Av Jan Erik Sælø
Ivar Sælø ble født 21. juni 1907 i Andersby, noen kilometer vest for Vadsø. Hans familie bodde muligens der før de flyttet til Vadsø, eller han ble kanskje født hjemme hos sin mors tante – Juliana (Keskitalo) Klemetsen. I folketellingen fra 1910 står det at de bodde i huset som senere ble kalt Lilleng-huset, nå Kraftlaggata 2 på vestsiden av Prestelv. Etter hvert flyttet familien til adressen som i dag er Havnegata 45. Her ble de boende og her hadde Ivar Sælø og hans søsken sine barndoms- og ungdomsår.

Familien
Ivars mor Aleksandra (Sandra) vokste opp i Paddeby vest for Vadsø. Hun var barnebarn av Eva Maria Stålnacke og Johan Keskitalo som kom fra Øvre Torneo til Vadsø i 1851. De bosatte seg i Havnegaten 65 – i bydelen som en gang ble kalt Indre kvænby – senere kalt Indrebyen.

Samme år – i desember 1851 – fikk de sitt første barn, Gustava. Hun giftet seg i 1870 med Oscar Gustav Kallioniemi og de bodde i Paddeby der de fikk 12 barn. Ivars mor var nummer seks i rekken, født i 1883. Ivars far var fisker fra Seløy i Herøy kommune på Helgeland. Navnet hans var opprinnelig Ivar Iversen, men han endret etternavn til Sælø, etter øya han kom fra – så i familien var det både Ivar Sælø senior og Ivar Sælø junior.
Sandra og Ivar Sælø sr. fikk 8 barn som vokste opp, 3 jenter og 5 gutter, hvorav Ivar jr. var nest eldst. Som sin mor blant sine søsken i Paddeby, var han den eneste av barna som ble boende i Vadsø. De andre flyttet sørover og slo seg ned i bl.a. Lillehammer, Asker, Sandefjord og Bergen. Hans søster Bergljot dro i 1950 til Canada og deretter til Seattle i USA, men flyttet tilbake til Bergen sammen med sin mann på sine eldre dager.

Barndommens interesser
Som barn flest likte også Ivar å tegne – men litt spesielt var det kanskje at han helt opp til 12-årsalderen hadde en nær nabo og barndomsvenn som også ble kunstner av yrke, Kaare Espolin Johnson. De var like gamle og de påvirket nok hverandres interesser når de i barneårene tegnet sammen. Faren til Kaare – som var overrettssakfører i Vadsø – sies å ha forsynt dem med blanke ark som de kunne tegne på. Og Kaare har fortalt at de to sammen tegnet båter med kull på naustgolvet – og at han husket Ivars barndomshjem som et hyggelig fristed, ikke bare for ham, men også for andre barn i nabolaget.

Familien i Vadsø

I Sælø-familien var de flere med kreative interesser. Ivars mor Sandra ble ved folketellingen i 1910 oppført som husholderske og syerske. Også hans søster Bergljot sydde, og til dette leide de en periode rom i Piippo-gården i Havnegata. Ivars yngre bror Knut Jarl var sammen med Ivar aktiv som musiker både i korps og i orkesteret Fremad i Vadsø, og han har også malt malerier. Han skrev på sine eldre dager en bok om ting han husket fra sin barndom i Vadsø. Boka ble trykket i et meget begrenset opplag til familie og venner. Søster Lilly i Asker spilte flere strengeinstrumenter og skrev tekster til revy og sanger. Victoria på Lillehammer lagde broderier med bl.a. motiver som var inspirert av bror Ivars malerier.

Tidlige arbeider

Et av de eldste Sælø-maleriene man kjenner til er med motiv av en gutt og en pike, datert 1928. Maleriet eies i dag av en etterkommer i Vadsø av Henry Hansen (foto/optikk). Kanskje maleriet ble reddet under krigen fordi det hang på familiens hytte utfor byen da Vadsø sentrum brant etter bombinga 23. august 1944?
På denne datoen ble nok mange Sælø-malerier ødelagt.
2. juli 1928 hadde Sælø en illustrasjon i Finnmark Folkeblad i forbindelse med en artikkel om Berlevåg etter storbrannen 27. juni 1928.
Tegningen var skåret i linoleum etter et fotografi av V. Vollumsen.

Utdannelse i Oslo
I 1930/31 gikk Sælø på Statens håndverks- og kunstindustriskole, avdeling første og andre klasse for kunstmalere – SHKS – også kalt Kunst- og håndverksskolen. I 1934/35 var han tilbake i Oslo og studerte ved Statens Kunstakademi.


Tilbake til Finnmark etter utdannelsen
Ivar Sælø dro nordover igjen etter sine utdannelsesperioder i Oslo. Han bodde i Vadsø hele sitt liv sammen med sin kone Elsa – datter av bakermester Anathon Henriksen og søster til blant annet bakermester «Bollen» Henriksen, Minka Brevik, Sigrid Andresen og Aashild Haldorsen i Vadsø. To av Elsas søstre flyttet allerede før krigen til Trondheim, Anna Krogstad og Solveig «Dokka» Thoresen – mor til orienteringsløper og VM-vinner i 1968 og 1970, Ingrid Hadler.
Som Sæløs søsken så var også Henriksen-søsknene etterkommere av kvenske innvandrere til Vadsø – fra Sodankylä og Kalix.
Elsa og Ivar giftet seg i 1939. De fikk etter hvert to sønner – Tor Ivar født i 1947 og Jan Erik født i 1951.
Ivar var glad i og sterkt knyttet til finnmarksnaturen, og tidlig i hans kunstnerliv ble Tana et favorittområde.
Sommeren 1942 bygget Ivar og Elsa hytte ved Smalfjordvannet, men den ble allerede høsten 1944 ødelagt av tyskerne da de trakk seg ut av området på vei vestover. Ny hytte ble bygget på samme plass like etter krigen.
I årene som fulgte ble somrene alltid tilbrakt ved Smalfjordvannet, og det ble også etter hvert bygget et atelier i tilknytning til hytta. I tillegg hadde Sælø motorsykkel og senere bil, slik at han med Smalfjord som base kunne kjøre andre steder i Finnmark og male.


Krigen
Elsa og Ivar oppholdt seg på hytta i Smalfjord det meste av krigssommeren 1944.
23. august skjedde det som i ettertid er blitt kalt for «storbombingen av Vadsø». Elsas familie ble hardt rammet. Hennes far – bakermester Anathon Henriksen ble drept i det russiske bombeangrepet på Vadsø sentrum. I baker Godtfred Johansens kjeller hadde 20 personer søkt tilflukt. Kun seks av dem overlevde, blant dem Anathons barnebarn, 10 år gamle Lill-Elsa (Andresen Gunnestad) og sønnen Petter Anathon – best kjent i Vadsø som «Bollen».

Senere samme høst ble Elsas søster Aashild alvorlig skadet da en av Polarbils busser ble beskutt av et russisk fly ved Makkenes vest for Vadsø. Hun var da på vei til sin søsters og svogers hytte i Smalfjord.
Da hytta i Smalfjord ble ødelagt av tyskerne i oktober 1944, var Elsa og Ivar allerede evakuert sørover og de bodde noen måneder på Hegra i Stjørdal der de ble godt tatt vare på.

De fikk bo på gården til familien Gederaas og Ivar kunne faktisk til en viss grad fortsette sitt maleryrke mens de var evakuert. Det finnes noen malerier fra Hegra-traktene. Ivar og Elsa hadde kontakt med Gederaas-familien i flere år etter krigen.

Utsikt fra Nyborgveien der Sælø på den tiden leide rom i andre etasje hos familien Stock. Foto: Jan Erik Sælø
Sæløs malerier

Sælø malte først og fremst finnmarksnatur – landskapsmalerier. Og siden familien bodde på hytta ved Smalfjordvannet om somrene, har mange av maleriene og tegningene motiver fra Tana-området. Smalfjordvannet, Tanaelva, Ifjordfjellet, Vestertana – og gjerne med samiske innslag.

Ishavsveien mot Berlevåg og områdene ut mot Persfjord og Hamningberg var også steder han likte å besøke. Han har også malt fra Karasjok der familien i perioder leide en hytte like ved brua. Malerier med motiver fra Sør-Varanger og steder lengre vest i Finnmark er det også flere av, blant annet fra Øksfjord. Han malte også fra Oslo og på sine turer mellom Oslo og Vadsø mens han tok utdannelsen sin.

Som så mange andre malere besøkte Sælø Lofoten, et område han senere uttrykte spesiell begeistring for. Sommeren 1959 ble det Svalbard-opphold på en måned. Å reise dit var noe han i lengre tid hadde ønsket.

Hvem kjøpte maleriene?
Når Sælø satset på å etablere seg i Finnmark som kunstmaler, så var Vadsø selvsagt det naturlige valget for ham. Han var oppvokst der og hadde mange venner og kjente i byen, ikke minst gjennom sine mange år som musiker. Og byen var jo også hovedstad i Finnmark med fylkesadministrasjon og medfølgende aktiviteter. Dette skapte nok et ekstra kundegrunnlag. I tillegg holdt han utstillinger både i Vardø og Kirkenes. Disse fikk gjerne omtale i lokalavisene.
Mange venner og kjente i Vadsø hadde et Sælø-maleri eller to på veggen. Den største privatkunden var Marie Louise (Priba) Schjetne. Hun jobbet i Telegrafverket i byen og kunne kanskje sies å være en samler. Hun hadde også nær kontakt med Kaare Espolin Johnson og solgte grafikk for ham. Flere malerier ble kjøpt av en finnmarking i Stockholm – Rønnaug (Mosse) Ottersen som hadde familiebakgrunn fra Vardø.
Ellers var både offentlige og private institusjoner kunder. Det var ikke uvanlig å gi et maleri som gave til en jubilant eller når noen sluttet etter mange år i en jobb. Og andre fikk maleri i bryllupsgave. Sæløs malerier og kullstifttegninger har hengt som utsmykning i kontorer og bygg og er også blitt gitt som gave fra entreprenør til byggherre ved overtakelse av nybygg. Og i lotterier kunne en av premiene gjerne være et Sælø-maleri, som f.eks. til inntekt for Søsterhytten i 1934 og Sanitetsforeningen/fødestuen i 1946. En fast kunde i mange år – helt fra slutten av 30-tallet – var Norges Finnemisjonsselskap, senere kalt Samemisjonen/Norges Samemisjon. Sælø illustrerte i mange år forsiden til juleutgaven av deres tidsskrift Samenes Venn.


Vadsøpresten Martin Tveter var generalsekretær i Norges Samemisjon fra 1949 til 1954, og da hans datter Ingeborg Tveter Thoresen for et par år siden laget en liste over Sælø-malerier hun kjente til, hadde hun sporet de opp i Drammen, Tønsberg, Asker, Tromsø, Grimstad, Nesodden, Oslo og Paris.
Norges Samemisjon drev også Den Samiske Folkehøyskolen i Karasjok. Til den kjøpte de bl.a. et større «veggmaleri» malt av Sælø.
Også de kongelige har fått Sælø-maleri i gave. Da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha besøkte Finnmark i 1934, var de i Vadsø. Om deres besøk i Festiviteten kan man i Finnmarken lese at «der var musikalsk underholdning og te ble servert. Kronprinsparet underholdt seg her med flere av de tilstedeværende personer. Paret blev overrakt et maleri som forestiller to lappepiker, malt av Vadsø-gutten Ivar Sælø.»
Musikeren Ivar Sælø

Musikk var Sæløs store hovedinteresse ved siden av malerkunsten. Kanskje han også kunne ha blitt profesjonell musiker. Han spilte fra tidlig alder både trekkspill, kornett og fløyte. Han var blant annet på 1930-tallet medlem av byens kjente salongorkester som bar navnet Musikkforeningen «Fremad». Orkestret ble ledet av komponisten og organisten Gottfred Pedersen.
Sælø var med i korps og han ble dirigent for Vadsø Skolemusikkorps da det ble dannet i 1963. I 1970 fikk han Norges Musikkorpsforbunds fortjenestemedalje. Han var også medlem av Finnmark Symfoniorkester – dannet i 1970 – som fløytist og senere styremedlem. Ofte akkompagnerte musikerne kor, og Sælø arrangerte musikk og skrev noter utfra de instrumentene man hadde tilgjengelig. Ved søk i Finnmarkens arkiver kan man lese at Sælø stod på programmet med fløytesolo da NRK åpnet i Vadsø 17.mai 1934, akkompagnert av Gottfred Pedersen på piano. Da fylkesmann Peder Holt ble begravet i 1963, spilte Sælø i begravelsen sammen med organisten Arthur Nedregaard. Han spilte også ved flere anledninger sammen med Rolf Skille på orgel og piano. Spesielt må også nevnes Sæløs venner og medmusikanter ved mange anledninger – Ivar Hågensen (gitar), Inge Borgen (fiolin), Ole Johnsen (kontrabass/cello) og Edvard Selvåg (fiolin).

Reisene i Finnmark
For å komme seg rundt omkring på sine reiser i Finnmark var Sælø avhengig av å ha eget kjøretøy. Allerede på 1930-tallet hadde han en Ariel motorsykkel. I en notis fra 8. januar 1938 som avisa Finnmarken den gang hentet fra Vadsø Arbeiderblad, fortelles det at «ungdommene Ivar Sælø og Gullik Iversen» var «de to første som har kjørt veien Vadsø Kirkenes pr. motorsykkel, og når man tar hensyn til at det er midtvinters må man ha rett til å kalle det litt av en prestasjon.»

Sin første bil kan det se ut som om Sælø skaffet seg helt på slutten av krigen. Muligens overtok han sin nylig avdøde svigerfars Chevrolet. Bilen ble høsten 1944 ødelagt av tyskerne da hytta i Smalfjord ble brent og neste bil var en 1939-modell Austin 10 som etter at freden kom til Norge, trolig ble hentet i Oslo. Denne hadde han helt til 1961 da han gikk til anskaffelse av en ny og romslig Bedford van som han kunne bo i når han var på sine turer – som ofte om somrene gjerne kunne være kombinerte fiske- og maleturer. I 1972 kjøpte Sælø en Volkswagen Transporter, også en bil han kunne bo i på sine reiser.


Utsmykninger
Sælø malte også noen større malerier til utsmykning i offentlige rom. Slike ble bl.a. kjøpt inn til Kirkenes sykehus, kommunehuset i Karasjok, meieriutsalgene både i Vadsø og Vardø, Vadsø Sparebank og til Vadsø Rådhus.

Avisa Finnmarken beskrev maleriet som henger i bystyresalen i Vadsø slik:
«Bildet er delt i tre avsnitt. Først ser man et utsnitt av gamle Vadsø med sine koselige små trehus, brygger, skuter, dampskip og russefartøyer på havna. Blant de gamle byborgere kan man tydelig ta ut graver Zahl som er ute og leser opp dagens kunngjøringer. I midten går den gamle by opp i flammer mens bombeflyene drar bort i ly av røyken. Det høyre feltet skildrer gjenreisingen av Vadsø, – sentrum slik vi kjenner det nå og med stillasene rundt det nye kirkebygget. Opp gjennom gatene kommer barnetoget med en av byens kjente politikonstabler i spissen. Et morsomt og godt bilde.»
Ivar Sælø døde i 1978.
I 1976 fikk han Vadsø kommunes kulturstipend «for sitt lange virke i byens musikkliv, og som kunstmaler med finnmarksnaturen som hovedmotiv i sine arbeider» – (Finnmarken 12.1.1977)
I november 1980 holdt Vadsø kunstforening en utstilling i bystyresalen i forbindelse med kulturdagene.

I 1998 ble han presentert som Varangerfestivalens festivalkunstner. Utstillingen var på Vårbrudd, der man fremdeles har tatt vare på et stort takmaleri av en himmel som ble laget da Vårbrudd ble bygget i 1949.
En litt spesiell utstilling av Sælø-malerier ble for ca. 25 år siden holdt i den norske ambassaden i Brasilia. Den daværende ambassadøren i Brasil, Liv Agnes Kerr (Esbensen), var født og oppvokst i Vadsø, og hun hadde med seg fem Sælø-malerier til Brasil som hun lagde en liten privat utstilling av.

Vadsø museum-Ruija kvenmuseum markerte i 2017 utvidelse av sin samling av Sælø-malerier. Det gjorde de med en utstilling av museets malerier av kunstmaleren. I tillegg fikk de fra Sparebank 1 Nord-Norge låne et stort panoramamaleri av Vadsø havn. I 2021 startet Evoke Film v/Sigbjørn Rønbeck og Bård Grape (Tromsø) et dokumentarfilmprosjekt rundt Sæløs liv og virke.
I Vadsø museum-Ruija kvenmuseum finnes en samling med 17 Sælø-bilder. Noen av bildene har vært i museets eie gjennom museumsanlegget Esbensengården, mens de resterende bildene har blitt gitt til museet som gaver fra både offentlige institusjoner og private eiere. Denne samlingen har vært utgangspunkt for etableringen av et Sælø-prosjekt som ledes av museets konservator Tove Kristiansen. Museet arbeider blant annet med en forskningsartikkel og katalog om Ivar Sæløs kunstnerskap. Artikkelen er en del av forskningsnettverket Dutkan Davvin, som er et nettverk for museumsforskning i Troms og Finnmark. I tilknytning til dette har museet påbegynt et dokumentasjonsarbeid som kartlegger Ivar Sæløs bilder som nå fins spredt over Norge og i utlandet. Dette skal ende i en katalog som også vil inneholde artikler om hans liv og virke. Prosjektet er planlagt å ende med en vandreutstilling til kommuner i Finnmark.
I 2023 ble Kvenfolkets dag markert av Nasjonalmuseet med et Sælø-maleri innkjøpt i 2020.
På Nasjonalmuseets Facebook-side skrev de:
«Vi markerer Kvenfolkets dag med eit verk av Ivar Sælø (1907–1978). Han levde med kvensk, norsk og samisk kultur side om side, og fleire av motiva hans uttrykker dette. Vidda, fjell, vatn og dei som oppheldt seg der blir skildra med klare fargar.Sælø studerte ved Kunst- og håndverksskolen og Kunstakademiet i Oslo. Han hadde kvenske røter, og etter utdanninga flytta han tilbake til Vadsø, der han vart fødd og hadde vakse opp. Han måla landskapsmotiv frå Finnmark gjennom heile livet, og framstilte naturen og kulturane som omgav han. Innkjøpet av Ivar Sæløs måleri «Klesvask ved lavvoen» er eit viktig bidrag til museets samling av verk frå Nordkalotten.»
Kvenfolkets dag 2023 ble også markert med et foredrag om Ivar Sælø på Grenselandsmuseet i Kirkenes av konservator Tove Kristiansen ved Vadsø museum-Ruija kvenmuseum.

Teksten sto første gang på trykk i Varanger årbok 2023, utgitt av Sør-Varanger historielag, Vadsø historielag og Vardøhus museumshistorieforening. Takk til redaksjonen i årboka, redaktør Trygg Jakola og først og fremst forfatter Jan Erik Sælø for tillatelse til å publisere teksten i Lokalhistorisk Magasin.
Om forfatteren:
Jan Erik Sælø er sønn av kunstmaler Ivar Sælø, han er født i 1951 og oppvokst i Vadsø. Han flyttet i 1974 til Oslo og tok ingeniørutdannelse i elektronikk med bakgrunn i sin interesse for musikk. Ansatt i NRK 1982-2021 da han ble pensjonist. I NRK har han jobbet mye med musikk og har blan annet vært redigerer samt postproducer for Beat for beat i flere sesonger. Bosatt på Fjellstrand, Nesodden siden 1991.
Les mer:
Vadsø museum – Ruija kvenmuseum- https://www.varangermuseum.no/om-varanger-museum/avdelinger/vadso-museum/
Evoke Film AS utvikler en dokumentarfilm om den kvenske kunstmaleren Ivar Sælø (1907- 1978): https://www.evokefilm.org/about-1
Om Sælø-prosjektet ved museet i Vadsø: https://www.varangermuseum.no/prosjekter/ivar-saelo/
