May B. Odden – Ringerike historielag
I år er det 100 år siden det som i ettertid har blitt stående som den største krimsaken i Norge før andre verdenskrig. I den forbindelse ønsker Ringerike historielag og markere denne dagen og hedre disse to som så tragisk ble fratatt livet.
To ukjente skapsprengere hadde i perioden fra april og til ut i august 1926 begått en rekke grove tyverier rundt om på Ringerike (daværende Norderhov og omliggende kommuner). På kvelden den 21. august hadde de to forbryterne brutt seg inn hos landhandler Vegger Strømmen ved Søndre Røste i Ådal, der de hadde forsøkt å sprenge et pengeskap, men mislyktes i det, og stjal med seg sjokolade, dynamitt og to morakniver isteden. De rømte fra stedet via Ådaselva i en stjålet robåt, og senere på kvelden har de tatt seg opp fra elva og til eihytte ved Heensbrenna i Vågårdsåsen.
Politiet ble kontaktet og lensmann John Solumsmoen fra Haug satte i gang jakten på forbryterne sammen med politibetjent Grylling, de måtte imidlertid gi seg i løpet av natten etter å ha fulgt etter tyvene opp mot Vågårdsåsen. Jakten skulle fotsette i bedre lys fra morgenen neste dag, men da måtte Grylling melde forfall, da kona hans var gravid og skulle føde. Lensmann Olaf Aalde i Norderhov ble med i hans sted. forbryterne sammen med politibetjent Grylling, de måtte imidlertid gi seg i løpet av natten etter å ha fulgt etter tyvene opp mot Vågårdsåsen. Jakten skulle fotsette i bedre lys fra morgenen neste dag, men da måtte Grylling melde forfall, da kona hans var gravid og skulle føde. Lensmann Olaf Aalde i Norderhov ble med i hans sted.
Begge betjentene var ubevæpnet, kun utstyrt med politikølle. Ved 19-tiden på søndags kveld kom de over forbryterne. Det endte i et basketak og Solumsmoen ble drept på stedet, mens Aalde ble hardt skadet. Forbryterne var svensken Anton Immanuel Oskar Svensson kalt «Östa-Linas pojk» og Sigurd Henning Madsen fra Hokksund.
Fra rettsboken kan man lese at de to lensmennene kom over de siktede mens de satt og spiste. Madsen kjente straks igjen Solumsmoen. De snakker litt sammen, lensmennene spør om de er bærplukkere og kommenterer teltet som er satt opp, og lensmennene spurte til slutt hva slags karer de to var. Svensson svarte: «Vi er de vi er». Møtet endte med et basketak og begge lensmennene mistet livet.
Da lensmennene ikke var kommet tilbake i løpet av dagen ble det sendt ut lete-mannskaper i 16-tiden neste dag. Klokken 17:25 gikk det ut melding om at de var funnet i skogen, like bortenfor gården Vågård i Haug sogn. Solumsmoen var skutt i hjertet og påført to knivstikk i halsen, samt fått strupen skåret over. Han var død. Aalde var skutt to ganger gjennom høyre lunge og i pannen, men han var fortsatt i live da letemannskapene fant dem. Lege ble tilkalt, men livet stod ikke til å redde.
Lensmann Aalde mistet bevisstheten i 22-tiden og døde klokken 04:50 på morgenen tirsdag 24. august. Aalde rakk imidlertid å fortelle hva som hadde hendt med Solums-moen. Neste morgen stod dette på forsider av aviser rundt om i hele landet. I begravelsen etter Aalde og Solumsmoen i Hønefoss kirke møtte det fram 2000 mennesker, inkludert daværende finansminister Fredrik Ludvig Konow og justisminister Knud Øyen. Det gikk fire dager før politiet fikk kjennskap hvem den ene av forbryterne var, og etter ytterligere fjorten dager klarte de også å identifisere den andre forbryteren.
Det ble satt i gang en storstilt leteaksjon, som foregikk over store deler av Østlandet. De ble funnet i Aremark to måneder senere, da hadde de også vært innom Sverige en tur, hvor Svensson hadde en kjæreste, Gina Olsen, som hadde barn med. Mellom 200 og 300 mann deltok i jakten på morderne, inklusive en del militære avdelinger, og med politihunder. Svensson flyktet mot Skollenborg, hvor han ble omringet. Han tok sitt eget liv før de rakk å pågripe han. Madsen ga opp helt uten motstand og ble siden dømt til livsvarig fengsel for mordene og 28 andre forbrytelser. Han slapp imidlertid ut igjen mot slutten av 1930-årene, men kom i fengsel på nytt for nye straffbare forhold og satt fengslet til 1946. Han stiftet senere familie og fikk to barn.
I 1933 utga journalisten og forfatterne Gunnar Larsen boka «To mistenkelige personer» om lensmannsmordene på Vågård. Han hadde fulgt saken for Dagbladet. Femten år senere, i 1949 startet Tancred Ibsen innspillingen til filmen med sammen navn, men Madsen, som da hadde sonet ferdig dommen og var løslatt med ny identitet, gikk rettens vei for å få stoppet filmen. Han fikk medhold. Norsk Film anket saken og under ankebehandlingen i 1952 fikk også Madsen medhold av Høyesterett. Filmen ble stoppet og først i 1999 ble filmen vist for første gang offentlig, da det ble ansett at hensynet til personvernet ikke lenger tilsa at filmen ikke kunne vises.
På dagen 55 år etter lensmannsmordene, den 22. august 1981, ble det avduket en minnestein over de to som falt på sin post. Minnesteinen ble reist der lensmennene ble skutt, og det var justisminister Bjørn Skau som foretok avdukingen.
For å hedre disse to lensmennene som mistet livet, og for å markere dagen, har Ringerike historielag nå i år, på 100-års dagen for hendelsen klart å få satt opp filmen «To mistenkelige personer» på Hønefoss kino.
Kilder
Hefte Ringerike 2006 – Redaktør på morderjakt 2006_heftet.pdf
Hefte Ringerike 2021 – Lensmannsmordene på Ringerike – true crime fra vårt nærområde 2021_heftet.pdf
800 år i Kongens tjeneste. Ringerikes lensmenn av Erik Tangen, Frank Otterbeck, Mette Schreiner Berge og Rolf Eidar Stubdal: 800 år i Kongens tjeneste : Ringerikes lensmenn
Wikipedia-artikkel: Lensmannsmordene på Vågård – Wikipedia
