Tekst: Are Sæterbakken Kvikstadhagen, Rådgiver,Nasjonaljubileet 2030, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, en del av Museene Arven.
Foto: Hellig Olav fra Tyldal, Nationalmuseet, Danmark
Det er sagt at Olav «digre» Haraldsson var så stor at da han hvilte på en stein i Synstnes, i Lom, satte rumpen hans avtrykk i steinen. Den dag i dag kan vi visstnok se avtrykket etter Olavs rumpe i steinen i Gudbrandsdalen. På Færøyene står det en kirke fra 1200-tallet dedikert til Olav. Ved Valldal i Møre og Romsdal skal Olav ha sloss mot en sjøorm. Olav skal ha kastet sjøormen så hard opp i fjellveggen med ei åre at det er et synlig merke etter den den dag i dag. På Nasjonalmuseet i Danmark står en av de viktigste middelalderstatuene av Olav «Hellig Olav fra Tyldal, en skulptur i tre som har stått i både Tylldalen kirke og Nidaros domkirke. Slike sagn, myter og spor etter Olav finner vi over hele Norge, og resten av verden. De er en del av den tusenårige arven etter Olav – olavsarven. I årene frem mot 2030 ønsker Nasjonaljubileet 2030 å samle alle materielle og immaterielle spor etter Olav i en database, Den digitale olavskilden.
Nasjonaljubileet 2030
I 2030 er det tusen år siden en at de mest symboltunge hendelsene i norsk historie fant sted. 29 juli 1030 falt Olav Haraldsson i slaget på Stiklestad. Slaget ble en milepæl i to avgjørende prosesser for fremveksten av Norge: riksdannelsen og kristningen. Dette er det historiske utgangspunktet for Nasjonaljubileet 2030. I tillegg bygger jubileet på forståelsen av 1030 som et år som symbolsk vever sammen ulike historier om Norges tilblivelse som både strekker seg lenger bakover og helt frem til vår egen tid. Kjernen i jubileet er riksdannelse, kristning og samspillet mellom de to. Olavsarvens mangfoldige, tusenårige avtrykk utgjør samtidig et vindu inn i temaer som lovgivning, folketro, kultur, migrasjon, tilhørighet, samene som Norges urfolk, forholdet mellom majoritet og minoritet, religion og livssyn, historiebruk og mye mer.
2030 er derfor en unik anledning til å både bli bedre kjent med betydningen av Olav og hendelsene i 1030, og til å rette søkelys mot de mange ulike fortellingene som utgjør historien om hvordan Norge har blitt skapt. I tillegg til jubileumsåret 2030, er det også en pågående jubileumsstafett , hvor hvert år fra 2021 frem mot jubileumsåret har sin egen tema. Denne jubileumsstafetten har som mål å være både inkluderende og samtidsrelevant. Videre gir jubileumsstafetten oss mulighet til å ytterligere utforske ulike felt omkring olavsarven.
I de nesten tusen årene som har gått siden slaget, har arven fra Olav Haraldsson/Olav den hellige gjennomgått en omfattende utvikling. Historiene og fortellingene som eksisterer,og har blitt skapt siden den gang, kaller vi i dag for olavsarven. Denne arven er alle spor, materielle så vel som immaterielle, som har tilknytning til Olav Haraldsson, samt sporenes virkning på mennesker og samfunn. Sporene kan vi finne igjen i myter og sagn, litterære verk, kunst og kultur, bygninger, symboler og i et mangfold andre plasser i samfunnet og våre omgivelser
Den digitale olavskilden
Som en del av Nasjonaljubileet 2030, er det blitt satt i gang et arbeid med å samle inn alle spor etter Olav. Disse sporene skal samles inn i en digital database, der det vil være mulig å søke opp og hente ut informasjonen. Denne nettsida har fått navnet Den digitale olavskilden, og er et pågående arbeid fra mot 2030. Nettsiden er i dag tilgjengelig og har flere hundre registreringer, men er fortsatt i en prøvefase. Brukerfunksjoner er ennå ikke optimalisert, og nettsiden kan derfor på mange måter virke uferdig. Innsamlingsarbeidet har likevel startet, og nå ønsker vi å øke omfanget av registreringer av spor etter Olav.
Nasjonaljubileet 2030 har som målsetning å være et nasjonalt jubileum, hvor historier fra hele landet skal løftes frem. Dette skal også fremheves i Den digitale olavskilden. Som konge og en sentral historisk skikkelse i både riksdannelsen og innføringen av kristendommen, hadde Olav en omfattende reisevirksomhet i Norge. På bakgrunn av dette er sporene etter Olav spredd ut over store deler av landet. Dette gjør at det er behov for et omfattende innsamlingsarbeid for å kunne samle inn olavssporene. Det finnes i dag ingen tydelig, helhetlig og komplett oversikt over sporene etter Olav. Mengden med spor er omfattende, og det er derfor ikke mulig at en enkeltgruppe kan samle inn samtlige spor. Vi trenger derfor hjelp fra personer og foreninger rundt omkring i Norge til å bidra med innsamlingsarbeidet. Lokale historielag har en unik kunnskap omkring lokale og regionale forhold, og er dermed et utmerket utgangspunkt for å øke omfanget av innsamlede olavsspor til databasen. Mange historier er lite kjent eller ikke nedskrevet, og er derfor ikke mulig å finne fram til uten lokalhistorisk kunnskap.
Historiene om Olav fra ulike steder kan fortelle oss både om lokale forhold, om den historiske skikkelsen Olav Haraldsson og om virkningshistorien knyttet til Olav som helgenkonge. Kartvisningen i Den digitale olavskilden viser at historier fra ulike steder ligner på hverandre og har vandret over store områder. Dette vil igjen styrke det nasjonale aspektet omkring Nasjonaljubileet. Sporene etter Olav skal registreres med sin geografiske tilhørighet, og vil inkludere en egen kartfunksjon. På denne måten kan man enkelt finne olavsspor i sitt lokalmiljø. Videre har Den digitale olavskilden som mål å ha et bredt brukergrunnlag. Databasen skal være en inkluderende og samtidsrelevant arena, hvor alle fra skoleelever til akademikere, studenter, reise- og næringsliv, media og andre interesserte skal være en del av målgruppen.
Den digitale olavskilden er interessert i å registrere spor etter Olav uavhengig av om historiene har forskningsfaglige eller arkeologiske «bevis». De må imidlertid ha henvisning til en kilde. Databasen skal samle inn, registrere og publiserer spor etter Olav. Olavssporene som allerede er registret og publisert i databasen består av et stort mangfold. Det inkluderer mindre spor, deriblant plantevekster, små kunstgjenstander og gatenavn, til større og mer omfattende spor, som blant annet Nidaros domkirke. Sporene er både materielle og immaterielle, og inkluderer derfor fysiske spor, så vel som myter, skikker og andre kulturelle uttrykk. Det er flere forskjellige måter å sende inn spor hvis det er ønskelig. Den digitale olavskilden har en egen nettside. Nettsiden har også en innsendingsportal, hvor det er mulig å sende inn spor, deriblant informasjon, fotografi, stedskoordinater og referanser. Det er også mulig å kontakte ansatte i Nasjonaljubileet 2030 direkte. Kontaktinformasjonen kan man finne på Nasjonaljubileets nettsider.
Vi ønsker at Den digitale olavskilden skal speile hele Norge, og vi inviterer derfor alle historielag til å delta i dugnaden. Dette kan bidra til å øke omfanget av kunnskap vi har om Olav. Videre kan innsamlingsarbeidet løfte frem mindre kjente olavsspor fra ulike steder rundt omkring i Norge, og vise frem det nasjonale aspektet ved olavsarven. Ved å samle inn, registrere og publiserer spor etter Olav kan Den digitale olavskilden bidra til å øke interessen og kunnskapen omkring en sentral skikkelse i norsk historie. Videre kan vi også se hvordan olavsarven har blitt formet, skapt og utviklet gjennom nesten 1000 år.
.
