Velkommen til et nytt nummer av Heimen, det første i 2026. Denne gang inneholder bladet to artikler og to bokmeldinger med god spredning tematisk og kronologisk, men med en hovedvekt på Nord-Norge.
Ian Peter Grohse tar i sin artikkel opp til behandling et kjent nordnorsk klagebrev fra 1420, skapt av representanter for allmuen i Hålogaland og Finnmark og stilet til kong Erik av Pommeren. Brevet, som er kortfattet, er en sentral kilde til nord-norsk middelalderhistorie. Tradisjonelt har brevet blitt tolket innenfor en regionalhistorisk ramme, som et vitnesbyrd om de særegne politiske og økonomiske utfordringene nordnorske lokalsamfunn stod overfor i senmiddelalderen. Artikkelen argumenterer for at brevet også bør tolkes i et nasjonalt og transregionalt perspektiv. Grohse legger vekt på at klagebrevet har tydelige paralleller til andre samtidige klagebrev, men skapt i andre lokale kontekster, i både Norge og i Sverige. Slik Grohse tolker brevet, bærer det spor etter unionsmonarkiets langvarige krig om hertugdømmet Slesvig – et opprinnelig dansk foretakende som fikk ulike og gjennomgående negative konsekvenser for kongemaktens svenske og norske undersåtter. Mens krigen førte til økt skattlegging og hardstyre i sør- og sentralskandinaviske områder, bidro den i mer perifere regioner, som Hålogaland og Finnmark, til et forfall av statlig tilsyn og økt sårbarhet overfor utenlandske trusler.
Jon Reitan foretar en analyse av hvordan et byrom i Trondheim, til minne om Elsa Laula Renberg og innviet høsten 2020, bidrar til det han kaller det «kollektive minnets nærvær og besvær». Renberg var en sentral samisk aktivist og organisator, en drivkraft bak det første samiske landsmøtet i 1917, som fant sted i Trondheim. Reitan ser på etableringen av det nye byrommet i et minnekulturelt perspektiv. Integreringen av samisk historie og kulturarv i et moderne byrom må sees i lys av lokale, nasjonale og transkulturelle forhandlinger mellom det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet, hvor 100-årsjubileet Tråante 2017 har vært en viktig katalysator. Revitaliseringen og nærværet av et samisk kollektivt minne i Trondheim har imidlertid ikke manifestert seg i et tydelig budskap om hvilke fortellinger byrommet skal formidle, skriver Reitan.
Vi har i dette nummeret av Heimen fått inn to bokmeldinger. Randi Rønning Balsvik har lest Frode Bygdenes framstilling av Trondenesleiren – Finnmarksbyen i Troms: om gjenreisninga etter krigen. Bygdenes bok tar for seg menneskene fra Finnmark og Nord-Troms, som etter tvangsevakueringen høsten 1944 holdt til i en brakkeleir ved Trondenes kirke, hvor mange ble boende til 1952. En særlig motivasjon for prosjektet og boka om Trondenesleiren, skriver Balsvik, er en indignasjon over at i boka Ved egne krefter -Harstads historie 1904-2004, er den betydning som gjenreisningen av det nedbrente nord fikk for Harstad, nærmest neglisjert. Finnmarkskontoret med 160 ansatte og som administrerte gjenreisningen, lå i Harstad. Det hadde stor betydning for Harstads anseelse og økonomi. Dette er knapt nevnt i jubileumsboken, og også brakkeleirene er knapt beskrevet. Boka om Trondenesleiren er et viktig bidrag til historien om nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944, og til historien om gjenoppbyggingen av landsdelen etter 1945. Balsvik løfter fram og drøfter et nytt og viktig bidrag til denne historien.
Sist, men ikke minst har David Ludvigsson, professor i historie ved Linköpings universitet, lest Aud Mikkelsen Tretviks nye Handbok i lokalhistorie. Studium og forskning. Tretvik bør være kjent for alle i Norge som jobber med lokalhistorie. Hun har jobbet med egne lokalhistoriske studier og har også skrevet om feltet «lokalhistorie», også i format av en guide til hvordan man kan skrive og arbeide praktisk med feltet. Også denne studien er en slik håndbok, noe Ludvigsson trekker frem som positivt. Ifølge ham har Tretvik levert en «mycket uppslagsrik handbok», oppdatert og konkret og med stor vekt på digitaliserte kilder. Selvfølgelig etterlyser han også noe, ikke minst når det gjelder det metodiske. Ludvigsson byr på et blikk utenfra på norsk lokalhistorisk forskning og legger merke til at man i norsk sammenheng er mindre opptatt av forholdet mellom stat og lokalsamfunn enn man i er Sverige, hvor man i det hele tatt må si at akademiske historikere i mindre grad driver med lokalhistorie. På dette plan er det nok et skille mellom det norske og det svenske faghistoriske feltet.
God lesing!
Åsmund Svendsen (redaktør), Ine Fintland, Knut Grove, Marianne Neerland Soleim, Ola Teige, Haakon Hegsvold Sørlie (red.sekretær)
