehaugen samfunnshus, Skogn 14. oktober.

Markeringa samla mye folk på Reehaugen. Godt og vel 100 personer var samla i storsalen på samfunnshuset. Her fikk de mye og god informasjon om den lokale utvandringa. 

Erik Ree holdt en interessant innledning. Han hadde både tall og historier om personer som utvandret fra Skogn. Om lag 3800 personer reiste ut fra Levanger og omlandet rundt, og om lag en tredjepart av disse utvandrerne kom fra Skogn, Markabygda og Ekne.

Marthe Leistad Bakken hadde en fin og interessant samtale med Heather Manson fra Canada. Heather Manson er innvandrer til Skogn.

Gunnar Jermstad hadde ordna med opptak av Inge Volden etter Skogn Mannskor sin store tur til USA.

Ann-Kristin Ertsås fortalte om bestefar som reiste ut og kom igjen. Sissel Buchholdt fortalte også her den gripende historia om bestemora si som ble igjen i Skogn da foreldra hennes utvandra, og Gudmund Nesgård fortalte om gammelonkla som reiste.

Skogn Pensjonistlag var velvillig og positiv samarbeidspartner ved arrangementet på Reehaug.

Utvandrermarkering på Nordtun grendehus 15. oktober.

Reineste Norsk-Amerikansk høstfest på Nordtun den 15. oktober. Levanger historielag ved Sveinung Havik fortalte om utvandringa i et historisk perspektiv. Petter Andreas Røstad og Bjørn Solli spilte og fortalte om møter med norske etterkommere i Midtvesten. Annbjørg Grevskott og Ragnhild Flatås Forseth vekslet om stafettpinnen, og fikk fram det beste i form av ei innholdsrik gjenstandsutstilling, god formidling, fortellinger, samtaler, musikk og allsang og ikke minst kveldsmat servert av Buran Catering.

Annbjørg Grevskott viste foto og fortalte om slekt som utvandret. Interesserte kan lese mer om Telle Grevskotts dagboknotater i Årboka fra 1991.

I innvandrersamtalen denne kvelden valgte Marcela Kvello å snakke om frihet, trygghet og mulighetene i nytt land. Marcela er fra Tsjekkia og presenterte seg som forfatter, lærer og migrant. Ragnhild Forseth Flatås var stødig samtalepartner.

Utvandrermarkering på Bjørkheim grendehus i Halsan, 16. oktober.

Leder i Levanger Historielag, Oddny Bjøraas ønsket velkommen og orienterte om bakgrunn for arrangementet. Også her var det frammøte over forventning, omlag 40 møtte opp!

Det var varierte og interessante innslag om utvandringa regionalt og lokalt – historier om skjebner som førte til at noen reiste og noen ble igjen. Bjørn Krogstad, en av fortellerne i møtet, hadde noen dager i forveien, vært innom 5.klasse ved Halsan skole og snakket om utvandring – kledd i tidsriktig habitt, foran interesserte tilhørere. Viktig å formidle lokalhistorie til nye generasjoner.

Flere i publikum hadde bilder som Historielaget kan få tilgang til, og med bildene følger også historier.

Sveinung Havik fortalte om utvandringshistoria generelt og om utvandringa fra Trøndelag og Levanger. To sentrale pionerer fra Trøndelag var Ole Rynning og Bernt Julius Muus fra Snåsa. Den første var prestesønn og skrev den første reisehåndbok til Amerika som kom ut i 1839; «Sandferdig Beretning om Amerika, til Oplysning og Nytte for Bonde og Menigmand.» Hans fetter kom litt seinere og ble prest i Holden menighet, og stifter av St. Olaf College i Northfield, Minnesota.

Innvandrersamtalen var mellom Helge Skjærpe og Safora Halimi. Safora presenterte seg som norsk-afghansk trønder, mor, student og sosialarbeider. Hun fortalte om livet i Norge, og om utfordringer en møter som ny i landet, som språk og kultur, å knekke sosiale koder, finne klær som passer til vær og klima osv. Som innvandrer har du lagt ut på en lang reise, en ytre, fysisk reise, men også en indre reise. Safora avsluttet vakkert med en vuggesang fra Afghanistan.

Til sist ble vi utfordret av John Georg Halsan til å lese et postkort fra Amerika på lerretet. Ikke enkelt, med håndskrift som kan være vanskelig å tyde og ord som har gått ut av bruk!

Driftige frøkner fra Halsan skole sørget for vafler og kaffe til de frammøtte. Vaflene fikk 12 poeng av 10 mulige!

Utvandrermarkering på Ytterøy Bygdetun, 17. oktober.

Fredag 17. oktober hadde elevene ved Ytterøy barne- og ungdomsskole en litt annerledes skoledag. Stiftelsen Ytterøy Bygdetun, Bjørvika, hadde invitert dem inn til en dag viet utvandringa og gammel mattradisjon, samt «gamle» leker. Målet var å innvie dem i litt av historia omkring utvandringa til Amerika.

Elevene ble delt inn i grupper, som roterte rundt på ulike stasjoner hvor de fikk utfolde seg på f.eks. store veggkart hvor de tegnet inn reiserutene til bl.a. «Restauration», den første seilskuta som forlot Norge i 1825, og de som fulgte etter: Atlanterhavsdamperne «Christianiafjord», «Bergensfjord» og Atlanterhavets dronning: «Stavangerfjord».

Lokal historie ble vist fram i form av amerikabrev fra bl.a. Jon Nøvik, som var født og oppvokst i Bjørvika. Han utvandra i 1903, og vi har funnet brevene fra ham. Mange andre brev og kort var også lagt ut. Flere Amerika-kofferter var også en del av utstillinga. Mellom- og ungdomstrinnet fikk se en film om utvandringa i løpet av dagen, og de minste laget båter av lego.

Det var imidlertid historiene om «Stor-Henrik Brustad» som fenget elevene mest. Verdens største og sterkeste mann, 226 cm lang, som kunne løfte hele 500 kg!

En pikekjole-kolleksjon hadde også fått plass i utstillinga. Noen som utvandret, sendte hjem kjoler til ei jente gjennom flere år. Spesielt var det også at 2 gullur, som ikke hadde «truffet» hverandre på 100 år, ble vist sammen. 2 kompiser dro ut sammen i 1912 og kom tilbake til øya, med hvert sitt gullur.

Elin Søtvik Johannesen hadde laget ei tidslinje som viste hvem som dro, når de dro, hvor de dro og med hvilken båt, samt yrke for noen av dem.

Om kvelden var det de voksnes tur, salen var fylt opp med folk fra hele Midt-Norge som kom for å høre og se om utvandringa til Amerika. Innledningsvis sang Filip Grande «Blowing in the wind», før Erik Ree innledet med fakta om hvor og hvorfor nordmenn dro, samt hvor de kom fra. Han fortalte også flere historier om utvandrede slektninger og sambygdinger.

Det har også vært innvandring til Ytterøy. Ei av dem som har kommet hit er Anna Gajda. Hun kom fra Polen på 90-tallet og gifta seg med Roald fra Ytterøy. Hun fortalte i samtale med Erling Forberg om hvordan det var å komme hit, etablere seg på nytt som øyenlege og å gli inn i samfunnet. Hun skrøt av hvordan hun ble tatt imot, men det hadde ikke vært bare enkelt.

Utvandrermarkering på samfunnshuset i Åsen, 19. oktober.

Om lag 90 personer hadde møtt fram til en ettermiddag med fortellinger om noen av de som utvandra fra Åsen. Rannveig Munkeby Arentz ønsket velkommen og ledet møtet.

Arne Langås holdt både innledningsforedrag og hovedinnlegg. Innledningsforedraget ga et fint overblikk over utvandringshistoria nasjonalt og regionalt og var en flott introduksjon til hovedinnlegget senere i møtet.

Innvandrersamtalen ble også i dette møtet et høydepunkt, og ga et både humoristisk og tankevekkende innblikk i hvordan det er å komme til Norge fra en annen kultur.

Barbara og Mateusz Michalski kommer fra Polen, og det er ikke langt fra Norge, men kulturforskjellene er likevel tydelige. Hverdagshistorier om små og litt større uventede hendelser førte til både humring og ettertanke. Litt tilfeldigheter og mye eventyrlyst har ført det unge paret til Norge, hvor naturen og muligheter til friluftsliv både på fjorden og i fjellet har vært avgjørende for valg av bosted.

I hovedforedraget ga Arne Langås innblikk i historiene til noen av de som reiste til Amerika fra Åsen, i brev og bilder. På kartet viste han hvor de bosatte seg, de fleste i statene i Midtvesten, sør og vest for de store sjøene, i bl.a. Dakota, Minnesota, Wisconsin og Illinois. Mange i Åsen har fortsatt jevnlig kontakt med etterkommere av slektninger som utvandret, og Amerikabesøk til bygda er en stor begivenhet – både for de som kommer og de som får besøk.

Åsen Museum og Historielag, som var samarbeidspartner her, sørget for smakelig og variert servering, og hadde ellers lagt alt til rette for et vellykket arrangement.

Utvandrermarkering på Breidablik grendehus i Okkenhaug, 22. oktober.

I Okkenhaug er det funnet navn på i underkant av 100 som utvandra til Amerika, og en kjenner til 13 som kom heim igjen, rapporterte Sigrid Hojem i si innledning om temaet utvandring.

Johan Vestrum fortalte, med mye humor, om sitt møte med det “norske Amerika,” da han i si tid turnerte med Urvold’s gammeldansorkester og Skogn Mannskor.

Einar Hojem og Birgit Reistad holdt begge innlegg om familier som utvandra og om linjer fram til i dag. Ingrid Hojem fortalte om sitt år som au pair i New York og gode møter med slekt, de fleste i Nord Dakota. Ingrunn Sivertsen fortalte fra sin slekt, og Randi Aasenhuus delte Nils og Ida sin kjærlighetshistorie.

Ingvar Reistad fortalte om Amerikakista som kom til Reistad etter krigen. Nøkkelen kom en god del seinere og kista ble ikke åpnet før nøkkelen var på plass. Bokutstilling, amerikakjoler, bilder, navnelister, og brev var utstilt. Jacek og Wieslawa Platek fortalte litt om sin reise fra Polen og møtet med Norge.

Finale – avslutningsarrangement

Levanger historielag støttet arrangementet på Levanger bibliotek 18. november der Rima Iraki presenterte boka si  «Flukten fra Palestina. Min norsk-palestinske familiehistorie». Arrangør var Palestinsk-Norsk Forening, Kefak, i Levanger, i samarbeid med Biblioteket og tenketanken Minotenk.

Foreldrene flyktet videre da det brøt ut borgerkrig i Libanon, og Rima ble født i Øst-Berlin – som nok en statsløs Palestiner. Ferden endte til slutt i Norge. Hennes fortelling viste hvordan storpolitikk og faktorer en på ingen måte har kontroll over, virker inn på hele folkegrupper og ikke minst på uskyldige enkeltmenneskers skjebner. 

Medlemmer i Kefak stilte i tillegg opp med et langbord som bugnet av palestinske godsaker, som frydet mang en gane hos de mange som sikret seg en godbit. 

Med det satte historielaget punktum for migrasjonsprosjektet. Dette var møte nr. 12 om ut- og innvandring. Det var 150 frammøtte og stor applaus på Biblioteket.

Oppsummering

Som referatene fra de ulike møtene viser, var det stor variasjon i innhold, og ulike måter å gjennomføre på. Men felles for alle var stort engasjement, godt oppmøte og stor interesse. Alle arrangement ble kunngjort på Historielaget sin FB-side og på lokale FB-sider i grendene. I tillegg fikk vi fin omtale i flere lokalaviser både i forkant av og underveis i møterekka. Bilder og korte referat fra møtene ble også lagt ut på FB-sidene og har på den måten nådd mange historieinteresserte og vist noe av det viktige arbeidet de lokale historielagene gjør.

Ved å lage ei desentralisert jubileumsmarkering har Historielaget oppnådd deltakelse fra om lag 850 personer, og dokumentert at det fortsatt finnes brev, gjenstander og spennende historier som kan kaste lys over denne store folkevandringa og gi ny innsikt og forståelse, og bringe historia nærmere oss som lever i nåtida.

I forbindelse med jubileet ble vi oppfordret til å sette søkelys på dagens migranter og fortidens utvandrere, for å fremme inkludering og forståelse. En utvandrer er også en innvandrer og omvendt, og det som skiller da fra nå, er teknologien. Den gang tok reisen uker, og kontakten med de der hjemme tok måneder. I dag skjer kommunikasjonen umiddelbart – men følelsen av avstand og lengsel kan fortsatt være sterk. 

Det er stor variasjon i innvandrernes bakgrunn og årsak til at de har valgt seg Norge som sitt nye hjemland, midlertidig eller på permanent basis. De som representerte innvandrerbefolkninga i arrangementene våre, formidlet på imponerende vis og på godt norsk, med litt trøndersk koloritt, om personlige forhold og erfaringer, som tydelig viser noe av det universelle ved migrasjonsreiser; flukt fra trange kår eller undertrykkelse, håpet om en bedre framtid, usikkerhet i møtet med et nytt språk og en ny kultur, og ønsket om å bevare sin identitet samtidig som man finner sin plass i det nye. 

Det vi også lærte av møtene med våre lokale innvandrere er at de aller fleste som har kommet hit er godt integrerte. De er ressurssterke, tar utdanning, jobber og bidrar på alle måter i sine grender og lokalsamfunn. De er et fargerikt tilskudd til vår kultur. Dette oppleves som underkommunisert i mediene, og fortjener en større plass i mediebildet.

Samtalene med «våre nye landsmenn og kvinner» ble høydepunkt i den lokale markeringa. De viste på ulike måter hvordan ting henger sammen, med flere likhetstrekk med fortidig utvandring. Og igjen med referanse til vår omtalte forfatter; at på tross av før og nå – hundreår i mellom menneskene som reiste og kom – «menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager»!

–Denne saken er skrevet av arbeidsgruppa for utvandrerjubileet i Levanger historielag, som består blant annet av: Sveinung Havik, Oddny Bjøraas og Rannveig Munkeby Arentz. Bildene i saken er tatt av Rannveig Munkeby Arentz, Jostein Trøite og Sigrid Hojem