Verne
Hus og landskap forteller, men sporene fra fortida gror fort igjen hvis ingen løfter kulturminnene fram fra glemselen. Historielagene sørger for vern gjennom aktiv bruk.
En viktig del av historielagenes arbeid er rydding og vedlikehold av kulturminner. Hus og landskap forteller historier om vår fortid, men sporene fra fortiden gror fort igjen hvis ingen løfter kulturminnene fram fra glemselen.
Vern av landskap
Rundt om i landet sørger våre medlemslag for å vedlikeholde kulturlandskap. Dugnadsgjenger rydder gjengrodde stier, og bruer repareres langs gamle ferdselsveier. Mange steder formidler lagene lokalhistorie gjennom informasjon langs stier og i turområder. Flere steder sørger lag for stell og vedlikehold av kirkegårder i samarbeid med kirkegårdsforvaltningen.
Dugnad på Stenberg
Våre historielag
Dugnad i 100 år
Sommeren 2023 kunne stiftelsen Toten historielag feire hundre år med «mål å fræmme interessa før museumsdrift og historisk førmidling». Jubileumsdugnaden var planting av ny bjørkeallé langs prosesjonsvegen til gravhaugen på amtmannsgarden Steinberg i Vestre Toten.
Prosesjonsvegen er et vakkert kulturminne på Toten. Trærne fører oss til historien om eidsvollsmenn og husmannsfolk på 1800-tallet. På den store haugen bak låven ligger gravkapellet og gravstedet til amtmannen og amtmanninnen, deres døtre, sønner og tjenestefolk.
Toten historielag er en medlemsorganisasjon som eier Stenberg friluftsmuseum og en stor samling av gamle gjenstander. Mjøsmuseet har ansvaret for daglig drift av eiendommene til historielaget.
Vern av bygninger
Historielagene i Norge eier og tar vare på eldre bygninger. Mange av disse byggene er formelle museer, som bygdetun eller bygdemuseum. I tillegg tar historielagene vare på en rekke ulike bygningstyper, som husmannsplasser, eldre industribygg, grendeskoler, sæterhus og uthus. Gjennom aktivt bygningsvern bidrar medlemmer i soge- og historielag til at vår felles bygningsarv på bygda, på fjellet, i skogen og i byene bevares for kommende generasjoner.
Disse eldre bygningene danner ofte rammene for historielagenes aktiviteter. Lokalhistorie formidles gjennom museumsvirksomheten, og bygningene kan tjene som turmål.
Langs kysten sørger historielag for skjøtsel av maritime kulturminner som båttrekk og naust, flere steder i samarbeid med frivillige, for eksempel i Forbundet Kysten.
Våre historielag
Gammelt hus
Laksevåg kulturhistoriske forening har kanskje den eldste bygningen i historielagene. Kulturhuset Lyst og Fryd er nevnt skriftlig i Bergens historie 1426.
Nyhetssaker kulturvern
Tilskudd til verdiskaping på kulturmiljøområdet 2026
Præstvegen – et nasjonalt kulturminne
Søk økonomisk støtte
Mange kommuner får bygg og samlinger gratis fra historielaget. Men likevel blir det medlemmene i historielaget som ivaretar museum, kvern og stabbur på frivillig basis. For ildsjelene går det mange dugnadstimer med for å holde dem ved like. Ordningene for økonomisk støtte til bygningsvern kan løfte samarbeidet mellom kommune og historielag.
HISTORIELAGSUNDERSØKELSEN
Bygningsmasse forvaltet av historielag
i 2016 gjennomførte Landslaget en dyptgående historielagsundersøkelse. Under kan du lese litt om historielagenes forvaltning av bygningsmasse, basert på en undersøkelsen. Målet var å kartlegge omfang, eierskap, økonomi, drift, vedlikehold og formidlingsaktiviteter knyttet til disse kulturhistorisk viktige bygningene. Funnene belyser historielagenes uvurderlige bidrag til bevaring av norsk bygningsarv, samtidig som de avdekker utfordringer og behov for bedre rammevilkår.
Undersøkelsens bakgrunn og metode
Et spesifikt spørreskjema om bygningsmasse ble sendt ut til 90 historielag. Dette inkluderte lag som tidligere hadde bekreftet at de forvalter bygninger, samt de som ikke hadde besvart dette spørsmålet i den første delen av undersøkelsen. Utvalget representerer 34 % av det totale antallet deltakere i den opprinnelige undersøkelsen.
Omfang og typer bygninger
Historielagenes bygningsmasse representerer en rik variasjon av kulturhistoriske verdier. Majoriteten av bygningene er fra 1800-tallet, men det finnes også betydelig eldre strukturer som strekker seg tilbake til 1400-tallet, noe som understreker bygningenes lange og varierte historie. Denne tidsdybden gir et unikt innblikk i Norges byggeskikk gjennom århundrer.
Eierskap og organisering av forvaltningen
Eierskapsstrukturen for historielagenes bygninger er mangfoldig og gjenspeiler ulike samarbeidsmodeller og juridiske rammer. Flertallet av lagene har direkte eierskap eller formelle avtaler, som sikrer langsiktig kontroll over kulturminnene. Samarbeidet med offentlige instanser er også viktig for mange.
Økonomi og drift: Frivillighetens ryggrad
Økonomien rundt historielagenes bygningsforvaltning er i stor grad basert på frivillig innsats, med begrenset offentlig støtte. Denne avhengigheten av dugnadsarbeid viser et imponerende engasjement, men understreker også sårbarheten i driften.
Det er et tydelig bilde av at mange lag opererer med minimale finansielle midler fra det offentlige. Selv om noen mottar små tilskudd eller prosjektmidler, er dette ofte ikke tilstrekkelig for å dekke de løpende kostnadene og det omfattende vedlikeholdsbehovet. Hele 27 av 31 lag har ingen ansatte, noe som betyr at nesten all drift av bygningene skjer på frivillig basis.
Dugnadsinnsats og arbeidsomfang
Den frivillige dugnadsinnsatsen er den bærende kraften i historielagenes bygningsforvaltning. Denne enorme innsatsen er avgjørende for at kulturminnene holdes ved like og er tilgjengelige for publikum. Uten denne frivillige dedikasjonen ville mange av disse bygningene forfalt.
Disse tallene viser ikke bare omfanget av arbeidet, men også den dype forankringen som bygningsforvaltningen har i historielagenes kjernevirksomhet. Frivilligheten bidrar med en kompetanse og et engasjement som er uerstattelig, og som ofte overgår det man kunne forvente av profesjonelle aktører med begrensede midler.
Vedlikehold og sikring: Utfordringer for kulturarven
Vedlikehold og sikring av historiske bygninger er en kompleks og kostnadskrevende oppgave, og funnene indikerer betydelige utfordringer for historielagene. Manglende tilstandsrapporter og utilstrekkelig sikring mot brann og innbrudd representerer alvorlige risikoer for verdifulle kulturminner.
Selv om det er en stor dugnadsinnsats, strekker ikke ressursene alltid til for å møte de omfattende vedlikeholdsbehovene. Mange bygninger lider under råteskader eller andre strukturelle utfordringer som krever spesialkompetanse og betydelige investeringer. En bedre systematikk for tilstandsrapportering og økt bevissthet rundt sikringstiltak er avgjørende for å bevare disse bygningene for fremtiden.
Landskapspleie og formidling: Vedlikehold av levende kulturmiljøer
Historielagenes arbeid strekker seg utover bygningene og omfatter også forvaltning av kulturlandskap og formidling av historie. Selv om det er utfordringer knyttet til tradisjonell drift av uteanlegg, er formidlingsaktivitetene mangfoldige og bidrar til å gjøre historien levende for et bredt publikum.
Uteanlegg og Pleie
- 22 lag har ansvar for uteanlegg, som ofte inkluderer historiske hager, tun og kulturlandskap.
- Tradisjonell drift (som slått) og spesifikke beplantninger forekommer sjelden, noe som kan påvirke det historiske uttrykket.
Formidlingsaktiviteter
- 13 lag har etablert kultur- og/eller naturstier, som gir publikum en organisert opplevelse av området.
- Formidling skjer gjennom bygdedager, omvisninger, foredrag og utstillinger, som trekker et stort antall besøkende.
- Skolebesøk og samarbeid med andre institusjoner er også viktige formidlingskanaler for enkelte lag.
Kommentarer og særtilfeller: dybden i utfordringene
Fritekstsvarene fra historielagene gir verdifull innsikt i de spesifikke utfordringene de møter i hverdagen. Disse kommentarene fremhever kompleksiteten i bygningsforvaltningen og peker på områder hvor bedre støtte og rammevilkår er nødvendig for å sikre en bærekraftig fremtid for kulturminnene.
«Utfordringer med eierskap, brannsikring og økonomisk bærekraft er gjengangere.»
«Mange viser stor innsats og lokal forankring, men peker på behov for bedre rammevilkår.»
- Eierskapsproblematikk: Uklarhet rundt eierskap kan skape juridiske og finansielle hinder for vedlikehold og utvikling.
- Brannsikring: Manglende eller utdatert brannsikring utgjør en akutt trussel mot bygningenes eksistens.
- Økonomisk bærekraft: Fraværet av stabile inntekter tvinger lagene til å prioritere kortsiktige løsninger over langsiktig bevaring.
- Samarbeid og nye bruksområder: Enkelte lag bruker bygningene til skolebesøk og samarbeid med andre institusjoner, noe som viser potensial for innovativ bruk.
Konklusjon og anbefalinger
Historielagenes bygningsforvaltning er en vital del av Norges kulturminnevern, preget av et enestående frivillig engasjement. Analysen avdekker imidlertid et presserende behov for styrket støtte og forbedrede rammevilkår for å sikre den langsiktige bevaringen av disse uvurderlige kulturminnene. En robust fremtid for vår bygningsarv krever felles innsats og investering.
Verne
Dokumentere
Engasjere
Samle