Det første bidraget i nummeret er skrevet av Bjørg Seland og har tittelen «Soknepresten og svermeriet – Gjenblikk på ‘Lærarane i Valle’». Seland tar for seg et interessant tema fra norsk historie tidlig på 1800-tallet, en periode med store endringer i landets religiøse liv og med flere store vekkelser spredt utover landet. Den største og etter hvert viktigste av dem er selvsagt haugianismen. I sin artikkel beskriver Seland hvordan dette artet seg i Valle i Setesdal på 1820-tallet, etter at den første, aktivistiske fasen av Hauges vekkelse var over. Hvordan samhandlet stedets sogneprest med det lokale vekkelsesmiljøet? Hvordan forholdt han seg til haugianere og grupperinger som han så på som irriterende aktivister, eller «svermere»? Hva sier dette om den tidlige lekmannsbevegelsens historie, både lokalt og nasjonalt? Og om utformingen av kirkens strategi for å møte lekmannsbevegelsen?
I de to neste bidragene, artikkelen til Julian P. Cadamarteri og Kristoffer Eliassen Grini, samt bidraget fra Elena Badanina, er spørsmål knyttet til okkupasjonstiden under andre verdenskrig tematisert. Cadamarteri og Grini undersøker hvordan den tyske okkupasjonsmakten og det norske NS-regimet brukte og preget offentlige rom i Trondheim under okkupasjonen, i særlig grad Torvet, byens sentrale offentlige plass. Spørsmålet er hvordan regimet tok i bruk denne sentrale offentlige plassen i byen til sitt formål, som var å bygge opp under og legitimere det nye regimet, og i tillegg hvordan Torvet ble en arena for motstandshandling. Bruken av Torvet av okkupasjonstidens regime ga et allerede eksisterende bylandskap et nytt lag med mening.
Badanina tematiserer på sin side hvordan evakueringen av sivile fra Øst-Finnmark høsten 1944 med lasteskipet Carl Arp har blitt formidlet gjennom aviser i etterkrigstiden, og hvilket bilde som der er skapt av reisen sørover til Narvik. Reisen sørover fra Porsanger til Narvik var strevsom og skjedde under kummerlige forhold. Fortellingen om reisen inngår i en større fortelling om tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark denne siste krigshøsten. Badaninas artikkel bygger på begrepet «sosial fortelling», og hun poengterer at fortellingen om Carl Arp har gjennomgått forandringer og forskyvninger over tid.
En annen tematikk som er tatt opp i dette nummeret av Heimen, er migrasjon i et lokalt perspektiv. Olav Tysdal drøfter i sin artikkel, «Fremmede som banket på vår dør», innvandringen fra utlandet til Sandnes i Rogaland fra 1870-årene til 1940. Tallet på innvandring fra utlandet var samlet sett relativt lavt. Det som trakk mennesker til regionen, hevder Tysdal, var muligheten for å få jobb. Flesteparten var arbeidsfolk som tok arbeid i ulike bransjer, mens andre var det Tysdal kaller eksperter, som briten Walter Roff, som spilte en ledende rolle ved Sandnes Kamgarn Spinderi på begynnelsen av 1900-tallet. Også i deler av kulturlivet og frivilligheten spilte utlendinger en rolle: Fotball i Sandnes ble introdusert av britiske innvandrere i årene etter 1905. Tysdals artikkel er et bidrag til en større historie om migrasjon, en overordet og sammensatt prosess som har satt sitt preg på lokalsamfunn over hele landet.
Også i dette nummeret av Heimen har vi gitt rom til en artikkel hvor forholdet mellom majoritets- og minoritetsbefolkning i Nord-Norge er tematisert. Arnfinn Nygaard beskriver det økte konfliktnivået som utviklet seg mellom den samiske befolkningen og bureiserne i indre Troms i løpet av 1800-tallet. Bureisingen, som var støttet av myndighetene, førte til befolkningsvekst og jordbrukskolonisering i områder som tidligere hadde vært forbeholdt reindriftssamene. Innholdet i disse konfliktene kommer interessant nok godt fram gjennom flere debattinnlegg i Oslo-avisen Morgenbladet. Spenningene om arealbruk mellom samiske og ikke-samiske interesser var utvilsomt kjent for de nasjonale myndighetene i Norge allerede for 150 år siden.
Til slutt tematiserer Margaret Aasness Knudtzon den økte vareimporten til Norge fra midten av 1700-tallet og ut over på 1800-tallet, og gir et godt innblikk i hvordan befolkningen i Norge gradvis trer inn i det moderne forbrukersamfunnet. Statistiske opplysninger samlet inn for forvaltningsbehov viser hvordan den norske økonomien etter hvert blir koblet sammen med de internasjonale vare- og verdikjedene. Forfatteren analyserer funnene fra tollstatistikkene med grunnlag i internasjonalt presenterte teorier om forbrukersamfunnets utvikling. Et sentralt poeng er at ikke bare skaper etterspørsel tilbud, tilbud skaper også etterspørsel.
Med disse bidragene ønsker redaksjonen alle våre lesere god lesing!
Åsmund Svendsen (redaktør), Ine Fintland, Knut Grove, Marianne Neerland Soleim, Ola Teige, Haakon Hegsvold Sørlie (red.sekretær)
