Historiker, podkaster, historielagsmann og lokalpolikter. Historieinteressen fyller dagene og de mange rollene Oskar Aanmoen i Kongsvinger sjonglerer i sin hverdag.

Av Terje Grytbakk Wold

Oskar Aanmoen er til daglig stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo, og bosatt i Kongsvinger. Her har han kjøpt en 120 år gammel Sveitservila i byens sentrum. Han er involvert i historielagsarbeid som styremedlem i Kongsvinger-Vinger historielag. 29-åringen står også bak den populære podkasten Historisk podkast Glåmdalen, som han driver sammen med journalist i Glåmdalen, Anita Krok. Vi fikk en prat med Oskar for å høre om hans interesser innenfor historiefaget, lokalhistoriearbeid, og kunsten bak å lage en god historiepodkast.

Avduking av skilt ved Olavskilden i Hof under 1000-års jubileet i 2022, tekst og illustrasjoner av O. Aanmoen, Reist av Hof historielag. Foto: Runar Olsen.

Ung slektsforsker

Aanmoen er vokst opp i Lørenskog, i en historieinteressert familie der ferieturer som oftest inneholdt besøk til museer, gamle kirker og ruiner. Denne historieinteressen forfulgte Oskar i sitt studievalg, med historiestudier. Studietiden tilbrakte han i hovedstaden. der han tok en bachelorgrad og siden en mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo. Deretter fulgte doktorgradsstudier ved samme universitet.

Som 17-åring utga Oskar sin families slektshistorie fra Solør-regionen i Hedmark. Arbeidet med å granske Hof-slekten fra Åsnes kommune, ledet han i kontakt med historielaget i området. Han ble invitert til å holde foredrag, og fikk publisert flere artikler i årbøker til historielag i regionen. Av dette arbeidet som tenåring lærte han også viktige sider ved det historiefaglige håndverket. Oskar beskriver hvordan han fikk innsikt i verdien av folketellinger og bygdebøker når man skal lete bakover i historien lengre enn det eldre slektninger kan erindre eller gjenfortelle til neste generasjoner.

– Det virkelig morsomme var å finne ut så mye som verken jeg eller andre slektninger visste om slekten. Det var det som var drivstoffet til å fortsette med slektshistorie, og slik ble slektshistorien min vei inn i den mer akademiske grenen av historien litt senere i voksenlivet.

Siden har den driftige historikeren vært en særdeles aktiv forfatter og foredragsholder om en rekke lokalhistoriske tema, og mer akademiske historiearbeider. I dag oppgir Aanmoen å ha en sterk tilknytning til historielagsbevegelsen. Han sitter i styret i Kongsvinger-Vinger historielag, og har også bidratt som redaktør i årboken til Hof historielag i 2023.

Utdeling av diplom for mottatte gavemidler til Kongsvinger-Vinger historielag fra Sparebankstiftelsen Hedmark. Foto: Uno Arnesen.

Krigshistorie og norske landssvikere i tidlig moderne tid

Studietiden ved Universitetet i Oslo beskriver han som preget av et godt studiemiljø, med dyktige veiledere blant de vitenskapelig ansatte. Ved UiO oppfordret de studentene til å publisere egne tekster. Der ble han også oppmuntret til å forske på tema man selv hadde interesse for, forteller Oskar. I løpet av studietiden fant han ut at hans interessefelt i historiefaget dreiet mot eldre krigshistorie, og fremfor alt rettshistorie. Denne interessen vokste etter at han har studert kilder innenfor rettshistoriefaget fra 1700- og 1800-tallet som hadde vært lite anvendt i tidigere forskning.

–Jeg ville løfte fram denne delen av norsk historie, og motbevise de som måtte oppfatte dette som kjedelig eller tørt. Jeg fant ut at her var det så mye spennende å ta av at jeg nesten så på det som en plikt å løfte fram denne delen av historiefaget.

I sin bacheloroppgave skrev han om plikter og skatter mot allmuen under den store nordiske krig (1700-1721). I forbindelse med dette arbeidet kom han over noen små artikler om landssvik før år 1900.

–For mange er landssvik noe vi gjerne forbinder med Andre verdenskrig, men landssvik har en mye lengre og bredere historie i Norge enn dét. Da jeg undersøkte dette temaet fant jeg ikke ut like mye som jeg ønsket å vite. Derfor konkluderte jeg med at landssvik som et historisk fenomen fortjente å bli belyst gjennom noe annet enn kun den siste verdenskrigen.

Under arbeidet med bacheloroppgaven oppdaget Oskar at det forelå nok materiale i Riksarkivet om landssvik-tematikk til å fylle en mastergrad i historie. Han bestemte seg derfor for å skrive masteroppgave om landssvik i Norge under krigen med Sverige 1809-09.  Underveis i arbeidet kom de personlige skjebnene til landssvikerne under krigen tydelig fram for ham gjennom kildene.

Oskar understreker hvordan historikere generelt, og særlig de som arbeider med sensitive tema landssvikere må sette seg inn i personlige skjebner og de dilemma disse personene sto overfor da de valgte å begå landssvik. Den historiske empatien i møte med fortidens landssvikere ble derfor en viktig del av arbeidet.

– For meg har det å kunne gi et detaljert innblikk i livet til mennesker som levde for over 200 år siden tilført en personlig dimensjon ved norsk rettshistorie som jeg mener absolutt er verdifull. Disse menneskene hadde en helt unik og personlig historie, og de hadde også sine tragedier, kamper og problemer.

Oskar overleverer sin bok om Karl Johans kroningsreise til Kongen og Dronningen av Sverige på Ørebro slott i 2018.

Sivil-militære forhold i Norge under den store nordiske krig

De rettshistoriske perspektivene og kildeundersøkelsene har han tatt videre inn i sitt pågående doktorgradsprosjekt ved universitetet i Oslo. I sitt prosjekt undersøker han forholdet mellom det sivile og militære samfunnet i Norge under krigsperioden 1700 til 1721. Dette undersøker han i lys av alle skatter, plikter og påbud som ble påtvunget sivilbefolkningen i Norge, primært på Østlandet.

Historielagenes kilder til kunnskap

På spørsmål om historielagenes forhold til forskningsmiljøene i Norge ved universiteter og høgskoler, påpeker Aanmoen at det finnes veldig mye kunnskap i dette miljøet som det akademiske fagmiljø kan ha stor nytte av, det har han selv erfart.

–Jeg har i min bachelor-, master- og min pågående doktorgrad undersøkt veldig mye lokale forhold primært på Østlandet. Kildematerialet som lokalhistorielaget besitter, har vært veldig viktig i den forbindelsen.

Kongehusreporter

I 2016 begynte Oskar Aanmoen i en journaliststilling i det britiske nettmagasinet Royal Central. I stillingen fikk han anledning til å jobbe med sin interesse for europeiske kongehus ved siden av studiene. Interessen for kongehus og kongelige familier beskriver han som en glidende overgang fra hans primære interesse i militærhistorie. Som journalist har han i hovedsak fulgt den norske svenske og danske kongefamilien tett, i tillegg til å rapportere sporadisk om de familiene på Balkan som ikke lenger offisielt regjerer. Dette har hovedsakelig vært den serbiske og rumenske kongefamilien. Aanmoen forteller at har nå blitt personlig kjent med disse og har gjennom utviklet et vennskap med dem. I sum har han skrevet over 2000 artikler, publisert på nett for Royal Central.

Oskar Aanmoen sammen med Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen av Serbia i februar 2023. Foto: Privat.

Ville til villa i Vinger
Etter å ha tilbrakt to av korona-årene innendørs i en leilighet i sentrum av Oslo, valgte Oskar i å flytte ut av storbyen 2022. Han satte kursen til Glåmdalen. Der kjøpte han sveitservillaen Braatengården i Kongsvinger sentrum. Huset ble reist i 1903 av skogbestyrer Amund Braaten. Det ligger i Midtbyen, et område i Kongsvinger mellom den historiske gamlebyen og det mer moderne sentrum av Kongsvinger by. For en historiker med sans for eldre arkitektur omtaler Aanmoen sitt hjem som ideelt plassert. Her bor han i et strøk preget av flere andre historiske sveitservillaer. Hans nærmeste naboen er gamle Kongsvinger fengsel, et bygg som stod ferdig på 1860-tallet. Siden innflyttingen har Oskar Aanmoen brukt tid og penger på å restaurere huset i historisk stil.

-Jeg har forsøkt å bringe så mye av den historiske sjarmen fra tidlig 1900-tallet i husets interiør, og forsøker å gjenskape utseende fra huset ble oppført i 1903. Nå ser jeg jeg veldig fram til å kunne bo her så lenge som mulig!

Historisk podkast Glåmdalen

Da Oskar flyttet til Kongsvinger i 2022 fikk han mulighet for til å lage en historiepodkast. Journalist i Glåmdalen, Anita Krok presenterte ham for ideen om å lage en podkast sammen, produsert av avisa Glåmdalen, med lokalhistorisk tematikk. I forberedelsene til podkasten satte Krok og Aanmoen seg ned sammen, og lagde en oversikt over de mest spennende temaene i regionens historie. De laget først en prøveepisode. Denne syntes redaksjonen i avisa syntes var så god at det valgte å gå videre med prosjektet. Dermed var Historisk podkast- Glåmdalen født.

Per mai 2024 har duoen laget 56 episoder av podkasten, og høsten 2023 mottok podkasterne nominasjon i Amedia-konsernet for årets podkast. Podkasten har fått gode lyttertall og tilbakemeldinger fra publikum. Aanmoen ser for seg at podkastserien vil fortsette i lang tid fremover. På spørsmål om hva som skal til for å lykkes med en lokalhistorisk podkast fremhever Aanmoen god formidlingsevne og gode historier:

– Først og fremst er det to ting som er helt essensielt for å lykkes med en god historiepodkast. Det viktigste er å ha spennende og interessante historier, og så må man kunne fortelle de på en lett forståelig måte. Man må kjenne sitt publikum: 99% av de som lytter har ingen akademisk erfaring med historiefaget, så man må forklare historien på en måte som lytteren kan ha glede av og ta lærdom den uten at det kreves enorme forkunnskaper.

Lokalpolitisk engasjement

Høsten 2023 ble Oskar Aanmoen valg inn som kommunestyrerepresentant i Kongsvinger for Høyre. På spørsmål om hvilke politiske hjertesaker han har innenfor kulturvern som du ønsker å forfølge i kommunestyret, oppgir Aanmoen at kulturvernpolitikken er en av hovedårsakene til at han har valgt å engasjere seg politisk etter å ha bodd såpass kort tid i Kongsvinger.

-Dessverre har man de siste tiårene i Kongsvinger revet veldig mye av stor antikvarisk verdi, så sent som i 2023 ble det historiske pakkhuset ved Kongsvinger stasjon revet, til stor protest fra både meg, historielaget og andre sentrale kulturvernere. Så dette var absolutt med på å få meg engasjert i politikken.

Blant Oskars øvrige politiske hjertesaker er fjerning av eiendomsskatt, og videre utvikling av Kongsvinger sentrum, samt å kunne bruke Gamlebyen og festningen i byen mer aktivt mot turisme.

–Men historikere må også innse at bevaring og utvikling må gå hånd i hånd, vi kan ikke verne absolutt alt. Det er helt essensielt at vi verner og tar vare på det som virkelig har stor betydning, så kan vi få en mye bedre balanse mellom vern og utvikling. Det er noe av dette jeg håper å kunne ta med meg inn i kommunestyret, et faglig syn på historie, kulturvern og antikvariske verdier som det nok har vært skrikende mangel på blant Kongsvingers folkevalgte de siste tiårene.

Selfie med Erna Solberg under valgkampen 2023. Foto: privat

Stor aktivitet i Kongsvinger-Vinger historielag

I mellom doktorgradsarbeid, bokprosjekter på siden og oppussing av hus finner også Oskar tid til historielagsarbeid. Han er styremedlem i Kongsvinger-Vinger historielag.

– I Kongsvinger kommune er det hele fem historielag, alle er nokså aktive og jeg synes det er eksepsjonelt at det er plass og mulighet til å ha så mange aktive lag i en forholdsvis liten kommune som det Kongsvinger er med sine 18.000 innbyggere. Det sier noe om folks historie og tilhørigheten til den.

I 2024 legger historielaget i Kongsvinger og gamle Vinger vekt på to egne jubileer, det er da 45 år siden laget ble etablert, og 10 år siden laget begynte å gi ut et eget medlemsblad.

-Vi har en kontinuitet i vårt arbeid, vi har faste dager hver måned både for slektshistorie og formiddagstreff med litt lettere historieformidling. Vårt flaggskip, om jeg kan kalle det det, er siste torsdag i hver måned, da har vi et større historisk foredrag på biblioteket. Disse møtene er som regel veldig godt besøkte og i våres så slo vi rekord med 130 som møtte opp for å høre om de som har blitt henrettet her i vår region.

Blå skilt i Kongsvinger
Aanmoen er også leder for Kongsvinger-Vinger historielag sitt blått skilt- prosjekt. Laget setter opp de gjenkjennelige koboltblå skilt på historiske bygninger og over viktige personer og begivenheter. Så langt har dette prosjektet har endt i en produksjon på totalt 14 skilt, siste avduking fant sted på Øvrebyen videregående skole i juni 2024, der Aanmoen var til stede og holdt et foredrag i anledning avdukingen.

-Vi håper å fortsette med dette og dette har høstet store historieentusiasme i befolkningen. Jeg kaller det oppsøkende historieformidling og det tror jeg vel så viktig som historieformidlingen folks frivillig søker seg til.

Avduking av Blått skilt til Samlagsgården i Kongsvinger våren 2023 med Kongsvinger Historielag. Foto: Geir Manshaus.

Fremtidige bokprosjekter

På spørsmål om hva slags bokprosjekter han har fore i tiden fremover, oppgir Oskar Aanmoen at han arbeider med flere bokprosjekter på en gang, i tillegg til doktorgraden.

Vinteren 2024 utga han «Louise – en dronning i skyggen av konger»  en biografi om dronning Louise av Danmark, bedre kjent som Kong Haakon VII mor. Boka beskriver han selv som en fascinerende historie om en dronning som kom i skyggen av kongene som sto rundt henne.I tillegg har Aanmoen et  bokprosjekt om sine slektninger i USA som kjempet i den amerikanske borgerkrigen , som han håper å få klart til jubileet i 2025.

Den produktive forfatteren røper samtidig at han har flere ideer til framtidige bokprosjekter.

–             Jeg har noen gode ideer på lur til fremtidige prosjekter, men jeg tør ikke love noe enda, men flere bøker det blir det i hvert fall. Ikke minst er jeg også veldig glad i å skrive artikler så det er også noe jeg kommer til å fortsette med utover.

Oskar Aanmoen

• Alder: 29
• Bosted: Kongsvinger
• Stilling og verv: Stipendiat i historie, historiker, forfatter og styremedlem i Kongsvinger-Vinger historielag
• Bøker
• Louise – en dronning i skyggen av konger (2024)
• Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid (2022)
• Karl XV: Den glemte monark (2020)
• Napoleons norske forrædere (2019)
• Karl Johans kroningsreise – unionskongens ferd gjennom Norge høsten 1818 Kolofon Forlag AS (2018)
• Podkast
• Historisk podkast Glåmdalen, med journalist Anita Krok.
• Historisk podkast i Spotify: https://open.spotify.com/show/0IJhEPZjOMdlaZjSqOwk9i
• Historisk podkast hos Apple Podkast https://podcasts.apple.com/no/podcast/historisk-podkast/id1670570684